Booppgjør etter samboerforhold

Ved opphør av ekteskapet vil reglene i ekteskapsloven regulere forholdet, mens ingen av disse kommer til anvendelse når det er tale om et samboerforhold som bryter sammen. Vi har sett mange tilfeller der partene går fra hverandre etter mange år og hvor den ene parten ikke får noe med seg videre, men må begynne helt på bar bakke. Dette kan også forekomme blant gifte, men det er relativt sjelden.

Samboeravtale

For de samboende er det derfor viktig at det lages avtaler for hvordan boet skal deles hvis det går galt, man bør lage en samlivsavtale som sier noe om hvilke gjenstander den enkelte har tatt med seg inn i samlivet og hvilke eierandeler man har i de øvrige gjenstandene. I tillegg bør det sies noen om hvordan gjelden og andre felles utgifter skal betales. Opprettelse av en samlivsavtale vil derfor være en god investering.

Dersom en ikke har laget en slik avtale vil en stå ovenfor store bevis problemer ved en senere fordeling, noe som vil kunne lede til at det blir rettssak om delingen.

Domstolene har behandlet flere tilfeller det en samboer blir tilkjent vederlag eller eiendomsrett i den annens bolig.

I disse sakene har det vært spesielle forhold som gjør at retten har kommet til en slik løsning i strid med det vanlige utgangspunkt, nemlig at partene eier og disponerer over det de selv kjøper og har brakt med seg inn i samlivet.

Eierskap i en annens verdier

Eierskap i den annens verdier kan oppstå som følge av at det er blitt en sammenblanding av økonomien. En slik sak var oppe for domstolene i 1984. Etter at et tre års samboerforhold var tilendebrakt ble det tvist om eiendomsretten til en bolig. Partene hadde først bodd i kvinnens hus før de flyttet inn i en enebolig som var bygd på en tomt som dels var utskilt fra boligeiendom tilhørende mannens far og dels fra en naboeiendom. Boligen var sammenbygd med farens enebolig.

Høyesterett uttalte i denne sak at etablering av et samlivsforhold ikke medfører at det partene da eier eller senere erverver, blir sameie mellom dem. Utgangspunktet er at hver fortsatt eier sitt. Skal det oppstå sameie, må det foreligge avtale eller et annet rettsstiftende moment. Grunnlag for sameie kan ved siden av avtale eksempelvis være at partenes økonomi har vært så sammenfiltret at det ikke lar seg gjøre å fastslå hvem som eier hva, eller at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap.

Kvinnen ble i dette tilfelle ikke noen eierposisjon i boligen, men ble ansett å være sameier i innbo og løsøre etter en konkret vurdering.

Dommen viser at det finnes andre grunnlag enn samlivsavtale som kan legges til grunn i en delingssituasjon, hvorvidt disse fører frem vil kunne bero på samlivets varighet og hvor sammenblandet økonomien har vært, trolig vil det også kunne legges vekt på arbeids som den ene har gjort i det felles hjem.

Dom fra Høyesterett

I en ny dom i Høyesterett ble en kvinne tilkjent et vederlagkrav i samboerens dødsbo for den tid hun hadde pleiet ham kontinuerlig i en 5 års periode. Høyesterett bygde på avgjørelsen fra 1984 og tok utgangspunkt i at det ved oppløsning av samboforhold må være rom for vederlagskrav basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger.

Domstolen uttalte at det må det kreves at samboers innsats har tilført den annen samboer en økonomisk fordel før det kan bli tale om et vederlag eller erstatning. Den økonomiske fordel vil det normalt være naturlig å se som en berikelse eller en besparelse. Hvor stor denne fordelen skal anses å være beror imidlertid beror i tillegg på en skjønnsmessig rimelighetsvurdering. Kvinnen ble tilkjent kr 400.000, ca 40% av boet.

På bakgrunn av denne avgjørelsen antas det at det vil være lettere å nå frem med krav om deling av eiendeler som tilhører den andre samboeren.

Arv med særkullsbarn

I en familie (samboende) med særkullsbarn på hver side samt et felles barn vil arven til avdøde fordeles slik at felles barn og særkullsbarn til avdøde arver en halv del hver av avdødes eiendeler.

Dersom avdøde var gift vil de arve 3/8 hver, hvis en forutsetter at avdødes ektefelle skal ha sin arv. Gjenlevende særkullsbarn vil ikke arve noen ting fra avdøde.

Testament – lovens frie tredjedel

Dersom en skal forandre utgangspunktet i loven må det opprettes testament.
Hvordan dette gjøres har vi kort omhandlet i tidligere utgave av Norsk Familieøkonomi.
I et testament kan foreldrene avtale at den fri tredjedelen skal tilfalle felles barn slik at denne skal tilgodesees med en større del en avdødes særkullsbarn.
Det er imidlertid vanskelig å begrense særkullsbarns arverett ytterligere.
Dersom et slikt testament opprettes vil felles barn få den frie tredjedelen ekstra til fordeling.
Det er derfor å anbefale å opprette et slik testament dersom en vil sikre felles barn på bekostning av særkullsbarn.
Som regel vil det være å anbefale å opprette et såkalt gjensidig testament.
Det er selvfølgelig også mulighet til å til gode se sitt særkullsbarn på bekostning av felles barn.

Privat dødsboskifte

Usikker på hvordan du går frem ved privat dødsboskifte? 

 

2 Alternative skifteoppgjør

Skifteloven gir i dag anvisning på 2 alternative skifteoppgjør. Det kan enten foretas et privat skifte eller et offentlig skifte.
Privat skifte innebærer at arvingene selv ordner alt etter avdøde.
Dette er ikke alltid enkelt og mange vil ha behov for kyndig bistand ved flere spørsmål.
Ofte ser en at avdøde i testament har oppnevnt en advokat som testamentfullbyrder slik at denne advokaten skal orde opp i alt han etterlater seg.
På denne måte kan man i testament redusere mulige tvister etter seg.
Dette er regulert i skifteloven § 87 a, og her fremgår at testamentfullbyrderen skal være en fullmektig.
Det vil være smart å oppnevne en advokat som testamentfullbyrder i testament idet dette kan redusere en del unødig strid mellom arvingene.

Ved et privat skifte kan arvingene alltid la seg bistå av en advokat til å forestå hele oppgjøret.
Med mindre annet klart er avtalt antas at en slik skiftefullmakt omfatter hele skifteoppgjøret.
I praksis vil nettopp dette som regel være den beste løsningen.
For å sette i gang et privat skifte må en eller flere av arvingene erklære overfor skifteretten at de vil overta avdødes gjeld.
Er arvingene her usikre kan det utstedes et såkalt preklusivt proklama.

Advokaten kan bistå med å få utstedt slikt proklama. Etter at 6 ukers fristen her er ute, vil en vite mer om avdødes gjeldsposter, for deretter å ta stilling til om en vil påta seg ansvaret for avdødes gjeld.

Offentlig skifte

Ved offentlig skifte er det skifteretten som deler boet.
Dette gjøres oftest ved at skifteretten setter ut oppdraget til en advokat etter skifteloven § 91 som deretter forestår dette som bobestyrer for skifteretten og avslutter arbeidet med å lage et forslag til slutning og utlodning.
Forslaget sendes arvingene og inntas eventuelt i en utlodningskjennelse fra skifteretten.
Det blir videre gjerne avholdt skiftesamlinger og er arvingene uenige seg i mellom må det reises skiftetvister for skifteretten.
Skifteretten selv avsier åpningskjennelse, pådømmer rettstvister, fører tilsyn med bobestyrer og avsier slutningskjennelse.
Advokaten sender regning for sitt arbeid til skifteretten som trekker denne ifra i boet.
I tillegg må det betales gebyr på 25 ganger rettsgebyret, samt utgifter til registrering og verdsettelse av aktivaene til skifteretten.
Taper boet i skiftetvister må også boet reduseres med saksomkostningene ved tvistene, hvilket kan bli store beløp.
I tillegg kommer utgifter til regnskapsfører og revisor.
Et offentlig skifte tar som regel lang tid (ofte mange år) og blir dyrt.

Klar for et generasjonsskifte?

Ved et generasjonsskifte er det flere kompliserte lover og regler å følge. Er du usikker på hvordan du skal gå frem?

Skal du gi bort eller selge til dine barn?

Ekteparet Hansen flytter til byen. De har begge passert 60 år, og ønsker å reise mer og bo mindre. De skal kjøpe leilighet i byen. Villaen i Byåsen vil de overføre til sønnen Arvid, som med sin familie har behov for større plass. Eiendommen er verdt 2 500 000. Mye av verdien ønsker ekteparet å gi i gave til Arvid. Arvid får overta boligen mot å betale 1 500 000 kroner. Altså får han 1 000 000 i gave. Overdragelsen fra foreldrene til Arvid er med andre ord ”gavesalg”.

Gavesalg:

Ekteparet Hansen ønsker at ”gavesalget” skal gå riktig for seg:

  • Avtale om overførsel bør gjøres skriftlig
  • Enkel kontrakt er tilstrekkelig
  • Avhendingsloven regulerer forholdet mellom selger og kjøper, også innen familien.

Gi bort eiendommen uten å selge:

  • Et muntlig løfte kan være nok, men et ”gavebrev” anbefales
  • Dokumenterer overdragelsen ovenfor skattemyndighetene
  • Innhold; navn på giver(e) og mottager(e), hva man gir, dato og signatur.

Gjeldsbrev:

Dersom Arvid skal betale for eiendommen, kan han gjøre dette på flere måter.

  • Oppsparte midler, banklån eller lån av penger hos egne foreldre – mor og far er banken.
  • Lån hos egne foreldre
  • Lag gjeldsbrev som låneforhold ellers
  • Gjeldsforholdet må være reelt, avdrag og renter må betales – hvis ikke blir ”gjelden” ansett som gave.

Skjøte:

Salg eller gave må tinglyses for at overdragelsen skal få virkning for utenforstående som banker eller andre kjøpere

  • Kreditorvern
  • Skjøte må fylles ut
  • Opplysninger i skjøte er grunnlag for beregning av dok. avg.

Konsesjon:

Egenerklæring om konsesjonsfrihet:

  • Hovedreglen er at man må ha tillatelse – konsesjon for kjøp av all eiendom i Norge
  • Heldigvis finnes det noen unntak.
  • Overdragelse til barn, som får overført eiendommen fra sine foreldre.
  • Må likevel erklære på et eget skjema at overdragelsen ikke trenger konsesjon
  • Merk; bekreftelse fra kommunen ikke nødvendig ved overdragelse mellom foreldre og barn.

Hvorfor skal man bruke et advokatfirma til å sette opp et testamente?

Det er ikke noe i loven som sier at man må bruke advokat når man skriver testamenter, men det er også mange testamenter som blir satt til side som ugyldige fordi man har bommet på noen formregler.

I tillegg til at advokaten passer på at det blir gyldig sørger våre advokater også for andre fordeler for deg.

  • Du får råd og veiledning i et personlig møte med en advokat som kan dette. Dette er inkludert i vår fastpris for testamenter. Oppstår spesielle spørsmål undersøker vi også dette gjerne for deg, men det honorerer på vanlig timesbasis. Enkelte testamenter kan være svært omfattende. Enkelte ønsker f.eks. at arven skal gå til en stiftelse i utlandet, som må opprettes, og deretter tilgodese bestemte arvinger i Norge slik at reglene i den norske arveloven kan omgås. Andre ønsker at testamentet skal inneholde klausuler som innebærer at arvingens kreditorer ikke kan ta utlegg i gjenstanden, noe som er praktisk hvis man har barn som er umodne eller narkomane. Noen ønsker at arven skal utbetales først når arvingen er 30 år eller at den skal utbetaler litt etter litt som en livrente. Det kan også tenkes at man ønsker å utforme testamentet slik at man får minst mulig arveavgift å betale. Når det gjelder innholdet av testamentet er det også mange spørsmål i tilknytning til eventuelle særkullsbarn.
  • Hvis testamentet settes opp hos oss passer advokaten på at alle formelle krav er oppfylt. Testamentet skal dermed være gyldig. Våre advokater foretar en egen kontroll for å sjekke at testamentet er gyldig i henhold til arvelovens regler og satt opp i henhold til arvelovens formkrav. Også dette er inkludert i vår standardpris for testamenter.
  • Ofte avtales det et nytt møte hos oss for signering av testamente, såfremt dette ikke ønskes utført på annet sted. Også dette møtet er dekket i vår standardpris på testamenter. Vårt kontor vil da sørge for at testamentet blir undertegnet av to vitner som er til stede samtidig med klient.
  • Etter undertegning vil testamentet bli sendt til tingretten for deponering. Grunnen til at det deponeres hos tingretten er at når en person dør går det melding om dødsfallet til tingretten automatisk og da blir det sjekket om det foreligger et testamente på avdøde. Tingretten ønsker ikke å påta seg et økonomisk ansvar for oppbevaringen, men i praksis er nok dette den tryggeste oppbevaringen av testamenter. Også dette er inkludert i vår standardpris for testamenter.
  • Etter deponering vil vårt kontor motta kvittering fra tingretten og videresende denne til klient. Også dette er inkludert i vår standardpris for testamenter.
  • Testamentet vil bli deponert hos retten frem til det blir tilbakekalt av testator eller testator faller fra. Også dette er inkludert i vår standardpris for testamenter.

Vi kan også bistå med å trekke tilbake testamenter og endre testamenter hvis det skulle bli aktuelt senere. Ofte påtar vi oss også å være testamentfullbyrdere for testator slik at vi kan jobbe for å gjennomføre avdødes vilje så langt det er mulig i henhold til testamentet. Når tingretten får melding om at testator er død vil testamentet bli videreformidlet til arvingene.

Dette er en god fremgangsmåte ved testamenter og man er trygg på at alt vil gå ordentlig for seg.

Mekling

Hvordan gå frem ved mekling?

I forbindelse med saker om barn må du ofte innom et familievernkontor først. Når du kommer til Osloadvokatene er det viktig å ha med seg meklingsattesten fra familievernkontoret.

Hvem må på mekling?

Hovedregelen er at alle samboere og ektefeller som skiller lag og har barn under 16 år må møte til mekling ved familievernkontor. Det er noen unntak hvor en av foreningene bor i utlandet eller en av foreldrene har vært utsatt for vold eller hvor det haster. Da kan du gå rett til advokat.

Presset til å signere avtale på familievernkontoret

Mange opplever press på familievernkontoret til å signere en avtale om daglig omsorg eller samvær uten å ha bistand fra advokat. Vårt råd er at du  ber om å få med seg avtalen og kontakter en advokat for å få en objektiv vurdering av konsekvensene. Husk også at de som jobber på disse familievernkontorene er psykologer av utdanning og ikke jurister. De har derfor et annet fokus enn å lage gode avtaler som skal vare i mange år fremover.

Har du signert en avtale på familievernkontoret som ikke er god, kan vi få avtalen endret hvis den ikke er til barnets beste.

Bruk en advokat som kan avtaler når du skal lage så viktige avtaler.

Kan du kreve innsyn i din ektefelles økonomi?

Det er et viktig spørsmål i forholdet mellom ektefellene om den ene kan kreve alle opplysninger om den andres økonomi.

Rettsstillingen er på dette punkt regulert i ekteskapsloven § 39 første punktum: ektefellene har “plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling”, jf. ekteskapsloven § 39 første punktum.

Hvor langt går opplysningsplikten?

Selv om den ovennevnte formuleringen kan skape noe tvil om hvor langt opplysningsplikten går, er forutsetningen at den er generell, og at den skal sikre åpenhet mellom ektefellene knyttet til de økonomiske forhold. Bestemmelsen medfører at en ektefelle ikke kan nekte å svare på spørsmål om sin økonomi.

Det er imidlertid ikke slik at lovbestemmelsen i seg selv sikrer ektefellene innsikt i den andre ektefellens økonomi. Det kan jo tenkes at ektefellen likevel nekter å svare på spørsmål, eller at vedkommende ikke forteller hele sannheten.

Loven sikrer reell åpenhet på dette punkt ved at en rekke instanser er pålagt opplysningsplikt overfor ektefellen. Denne opplysningsplikten gjelder også for tide før ekteskapet ble inngått, i den grad det har betydning for å vurdere ektefellens aktuelle økonomi.

Hvilke opplysninger?

Det er flere opplysninger ektefellen har rett til innsyn i. For det første har ektefellen rett til opplysninger om eller kopi av “den felles eller den andre ektefelles selvangivelse eller ligning”, jf. ekteskapsloven § 39 annet punktum. Disse opplysningene vil normalt være tilstrekkelig får å få et korrekt bilde av ektefellens økonomiske situasjon.

Gave mellom ektefeller – er det lov? Og hvordan gjør vi det?

Gave mellom ektefeller kan skape problemer både ved et eventuelt skilsmisseoppgjør, arveoppgjør og ved kreditorforfølgelse. Det rettslige spørsmålet som er felles for de tre situasjonene er spørsmålet om gaven er gyldig. Gavens gyldighet kan få stor økonomisk betydning.

Forbruker advokat

Hva er en gave mellom ektefeller?

En gave er en overføring av verdier fra den ene ektefellen til den andre. Såkalte ”vanlige” gaver er ikke problematiske. Det er altså gaver av større økonomisk verdi hvor spørsmålet om gyldigheten kan komme på spissen. Dette kan være gaver som ytes i hensikt av å berike den andre, for å gi vedkommende større økonomisk trygghet, eller det kan være gaver som ytes som ledd i økonomisk planlegging.

Hva avgjør om en gave er gyldig?

For at en gave mellom ektefeller skal være gyldig kreves det at gaven er skjedd i ektepakts form. Formkravene som er angitt i ekteskapsloven må således være overholdt for at gaven skal anses for å være gyldig.

Hva er foreldreansvar og hva er daglig omsorg for et barn?

Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål i relasjon til barnet som foreldrene må ta stilling til. Skal barnet ha fast bosted hos en av foreldrene, eller skal barnet ha delt bosted? Hva innebærer det at foreldreansvaret er felles, og hva skal til for at foreldreansvaret skal deles? Hva er daglig omsorg?

Daglig omsorg

Daglig omsorg for barnet har den av foreldrene som barnet bor fast hos. At en av foreldrene har ansvaret for den daglige omsorgen innebærer at denne kan ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen i dagliglivet. Dette gjelder typisk avgjørelser i forhold til barnehage, hvor i landet barnet skal bo, avgjørelser vedrørende fritidsaktiviteter og skolefritidsordninger.

Samværsrett

Når en av foreldrene har daglig omsorg vil gjerne den andre ha samværsrett. Foreldrene har i utgangspunktet avtalefrihet når det gjelder omfanget og praktiseringen av samværsretten. Samværsrett kan imidlertid nektes av retten dersom samvær ikke vil være til det beste for barnet.

Delt bosted

Som alternativ til fast bosted hos en av foreldrene kan barnet ha delt bosted. Dette kan avtales, og kan også bestemmes av retten dersom det foreligger “særlige grunner”. Delt bosted forutsettes å være noe annet enn utvidet samvær.

Foreldreansvar

Foreldreansvaret gir beslutningsmyndighet til å ta større avgjørelser i barnets liv. Dette gjelder blant annet vergemål, valg av skole, religion, medisinske spørsmål, pass og flytting utenlands. Foreldre som er gift har automatisk foreldreansvaret sammen for barnet. Det samme gjelder samboere som har folkeregistret adresse på samme sted når barnet blir født. Når foreldrene ikke er gift eller bor sammen når barnet blir født har mor automatisk foreldreansvaret alene. Foreldre som ikke bodde sammen da barnet ble født, og ønsker delt foreldreansvar kan etter avtale gi melding til folkeregisteret om at de ønsker delt foreldreansvar.

Ved uenighet mellom foreldrene om foreldreansvaret vil domstolene treffe en avgjørelse ut i fra hva som er barnets beste. Det kreves særlige grunner for at domstolene skal treffe avgjørelse som innebærer fratagelse av foreldreansvaret.

 

Samværsretten fungerer ikke – hva gjør jeg?

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg.

Samværsretten og barnets beste

Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt. Flere foreldre opplever imidlertid at samværsretten ikke fungerer, og således ikke er til barnets beste. At samværsretten ikke fungerer skyldes ofte at foreldrene ikke har avtalt noe konkret om samvær, eller at avtalen ikke er detaljert nok. Våre tips til hva som bør være med i en samværsavtale kan du lese om her. Denne artikkelen vil peke på tiltak som kan iverksettes dersom samværsretten ikke fungerer.

Ny samværsavtale

Dersom det viser seg at samværsretten ikke fungerer, vil det enkleste ofte være å foreta de nødvendige endringer ved å endre samværsavtalen. Samværsavtalen kan endres når som helst, også i de tilfellene der samværsspørsmålet er avgjort av fylkesmannen eller domstolen. Dersom samværsavtalen skal endres, bør dette skje skriftlig.

Hjelp til samarbeid

Dersom samværsretten blir påvirket av foreldrenes manglende evne til å samarbeide, kan foreldrene få hjelp til foreldresamarbeid fra familievernkontorene. Her kan foreldrene eksempelvis få hjelp til å håndtere kommunikasjonsproblemer eller til å drøfte problemstillinger knyttet til samværsavtalen. Det kan også være nødvendig med juridisk bistand for å komme til løsninger som begge foreldrene kan leve med.

Samværsretten hindres

Dersom forelderen som barnet bor fast hos, forhindrer oppfyllelse av samværsretten, kan den andre forelderen kreve ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret eller fast bosted. I slike tilfeller er det viktig å ta kontakt med en advokat så fort som mulig. Saken vil deretter bli avgjort av domstolene.

Tvangsgjennomføring

Ved oppfyllelse av samværsretten plikter den som har barnet boende fast hos seg å medvirke lojalt og aktivt til at samværet finner sted.

Dersom avtale, dom eller rettsforlik ikke etterleves, kan samværsforelderen be om at tingretten fastsetter en tvangsbot for hver gang samværsretten ikke blir respektert. Namsmannen har myndighet til å kreve inn tvangsboten når den som har retten ber om det.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der du får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring