Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Forfatter: a2n_adm

Hva har du krav på ved skilsmisse?

Posted on by Hanne Helene

Ved en skilsmisse oppstår det en rekke spørsmålet. Et av spørsmålene som oppstår er hvem som har krav på hva, og hvordan gjelden skal fordeles. Hva en ektefellene har krav på avhenger av hvilken formuesordning de har. Utgangspunktet er at felles formue og gjeld skal deles likt mellom ektefellene.

Familie, arv og skifte, skilsmisse

Hva er en skilsmisse?

Skilsmisse innebærer at ekteskapet opphører. Skilsmisse skjer enten ved bevilling fra statsforvalteren eller ved dom. I forbindelse med en skilsmisse må man ta stilling til hva som skal skje med ektefellenes formue, eiendeler og gjeld.

Hva har du krav på ved skilsmisse?

Hva en ektefelle har krav på ved en skilsmisse avhenger av hvilken formuesordning ektefellene har. Ekteskapslovens hovedregel er at ektefellene har felleseie. Det betyr at det ved inngåelsen av et ekteskap opprettes felleseie mellom ektefellene, med mindre det avtales noe annet. At ektefellene har felleseie innebærer at deres samlede formue ved en skilsmisse skal deles likt etter fradrag for gjeld.

Unntak fra likedeling

Det gjøres unntak fra hovedregelen om likedeling dersom en av ektefellene har skjevdelingsmidler. Skjevdelingsmidler er verdier som kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde ved inngåelsen av ekteskapet, eller senere har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. At verdiene kan skjevdeles innebærer at midlene kan holdes utenfor skilsmisseoppgjøret.

Et annet unntak fra likedeling er når hele eller deler av formuen er særeie. Særeie innebærer at formuen som hver av ektefellene eier, ikke skal deles ved separasjon eller skilsmisse. For at noe skal være særeie må det bestemmes av giver aller arvelater, eller det må være avtalt mellom ektefellene i en ektepakt.

Hva er en ektepakt?

En ektepakt er en avtale mellom ektefellene som bestemmer hva som skal skje med ektefellenes formue og eiendeler når ekteskapet tar slutt. Dersom ektefellene har lagd en ektepakt, er det nødvendig å se på denne for å finne ut av hva en ektefelle har krav på. Hvis ikke ektepakten regulerer alle sider ved oppgjøret, vil lovens regler supplere ektepakten.

Hvordan bevise at selger har tilbakeholdt informasjon?

Posted on by Hanne Helene

Av avhendingsloven følger det at selger plikter å opplyse om negative forhold ved boligen som kan ha betydning for kjøpsavtalen. Disse opplysningene kan fremkomme skriftlig i salgsdokumentasjonen eller muntlig på visning. For å unngå at det oppstår misforståelser om hva som har blitt sagt anbefales det at selger sørger for at negative opplysninger fremgår klart og tydelig i salgsoppgaven.

 

Hva om det ikke er selger, men megler eller takstmann har gitt opplysninger om boligen som ikke stemmer?

Megler og takstmann er selgers hjelpere. Dersom selger eller megler har gitt en opplysning til kjøper som er feil, vil selger kunne bli ansvarlig for dette selv om selger selv ikke har gitt opplysningen. Man sier at det foreligger identifikasjon mellom selger og selgers hjelpere.

 

Hva om selger benekter å ha visst om feilen?

I saker hvor kjøper oppdager at selger har tilbakeholdt informasjon om en mangel ved boligen, vil selger ofte benekte at hen har hatt kunnskap til feilen. I slike tilfeller kan det være behov for juridisk bistand for å få veiledning om hvordan man som kjøper best kan gå frem.

I tilfeller hvor det er ord mot ord må det foretas en konkret vurdering av sannsynligheten for at selger har visst om mangelen ved boligen før boligen ble solgt. Det er kjøper som må sannsynliggjøre at selger har visst om feilen. I vurderingen vil det blant annet kunne legges vekt på hvor lang tid det har gått fra overtakelsen og til kjøper selv oppdaget forholdet, hvor lenge mangelen har vært tilstede ved boligen ( her kan en fagkyndig vurdering gjerne hjelpe) og om selgers hjelpere ( takstmann, megler) må eller burde ha sett feilen på sine befaringer før salget.

Luktproblem i bolig gav kjøper 200 000 kroner i prisavslag

Posted on by Hanne Helene

Dagen etter overtakelse oppdaget kjøper en merkelig lukt i boligen. Ved hjelp fra oss fikk kjøper 200 000 kroner i prisavslag. Selger ble også dømt til å betale erstatning og sakskostnadene til kjøper i tingretten.

 

Oppdaget luktproblem dagen etter overtakelsen

Luktproblematikk kan ofte være vanskelig å oppdage før kjøper har flyttet inn i boligen hen har kjøpt. I noen tilfeller kan selger kamuflere lukten ved å lufte godt før visning eller benytte duftlys eller lignende i leiligheten.

I denne saken merket ikke kjøper lukten på visning eller overtakelse. Dagen etter overtakelsen merket imidlertid kjøper at det var en spesiell lukt i leiligheten. Selger hadde ikke opplyst om luktproblemet i salgsoppgaven, og benektet kjennskap til lukten.

Selger ønsket ikke å betale prisavslag og saken endte derfor i tingretten.

Omfattende undersøkelser gav ingen klare svar

Kjøper hadde flere fagkyndige på befaring, men ingen av dem fant et klart svar på hva som var årsaken til lukten. Lukten ble av de fagkyndige beskrevet som en lukt man gjerne finner i sammenheng med fuktskader og våte materialer.

Et vanlig problem i luktsaker er at lukten ikke nødvendigvis er konstant, men kan variere fra dag til dag. Dette kan bidra til at det er vanskelig og tidkrevende å finne årsaken til problemet.

Mus i bolig ga 100 000 kr i prisavslag

Posted on by Hanne Helene

Kort tid etter overtakelse oppdaget kjøper museaktivitet og museskader i boligen. Ved hjelp fra oss fikk kjøper 100 000 kr i prisavslag.

Selger sa «nei» på spørsmål om han kjente til mus i boligen

På visning spurte kjøper om selger hadde opplevd museaktivitet i boligen. Dette svarte selger nei på. Kort tid etter overtakelse oppdaget imidlertid kjøper lyd og lukt som minnet om mus. Det viste seg at det hadde vært og var omfattende museaktivitet i boligen. Det var dermed usannsynlig at selger ikke var kjent med dette.

Metallbeslag rundt et rør fra vasken ble et viktig bevis

Ved å sammenligne salgsdokumenter fra da selger kjøpte boligen, og fra da klient kjøpte boligen, ble det avdekket at selger hadde pusset opp deler av boligen. At selger hadde utført omfattende arbeider i boligen tydet på at han var kjent med museaktiviteten. I tillegg var det blitt montert et metallbeslag rundt et rør ved vasken på kjøkkenet. Dette var sannsynligvis gjort som et forsøk på å hindre mus adkomst i boligen.

Hva er en mangel?

Har selger holdt tilbake opplysninger som det var uredelig av ham å holde tilbake, eller gitt uriktige opplysninger som må antas å ha virket inn på kjøpet vil det foreligge en mangel som kan gi kjøper et krav mot selger. Det samme vil være tilfellet dersom eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn det kjøperen hadde grunn til å regne med ut i fra kjøpesummen og forholdene ellers.

100 000 kr i prisavslag

Det var klart at selger måtte kjenne til museaktiviteten, samt burde informert kjøper om dette. Det forelå dermed en åpenbar mangel. Kjøper ble likevel ikke tilbudt et passende prisavslag før han varslet om rettslige skritt. Varsel om rettslige skritt gjorde at kjøper ble tilbudt et fire ganger så høyt beløp. Utfallet av saken ble at kjøper aksepterte et tilbud på 100 000 kr som fullt og endelig oppgjør.

Har du opplevd feil og mangler ved din bolig kan du også ha krav på prisavslag

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om mangler og prisavslag. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt. Det påløper ingen kostnader før klient og advokat er enige om oppdrag.

Lønnstyveri

Posted on by Hanne Helene

Betaler ikke arbeidsgiver deg lovt lønn eller feriepenger? Fra 1.1.2022 er lønnstyveri straffbart. Vi hjelper deg med å få pengene du har krav på.

Hva er lønnstyveri?

Lønnstyveri er når arbeidsgiver ikke oppfyller sin plikt til å betale arbeidstaker lønn, overtid, feriepenger eller andre godtgjørelse han eller hun har krav på. For at arbeidsgiver skal kunne straffes må handlingen eller unnlatelse være gjort med vilje og med mål om å oppnå en uberettiget vinning. Handlingen eller unnlatelsen må også etter omstendighetene fremstå som utilbørlig. Etter straffeloven § 395 og 396 risikerer arbeidsgiver bot eller fengsel inntil 6 år for lonnstyveri.

Det vil ikke være grunnlag for straff dersom arbeidsgiver har en grunn til å ikke betale arbeidstaker. Et eksempel kan være at arbeidstaker ikke har utført det aktuelle arbeidet.

Lønnstyveri krever skyld

For at arbeidsgiver skal kunne straffes må arbeidsgiver ha handlet med «forsett». Det vil si at arbeidsgiver må ha unnlatt å betale lønn bevisst og med vilje. I noen tilfeller kan imidlertid arbeidsgiver straffes selv om det ikke er utvist skyld. Det er tilfelle dersom manglende betaling skyldes at arbeidsgiver ikke kjenner til sentrale regler om lønn, som for eksempel retten til betaling for overtid.

Start med å ta kontakt med arbeidsgiver

Dersom arbeidsgiveren din ikke betaler lønn eller feriepenger til avtalt tid kan det foreligge en misforståelse eller et teknisk problem. Manglende betaling kan imidlertid også skyldes at arbeidsgiver ikke vil eller kan betale. I et slikt tilfelle bør du starte med å kontakte arbeidsgiveren din for å få klarhet i hvorfor du ikke får betalt. Blir pengene utbetalt etter kort tid vil saken være løst. Hvis det tar lang tid bør du ta kontakt med oss.

Hva hvis arbeidsgiver ikke betaler?

Det er ulike fremgangsmåter for å drive inn et utestående lønnskrav. Dersom det rettslig sett er klart at du som arbeidstaker har et lønnskrav, er vår erfaring at det er effektivt å begjære arbeidsgiver konkurs. Vi kan prosessen med å begjære arbeidsgiver konkurs, og sørger for at du får pengene du har krav på.

Ikke fått lønn? Begjær arbeidsgiveren din konkurs

Posted on by Hanne Helene

Hvis din arbeidsgiver ikke betaler deg lovt lønn eller feriepenger kan og bør flere juridiske grep tas. Vi hjelper deg med å få pengene du har krav på.

Ta kontakt med arbeidsgiver

Dersom arbeidsgiveren din ikke betaler lønn eller feriepenger til avtalt tid kan det foreligge en misforståelse eller et teknisk problem. Manglende betaling kan imidlertid også skyldes at arbeidsgiver ikke vil eller kan betale. I et slikt tilfelle bør du starte med å kontakte arbeidsgiveren din for å få klarhet i hvorfor du ikke får betalt. Blir pengene utbetalt etter kort tid vil saken være løst. Hvis det tar lang tid bør du ta kontakt med advokat.

Hvorfor begjære arbeidsgiver konkurs?

Det er ulike fremgangsmåter for å drive inn et utestående lønnskrav. Dersom det rettslig sett er klart at du som arbeidstaker har et lønnskrav, er vår erfaring at det er effektivt og lite risikofylt å begjære arbeidsgiver konkurs. Et pluss er at arbeidstakere i et slikt tilfelle fritas fra å stille sikkerhet med 61 150 kr for omkostninger prosessen medfører. Videre slipper arbeidstaker å betale gebyr for begjæring av konkurs. Vi kan prosessen med å begjære arbeidsgiver konkurs, og sørger for at du får pengene du har krav på.

Slik fungerer prosessen

Første steg når man skal begjære arbeidsgiver konkurs etter konkursloven § 63 er å sende et påkrav til arbeidsgiver. Et påkrav er et varsel til arbeidsgiver om å betale. I varselet redegjør arbeidstaker for hva kravet gjelder, hvilket beløp som er utestående og for hvilken periode arbeidsgiver skylder penger. Vi anbefaler å sende brevet rekommandert, slik at man har bevis for at man har prøvd å kreve pengene. Fristen for å betale må settes til minst en uke.

Hvis arbeidsgiver ikke betaler innen fire uker etter at påkrav ble sendt, må varsel om konkurs sendes. Varselet sendes til hovedstevnevitne som forkynner varselet for arbeidsgiver. Det vil si at det er en tjenestemann ansatt i politiet som meddeler arbeidsgiver konkursvarselet. Etter at varselet er meddelt arbeidsgiver har virksomheten to uker på å betale.

Hvis du fortsatt ikke har fått pengene du har krav på når fristen i konkursvarselet har gått ut, er det neste steget å sende begjæring om konkurs til tingretten. Begjæringen må være mottatt av retten innen to uker etter at fristen for varselet om konkurs gikk ut.

Konkurs kan også begjæres direkte til retten

Konkurs kan også begjæres direkte til retten uten å gå veien om påkrav og varsel om konkurs. Fordelen med denne fremgangsmåten er at det vil gå raskere å åpne konkurs. Ulempen er imidlertid at det er den som begjærer konkurs som må bevise at virksomheten er insolvent. Arbeidsgiver er insolvent når virksomheten ikke har penger eller verdier til å gjøre opp for seg.

Betaler ikke arbeidsgiver deg lovt lønn eller feriepenger?

Posted on by Hanne Helene

Økonomisk oppbremsing og rask renteoppgang kan medføre at flere arbeidsgivere får problemer med å betale sine ansatte. Dersom din arbeidsgiver ikke betaler deg lovt lønn eller feriepenger kan flere juridiske grep tas. Vi hjelper deg med å få pengene du har krav på.

Ta kontakt med arbeidsgiver

Dersom arbeidsgiver ikke betaler lønn eller feriepenger til avtalt tid kan det foreligge en misforståelse eller et teknisk problem. Det kan imidlertid også skyldes at arbeidsgiver ikke vil eller kan betale. I et slikt tilfelle bør du starte med å kontakte arbeidsgiveren din for å få klarhet i hvorfor du ikke får betalt. Blir pengene utbetalt etter kort tid vil saken være løst. Hvis det tar lang tid bør du ta kontakt med advokat.

Hvor mye tid skal man gi arbeidsgiver før man tar juridiske grep?

Et lønnskrav foreldes i utgangspunktet ikke før det er gått tre år. Det er imidlertid likevel viktig å ta grep raskt. Dersom grunnen til den manglende lønnsutbetalingen er at arbeidsgiver ikke har penger, og etterhvert vil gå konkurs, vil du som arbeidstaker ha krav på å få dekket utestående lønn fra NAV på nærmere angitte vilkår. Ett vilkår er at lønnen er forfalt til betaling innen 12 måneder før fristdagen. Fristdagen vil si den dagen begjæring om åpning av konkurs kommer inn til retten. Hvis du venter for lenge, risikerer du derfor at kravene dine ikke dekkes av NAV. Vi anbefaler dermed å ta juridiske grep raskt.

Hva dekker NAV?

Arbeidstaker har krav på å få lønn som er forfalt til betaling innen 12 måneder før fristdagen, feriepenger som er opptjent det aktuelle året og året før, pensjonskrav, inndrivelseskostnader, rimelig omkostninger til advokat og renter. Den maksimale summen som arbeidstakeren kan få fra NAV er 222 954 kr. Arbeidstakeren har i tillegg krav på å få dekket kostnader ved konkursbegjæringen. Andre inntekter i søknadsperioden som for eksempel dagpenger vil bli trukket fra kravet.

Begjære arbeidsgiver konkurs?

Det er ulike fremgangsmåter for å inndrive et utestående lønnskrav. Dersom det rettslig sett er klart at du som arbeidstaker har et lønnskrav, er vår erfaring at det er effektivt og lite risikofylt å begjære arbeidsgiver konkurs. Vi kan prosessen med å begjære arbeidsgiver konkurs, og sørger for at du får pengene du har krav på.

Fikk to milioner kroner mer ved skifteoppgjøret

Posted on by Hanne Helene

Nylig var en tvist om skilsmisse oppe i Oslo tingrett. Partene i saken var fra Kina og Japan, og ble skilt i 2012. Partene eide en leilighet i Kina og en i Norge. Spørsmålet i saken var om kvinnen kunne skjevdele deler av verdien av leiligheten i Kina. Videre var partene uenige om hvordan verdistigningen av leiligheten skulle deles.

advokat.no osloadvokatene

Enighet om at norsk rett skulle legges til grunn for skifteoppgjøret

Utgangspunktet ved en skilsmisse er at formuen skal skiftes etter reglene i det landet som ektefellene hadde sin første felles bolig. Partene var imidlertid enige om at norsk rett skulle legges til grunn. Saken ble derfor løst etter norsk rett.

Kvinnen fikk ikke medhold i at hun kunne skjevdele

Etter ekteskapsloven § 59 kan verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde før ekteskapet ble inngått kreves holdt utenfor delingen. Partene var enige om at leiligheten ble betalt av mannens konto. For at kvinnen skulle kunne skjevdele måtte hun dermed bevise at deler av kjøpesummen var penger hun hadde fra før ekteskapet ble inngått. Videre måtte hun bevise at pengene var satt inn på mannens konto.

I kontoutskriftene fant ikke retten spor etter at hun har satt penger inn på mannens konto. Hun hadde dermed ikke bevist at deler av kjøpesummen var penger hun hadde fra før ekteskapet ble inngått. Kvinnen fikk derfor ikke medhold i at hun kunne skjevdele.

Verdien av leiligheten i Kina

De siste årene har det vært en betydelig verdistigning i Kina. Det var derfor viktig å avklare hvilket tidspunkt som skulle legges til grunn for fastsettelsen av leilighetens verdi. Mannen hevdet at partene i et rettsmøte i 2014 bestemte at han skulle ta over leiligheten. Han mente derfor at verdien av leiligheten i 2014 måtte legges til grunn for skifteoppgjøret.

Utgangspunktet er at skiftetidspunktet skal legges til grunn for hvor mye leiligheten er verdt. Dersom partene har avtalt hvem som skal overta leiligheten på et tidligere tidspunkt, skal verdien av leiligheten på dette tidspunkt legges til grunn for oppgjøret.

Retten la vekt på at det ikke var enighet om pris, samt at partenes atferd tilsa at det ikke var inngått en avtale. Retten kom derfor til at det ikke var avtalt hvem som skulle ta over leiligheten i 2014. Verdien av leiligheten på skiftetidspunktet ble dermed lagt til grunn for oppgjøret.

Dagens verdi av leiligheten ble lagt til grunn ved skifteoppgjøret

Det var 4 millioner kroner i forskjell på den verdien mannen mente leiligheten var verdt i 2014, og dagens verdi. Som følge av at dagens verdi ble lagt til grunn ble kvinnen tilkjent 2 millioner kroner mer ved oppgjøret.

Midlertidig forføyning ble ikke tatt til følge

Posted on by Hanne Helene

Nylig var en sak om midlertidig forføyning oppe i Oslo tingrett. Partene bodde over hverandre i en tomannsbolig og var uenige om uteområdet. Paret som bodde i andre etasje ønsket å bygge en terrasse, noe naboen mente de ikke hadde rett til. Ved hjelp fra oss vant eierne av andre etasje frem med at det ikke var grunnlag for midlertidig forføyning.

Partene var uenige om oppdelingen av uteområdet

I forkant av salget av andre etasje ble det bestemt at seksjonen skulle ha bruksrett til et uteområde. Eiendomsmegleren som stod for salget utarbeidet et salgsprospekt hvor et kart over grensene var vedlagt. I forbindelse med salget ble eierne av første etasje oppmerksomme på kartet, og mente at grensene var feil. Da de nye eierne av andre etasje hadde tenkt til å bygge terrasse, ble det konflikt mellom naboene. Konflikten resulterte i en begjæring om midlertidig forføyning.

Hva er en midlertidig forføyning?

Midlertidig forføyning er en foreløpig avgjørelse som gjør at personen som avgjørelsen retter seg mot, er forpliktet til å unnlate, gjøre eller tåle noe i påvente av en mer omfattende rettssak. Midlertidig forføyning benyttes når det haster med å få noe stanset eller gjennomført. Et eksempel kan være å få stoppet naboens utbygging.

Rettens vurdering

For at retten skal ta en begjæring om midlertidig forføyning til følge må det foreligge sikringsgrunn og hovedkrav jf. tvisteloven § 34-2. Det foreligger sikringsgrunn når saksøktes atferd gjør det nødvendig, eller når det er nødvendig for å avverge en vesentlig skade eller ulempe.

Retten viste til at en hypotetisk og fremtidig skade eller ulempe ikke vil være tilstrekkelig til å utgjøre sikringsgrunn. Når det ikke er påbegynt arbeider for bygging av terrasse, eller er foretatt konkrete steg som tilsier at slikt arbeid vil bli påbegynt i nærmeste fremtid, foreligger det ikke en aktuell ulempe. Retten kom dermed til at det ikke forelå en sikringsgrunn, og forføyningen kunne derfor ikke tas til følge.

Ikke grunnlag for midlertidig forføyning

Ved hjelp fra oss vant eierne av andre etasje frem med at den midlertidig forføyningen ikke kunne tas til følge. I tillegg ble motparten dømt til å betale sakskostnadene deres på 70 000 kr.

Trenger du hjelp i forbindelse med en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med lang erfaring i saker om eiendom. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt. Det påløper ingen kostnader før klient og advokat er enige om oppdrag.

Kjøpekontrakt om salg av bolig var gyldig

Posted on by Hanne Helene

Spørsmålet i saken var om en inngått kjøpekontrakt om salg av fast bolig var gyldig. Kjøper og selger i saken var et tidligere kjærestepar som hadde blitt enige om at kvinnen skulle ta over deres felles hus. Mannen var psykisk syk når salget ble gjennomført og mente derfor at kjøpekontrakten ikke var gjeldende. Ved bistand fra oss vant kvinnen frem med at kjøpekontrakten var gyldig.

Partene var tidligere kjærester

Et halvt år etter at partene ble kjærester flyttet kvinnen inn hos mannen. Forholdet var i perioder vanskelig. Etter et kortvarig brudd ønsket de imidlertid å satse videre på forholdet. Partene ble enige om at kvinnen skulle bli medeier i boligen og at de sammen skulle pusse opp huset. Partene tok opp et felles lån for å finansiere oppussingen.

Mannen var psykisk syk

Kort tid etter at kvinnen ble medeier ble mannen psykisk syk. Sykdommen ble raskt forverret og mannen ga blant annet uttrykk for at han ønsket å ta sitt eget liv. I denne perioden ble det også slutt mellom partene, og de ble enige om at kvinnen skulle overta boligen. En kjøpekontrakt ble signert av begge parter.

Motparten mente at mannens psykiske sykdom virket inn på hans virkelighetsforståelse og evne til å ivareta egne interesser. Det måtte dermed være urimelig og i strid med redelighet å gjøre avtalen gjeldende.

Retten kom til at kjøpekontrakten var gyldig

Retten startet med å vurdere om avtalen var i strid med avtalelovens § 33. Det sentrale i vurderingen er om det vil stride med redelighet og god tro å gjøre avtalen gjeldende. Retten mente at mannen forstod konsekvensene av handlingene sine. Mannens psykiske sykdom var derfor ikke årsaken til at han valgte å selge boligen, og det var dermed ikke i strid med redelighet å gjøre avtalen gjeldende. Retten fant heller ikke at avtalen var i strid med avtalelovens § 36. Kjøpekontrakten var dermed gjeldende.

Vant saken full ut

Retten kom til at kjøpekontrakten var gyldig. Mannen ble dermed dømt til å utstede skjøtet på eiendommen til fordel for kvinnen og slette alle pengeheftelser på eiendommen. I tillegg ble mannen dømt til å betale saksomkostninger på nesten 300 000 kr.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring