Hvis du er påført en yrkesskade, hva har du krav på?
Tag: yrkesskade
Forsikringsdekninger ved personskader
Du kan ha forsikring tegnet av arbeidsgiver både for skade i arbeid og fritid. Videre kan du ha forsikringer gjennom forbund eller foreninger du er medlem av eller du kan ha tegnet private forsikringer. Dersom du skader deg i forbindelse med bruk av et kjøretøy kan du være dekket av forsikringer tegnet på kjøretøyet.
Trafikkuhell
Skades du ved et biluhell vil du være dekket under bilens ansvarsforsikring. Denne gjelder enten du sitter i bilen eller blir påkjørt av den som syklist, fotgjenger eller annen trafikant. Det er objektivt ansvar etter bilansvarsloven, det vil si at det utbetales erstatning selv om bilen ikke er skyld i skaden. Dersom du som skadelidt har medvirket til skaden kan forsikringsselskapet kreve avkortning i erstatningsutbetalingen, men det er grenser for hvor mye de kan avkorte. Våre advokater har erfaring med slike saker og kan hjelpe deg ovenfor forsikringsselskapet slik at du får riktig erstatning.
Forsikringen dekker ménerstatning, utgifter og inntektstap som følge av skaden. Den dekker også utgifter til advokat.
Yrkesskade
Ved yrkesskader er det også objektivt ansvar slik at du har krav på erstatning dersom du skades i arbeid, uavhengig av om noen er ansvarlig for skaden. Her får du erstatning fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikring, som er en forsikring arbeidsgiver er pålagt å tegne. Forsikringen dekker som ved bilansvar ménerstatning, utgifter og inntektstap i tillegg til utgifter til advokat.
Les mer om yrkesskade her.
Fritidsskade
Dersom du skader deg i fritiden, vil ikke arbeidsgivers yrkesskadeforsikring dekke skaden. Det er imidlertid mange arbeidsgivere som tegner forsikring for sine ansatte som gjelder på deres fritid. Disse forsikringene gir ofte nesten like god erstatning som ved yrkesskadeerstatningen, med ménerstatning, erstatning for inntektstap og utgiftsdekning, herunder utgifter til advokat.
Andre ulykkesforsikringer tegnet gjennom arbeidsgiver eller foreninger kalles for kollektive ulykkesforsikringer. Disse dekker normalt kun utgifter og invaliditetserstatning, det vil si erstatning for varig medisinsk invaliditet. De fleste av disse forsikringene gir erstatning fra 1 % varig medisinsk invaliditet, men noen av dem har en franschise på 5 % slik at det kun er varig medisinsk invaliditet over 5 % som erstattes. Ved dekning av behandlingsutgifter under disse forsikringene trekkes det normalt en egenandel.
Private ulykkesforsikringen fungerer på samme måte som de kollektive ulykkesforsikringene. De har normalt dekning av behandlingsutgifter med fradrag for egenandel og invaliditetserstatning fra 1 % varig medisinsk invaliditet.
Mange har også tegnet ulykkesforsikring under reiseforsikringen sin. Her dekkes det behandlingsutgifter og invaliditetserstatning. Skade på ting som er blitt ødelagt ved skadehendelsen kan også ofte kreves dekket under reiseforsikringen.
Fri rettshjelp / rettshjelpsforsikring
Under de private og kollektive ulykkesforsikringene dekkes normalt ikke utgifter til advokat, men dersom du er uenig i den erstatningen du tilbys vil du i mange tilfeller ha krav på dekning under rettshjelpsforsikringen du har gjennom innboforsikringen din.
Rettshjelpsforsikringen fungerer slik at den gir rett på utbetaling når det foreligger en tvist, det vil si når selskapet sier nei til det du ber om. Forsikringen dekker advokatutgifter ut over egenandelen, som fort kan tjenes inn igjen dersom advokaten kan hjelpe deg til å få en høyere erstatning.
Viser det seg at forsikringsselskapet har gjort feil og du var nødt til å gå til advokat for å få rettet opp feilen, vil selskapet ofte dekke advokatutgiftene selv om dette i utgangspunktet ikke er dekningsmessig under forsikringen (uten at du trenger å bruke rettshjelpsforsikringen din).
Dersom du bor alene og ikke har bruttoinntekt over kr. 350.000,- eller bor sammen med noen som du har felles økonomi med og dere ikke har over kr. 540.000,- til samlet brutto årsinntekt har du krav på fri rettshjelp til vurdering av personskaden din.
NAV snudde etter avslag på sykepenger grunnet yrkesskade
Kvinnen fikk avslag på søknad om sykepenger fra NAV etter en yrkesskade.
NAV avslo sykepenger
Hun søkte NAV om sykepenger etter at hun ble utsatt for en yrkesskade. Hun hadde hatt et fall på jobben og dette fallet hadde ført til at klient hadde blitt sittende i rullestol i flere måneder etter arbeidsulykken.
NAV nektet henne sykepenger fordi hun ikke hadde lang nok opptjeningstid i folketrygden. Nav viste til folketrygdloven § 8-2 og mente at bestemmelsen ikke var oppfylt. Klient fikk dermed ikke utbetalt noe som helst mens hun satt i rullestol.
Kvinnen kontaktet Osloadvokatene. Etter å ha gjennomgått dokumentene og lest loven grundig fant Osloadvokatene ut at NAV ikke hadde tolket reglene riktig. Osloadvokatene fant ut at folketrygdloven § 8-2 ikke kunne brukes i saker om yrkesskade.
Klage til NAV
Osloadvokatene sendte deretter inn en klage på vegne av klient. I klagen ble det argumentert med at regelen ikke gjelder ved yrkesskader. Begrunnelsen er jo nettopp at skader i arbeidslivet like gjerne kan skje første som siste arbeidsdag og da er det urimelig å ha forskjellige regler avhengig av når du blir skadet.
NAV måtte snu
Osloadvokatene vant klagesaken og NAV måtte oppheve sitt avslag. Det ble deretter truffet nytt vedtak hvor klient fikk 100 % sykepenger og i tillegg fikk klient både etterbetalt det hun hadde gått glipp av og i tillegg fikk klient dekket advokatutgifter. Klient ble kjempeglad etter først å få 0,- pr mnd til deretter å få 100% sykepenger.
NAV kan gjøre feil og at det derfor er lurt å kontakte advokat om du er i tvil om NAV har fattet et korrekt vedtak i saken din. Som regel dekker fri rettshjelp eller NAV advokatutgiftene i slike saker.
Tidligere arbeidsgiver opplyste ikke om fortsettelsesforsikring, arbeidstager fikk erstatning!
Avslag fra forsikringsselskapet
Hun var ansatt i en større bedrift som hadde forsikret de ansatte for annen sykdom i tillegg til yrkesskade. Klient hadde fått prolaps mens hun var på jobb, men fikk avslag på erstatning for yrkesskade.
Hun prøvde i flere år å komme tilbake i jobb, uten å lykkes. Da det viste seg at hun kom til å bli varig ufør, tok hun kontakt med Osloadvokatene, som varslet arbeidsgivers forsikringsselskap om at det kom til å bli fremmet søksmål dersom hun ikke ble tilbudt erstatning.
Selskapet tok saken opp til ny vurdering og Osloadvokatene bistod i forhandlingene. Klient ble til slutt enig med selskapet om størrelsen på erstatningssummen. Hun fikk også dekket forsinkelsesrenter og advokatutgifter.
Tilkjent erstatning
Klient fikk kr 450 000,- i erstatning som følge av at arbeidsgiveren hadde unnlatt å tilby fortsettelsesforsikring da hun sluttet i jobben.
De aller fleste arbeidstakere i større bedrifter er dekket gjennom en gruppelivsforsikring. Mange bytter arbeidsplasser ofte og vet ikke at de har krav på dekning videre hos tidligere arbeidsgiver.
Arbeidstakere som er omfattet av gruppelivsforsikring hos arbeidsgiver har rett til å fortsette forsikringen ved opphør av arbeidsforholdet – en fortsettelsesforsikring!
Dersom arbeidsgiver unnlater å tilby fortsettelsesforsikring
Dersom selskapet har unnlatt å tilby fortsettelsesforsikring, har arbeidstakeren krav på å få erstattet det han ville fått i forsikringsdekning.
