Beskyttelse av forretningshemmeligheter ved jobbskifte

Det er mange som ikke har kjennskap til utgangspunktet om at alt arbeidstakeren produserer for selskapet, er selskapets eiendom. Dette kan få stor betydning dersom arbeidstakeren skal skifte jobb. Både arbeidstaker og arbeidsgiveren kan bli hardt rammet. Her kan du lese mer om reglene som gjelder for forretningshemmeligheter.

Hva er forretningshemmeligheter?

Det er vanskelig å angi en klar definisjon på hva slags informasjon som omfattes av begrepet “forretningshemmeligheter”. Begrepet omfatter for det første typisk foretaksspesifikk informasjon, dvs. informasjon som ikke er kjent eller lett tilgjengelig for andre. Informasjonen må for det andre være av betydning for virksomheten, i den forstand at informasjonen typisk er konkurransesensitiv.

Infomasjonen må for det tredje omhandle forhold bedriften ønsker å hemmeligholde. Dette kan eksempelvis være informasjon om bedriftens produkter, markedskunnskap, kundeforhold mv. I forlengelsen av dette er det sentralt at bedriften må ha truffet visse tiltak for å holde informasjonen hemmelig.

Er kunnskapen underlagt et rettslig vern?

Det helt sentrale skillet er hvorvidt kunnskapen er underlagt et rettslig vern eller ikke.  Her vil det være glidende overganger fra alminnelig tilgjengelig bransjeinformasjon som ikke er rettslig vernet og til forretningshemmeligheter som er underlagt rettslig vern. Allment tilgjengelig informasjon vil som nevnt selvsagt ikke være rettslig vernet. Men dersom en bedrift bruker økonomiske ressurser til å analysere og systematisere denne allment tilgjengelige kunnskapen, vil det raskt foreligge brudd på lojalitetsplikten dersom en tidligere ansatt deler denne bedriftens informasjon med den nye arbeidsgiveren.

Vern av forretningshemmeligheter

Forretningshemmeligheter vernes både i lovgivning, i ulovfestede prinsipper og i stor grad i såkalte konkurranseklausuler.

Straffeloven § 207
“Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som har oppnådd kunnskap om eller rådighet over en forretningshemmelighet i anledning av et oppdrag, tillitsverv, eierforhold, tjenesteforhold eller forretningsforhold, og som uberettiget

a) gjør bruk av den, for eksempel ved å utnytte den i næringsvirksomhet som konkurrerer med bedriftens egen bruk av hemmeligheten, eller

b) gjør den kjent for en annen, med forsett om å sette noen i stand til å dra nytte av den.”

Første ledd bokstav a rammer uberettiget bruk av en slik hemmelighet, deriblant å utnytte den i næringsvirksomhet. Første ledd bokstav b rammer den som ikke selv gjør bruk av hemmeligheten, men gjør den kjent for en annen. Medvirkning til dette er likeledes straffbart.

Hva som nærmere ligger i å utnytte en forretningshemmelighet på en rettsstridig måte, vil bero på en helhetsvurdering i det aktuelle tilfellet. To vilkår må imidlertid være oppfylt. Det må for det første gjelde et forhold som spesifikt angår vedkommende bedrift, og for det andre må informasjonen innad i bedriften være behandlet som en hemmelighet. I tillegg må den type informasjon som utgjør en forretningshemmelighet avgrenses fra informasjon som må kunne kalles allmenn viten og som ikke er beskyttet.

I lovens forarbeider er grensesnittene eksemplifisert. Forarbeidene legger til grunn at det er klart nok at en ansatt ikke kan kopiere kunderegisteret over på en minnepinne for å benytte seg av dette hos sin nye arbeidsgiver. Men det vil på en annen side ikke være straffbart å kontakte kunder man husker, og drive markedsføring overfor disse. På samme måte vil det ikke være noe i veien for at erfaringer arbeidstakeren har med seg fra feks utførte eksperimenter, bidrar til å hjelpe den nye arbeidsgiveren, i den forstand at denne da unngår uhensiktsmessige forsøk på det samme.

Markedsføringsloven

Forretningshemmeligheter vernes også av markedsføringsloven §§ 28, 29 og 25. Her er det også den rettsstridige utnyttelse av bedriftshemmeligheter som er det sentrale.

Den ulovfestede lojalitetsplikten

Et ansettelsesforhold medfører en gjensidig lojalitetsplikt mellom partene. Dette innebærer at partene i et arbeidsforhold må ta hensyn til hverandres interesser også der de etter avtalen ikke har noen uttrykkelige plikter overfor hverandre. Lojalitetsplikten innebærer følgelig også en taushetsplikt mellom partene, slik at forretningshemmeligheter beskyttes også av denne.

Konkurranseklausuler

En konkurranseklausul er en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som pålegger den ansatte en forpliktelse til ikke å engasjere seg i konkurrerende virksomhet med arbeidsgiver i en viss periode etter ansettelsesforholdets opphør. Formålet med klausulen vil typisk være å hindre at den ansatte starter i en direkte konkurrerende virksomhet eller på annen måte påvirker arbeidsgivers kundekrets. Det er i dag helt normalt å innta konkurranseklausuler i arbeidskontraktene. Brudd på slike bestemmelser kan resultere i erstatningsansvar.

Drøftelsesmøte – Hva er dine rettigheter?

Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-1 at arbeidsgiver plikter å drøfte oppsigelsen i et drøftelsesmøte med arbeidstakeren før beslutning om oppsigelse treffes.

Saklig begrunnet

En oppsigelse må være “saklig begrunnet” for at en skal være gyldig. Det sentrale formålet med et drøftelsesmøte er at arbeidsgiver skal kunne foreta de nødvendige vurderinger i forhold til dette saklighetskravet.

Hva tas opp under drøftelsesmøte ?

Arbeidsmiljøloven oppstiller ingen formkrav til gjennomførelsen av drøftingsmøte. Men arbeidstaker bør varsles om hva som skal drøftes under møtet. For å oppfylle saklighetskravet bør arbeidsgiver redegjøre for grunnlaget for oppsigelsen. I tillegg bør det redegjøres for hvordan utvelgelseskriteriene er anvendt overfor den aktuelle arbeidstakeren. Utvelgelseskriterier er de faktorene som skal være avgjørende for hvilke medarbeidere som skal sies opp innen den delen av bedriften som skal nedbemannes. I tillegg skal arbeidstakeren få mulighet til å fortelle om hvordan oppsigelsen vil ramme han eller henne. I tilfeller hvor oppsigelsen er begrunnet i arbeidstakers forhold er det særlig viktig at arbeidstakeren får mulighet til å redegjøre for sitt syn på saken.

Adgangen til å ha med seg tillitsvalgte

Under drøftingsmøtet har arbeidstakeren anledning til å ha med seg “tillitsvalgte”. Kravet til at det skal være en “tillitsvalgt” er i praksis ikke blitt tolket strengt. Det innebærer at det i de fleste tilfeller gis anledning til å ha med seg en rådgiver, som for eksempel en advokat eller sosionom. Dette kan være hensiktsmessig for å sikre at arbeidstakeren får redegjort for sin side av saken.

Virkningen av at drøftelsesmøte ikke er gjennomført

At drøftingsmøte ikke er gjennomført før oppsigelse er gitt medfører nødvendigvis ikke at oppsigelsen er ugyldig. Det utgjør imidlertid en saksbehandlingsfeil som kan være ett moment ved vurderingen av om oppsigelsen er ugyldig.

Reglene i arbeidsmiljøloven kan være både kompliserte og uklare. I mange situasjoner vil det derfor være helt avgjørende med bistand fra en advokat. Vi bistod en klient som hadde blitt ulovlig sagt opp og fikk fast ansettelse etter å ha tatt kontakt med oss. Les mer om saken her.

Fri rettshjelp

I både avskjeds- og oppsigelsessaker kan du som arbeidstaker ha krav på fri rettshjelp. Fri rettshjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du kan være trygg på dine advokatutgifter.

Når må du som arbeidsgiver sende ut en betinget oppsigelse før du endrer kontrakten?

Arbeidsgivers styringsrett

Arbeidsgivers styringsrett betyr at en arbeidsgiver ensidig kan ansette og å si opp arbeidstakere, lede virksomheten, fordele og kontrollere det arbeid som skal utføres i virksomheten og å bestemme hvordan virksomheten organisatorisk og driftsmessig skal være. Det betyr at arbeidsgiver kan bestemme det meste på arbeidsplassen. Så lenge det ikke foreligger noen klare regler betyr det i praksis at arbeidsgiver kan gjøre som han vil og bestemme hva han vil over de ansatte. Imidlertid finnes det ganske mange begrensinger i denne retten. Av og til setter loven en begrensning og da må arbeidsgiver samtidig som han bestemmer noe også sende ved et skjema om betinget oppsigelse.

Betinget oppsigelse

Det er strengt tatt en oppsigelse med tilbud om en ny jobb i ett. I praksis er det bare et ekstra skjema som må fylles ut å sendes til den ansatte sammen med det du har bestemt. Glemmer du dette skjemaet kan konsekvensen være at den ansatte ikke trenger å gjøre som han blir bedt om. Grunnen til at du må bruke adgangen til betinget oppsigelse er at du går utenfor arbeidsavtalen med den ansatte. Poenget er at vesentlige endringer av arbeidsforholdet ligger utenfor arbeidsgivers styringsrett.

Arbeidsgiver ville endre turnus

I Høyesterett var den en sak der to sykepleiere skulle arbeide senvakt etter sine kontrakter. Etter noen år ønsket arbeidsgiver å endre turnusen slik at ingen lengre bare skulle jobbe senvakter. Spørsmålet var da om arbeidsgiver kunne bestemme dette alene eller om han måtte sende ut en betinget oppsigelse for å bestemme det. Arbeidsgiver benyttet ikke adgangen til å sende betinget oppsigelse, men bestemte i stedet at sykepleierne bare skulle jobbe dagvakter.

Sykepleierne nektet og krevde å jobbe senvakter som fulgte av avtalen. Høyesterett var enig i dette og arbeidsgiver kunne ikke ensidig endre kontrakten når det sto at de skulle jobbe senvakter i kontrakten.

Uklarheter i arbeidskontrakten

Høyesterett kom til at arbeidsgiver har gitt avkall på å endre arbeidstidene ved at det var presisert i ansettelseskontrakten at disse skulle arbeide kveldsvakt. Formuleringen i ansettelseskontrakten var noe uklar og knapp, men Høyesterett presiserer at arbeidsgiver er den profesjonelle part i avtaleforholdet og at uklarheter i avtalen må tolkes i arbeidsgivers disfavør.

Kan arbeidsgiver foreta trekk i lønn og feriepenger?

Arbeidsgivere prøver av og til å holde tilbake lønn og feriepenger. Det er strenge regler for når dette er lovlig.

Arbeidsmiljøloven

Selv om den ansatte skylder arbeidsgiver penger er det ikke sikkert at arbeidsgiver kan foreta trekk i lønn eller feriepenger. Det følger av arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver i utgangspunktet ikke kan foreta trekk i ansattes lønn eller feriepenger. Selv om den ansatte skylder arbeidsgiveren penger, er det altså ikke slik at arbeidsgiver ubetinget kan trekke i lønn/feriepenger.

Klausul i arbeidsavtalen

Fra dette utgangspunktet er det imidlertid en del unntak. Loven hjemler trekk i lønn og feriepenger i en del tilfelle, bl.a. for pensjonsinnskudd og krav om underholdsbidrag. Videre kan arbeidsgiver trekke i lønn eller feriepenger dersom dette er hjemlet i en skriftlig avtale, for eksempel en klausul i arbeidsavtalen om at for mye utbetalt lønn kan motregnes i neste periode.

Tariffavtale

Videre kan arbeidsgiver trekke lønn dersom slikt trekk er hjemlet i tariffavtale. Det samme gjelder krav mot den ansatte som følge av skade han har påført bedriften med vilje eller ved grov aktløshet.

 

Tidligere arbeidsgiver opplyste ikke om fortsettelsesforsikring, arbeidstager fikk erstatning!

Avslag fra forsikringsselskapet

Hun var ansatt i en større bedrift som hadde forsikret de ansatte for annen sykdom i tillegg til yrkesskade. Klient hadde fått prolaps mens hun var på jobb, men fikk avslag på erstatning for yrkesskade.

Hun prøvde i flere år å komme tilbake i jobb, uten å lykkes. Da det viste seg at hun kom til å bli varig ufør, tok hun kontakt med Osloadvokatene, som varslet arbeidsgivers forsikringsselskap om at det kom til å bli fremmet søksmål dersom hun ikke ble tilbudt erstatning.

Selskapet tok saken opp til ny vurdering og Osloadvokatene bistod i forhandlingene.  Klient ble til slutt enig med selskapet om størrelsen på erstatningssummen. Hun fikk også dekket forsinkelsesrenter og advokatutgifter.

Tilkjent erstatning

Klient fikk kr 450 000,- i erstatning som følge av at arbeidsgiveren hadde unnlatt å tilby fortsettelsesforsikring da hun sluttet i jobben.
De aller fleste arbeidstakere i større bedrifter er dekket gjennom en gruppelivsforsikring. Mange bytter arbeidsplasser ofte og vet ikke at de har krav på dekning videre hos tidligere arbeidsgiver.

Arbeidstakere som er omfattet av gruppelivsforsikring hos arbeidsgiver har rett til å fortsette forsikringen ved opphør av arbeidsforholdet – en fortsettelsesforsikring!

Dersom arbeidsgiver unnlater å tilby fortsettelsesforsikring

Dersom selskapet har unnlatt å tilby fortsettelsesforsikring, har arbeidstakeren krav på å få erstattet det han ville fått i forsikringsdekning.

Fikk ikke komme på intervju – fikk erstatning på grunnlag av etnisk diskriminering

Jobbsøker følte på etnisk diskriminering

Han hadde indisk bakgrunn, og kom til Norge i 1971. Han var norsk statsborger og 61 år da han søkte tre ulike stillinger ved en videregående skole. De tre stillingene han søkte på var en lederstilling elektrofag, avdelingsleder elektro- og maritime fag og en undervisningsstilling i elektrofag. Han fikk ingen av stillingene. I søknadsprosessen følte han på etnisk diskriminering og at han ble forbigått på grunn av etnisitet/nasjonal opprinnelse da han ikke ble kalt inn til intervju til noen av stillingene.

Klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet

Han tok kontakt med Osloadvokatene. Advokaten sendte klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet fordi de mente at han var best kvalifisert for stillingene. Det ble hevdet at han ble forskjellsbehandlet på grunn av etnisk bakgrunn/nasjonal opprinnelse da han ikke ble innkalt til intervju.

Etnisk diskriminering

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte etter hvert med at den videregående skole hadde handlet i strid med diskrimineringsloven, og som følge av dette tok advokat Dunsby ut et erstatningssøksmål mot skolen.

Fikk oppreisningserstatning

Saken ble løst i et rettsforlik med 205 000,- i oppreisningserstatning til mannen. Dette var et meget godt oppgjør, og han var svært fornøyd med resultatet.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring