Tag: skilsmisse

Når ikke annet er avtalt, er utgangspunktet at alt man tjener under ekteskapet er felleseie. Det betyr at alt som hovedregel skal deles 50/50 ved en skilsmisse. Det er imidlertid en ting mange ikke kjenner til, og det er hva som skjer med ektefellenes gjeld. Gjeldsavleggelsen en av de mest krevende temaene å ta hånd om, og vi anbefaler derfor å bli bistått av en advokat som er ekspert på området.

Gjeldsavleggelsen

Utgangspunktet er at ektefellenes felleseiemidler skal deles likt mellom ektefellene. Før ektefellenes midler går til likedeling kan det imidlertid trekkes fra gjeld. Det er denne prosessen som kalles for gjeldsavleggelsen.

Formålet med gjeldsavleggelsen er å finne ut hvor store verdier som skal gå til likedeling. Ved gjeldsavleggelsen er det viktig å skille mellom den gjelden som ektefellene hefter for alene, og den gjelden de begge er ansvarlig for. Dette får betydning for om gjelden kan trekkes fra i felleseiemidler eller særeiemidler. Forskjellen på felleseie og særeie kan du lese mer om her.

Skillsmissefellen mange ikke kjenner til

Etter ekteskapsloven er utgangspunktet at en ektefelle ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen. I praksis vil imidlertid all gjeld påvirke begge ektefellene ved en skilsmisse, siden hver av dem kan trekke fra gjeld før midlene går til likedeling. Man kan dermed risikere at en betydelig del av felleseiemidlene blir spist opp av den andre ektefellens gjeld.

Et illustrerende eksempel kan være et ektepar som eier en gjeldsfri bolig som er verdt 4 millioner kroner. Ektefellene eier boligen 50/50, og har derfor verdier til 2 millioner kroner hver. Den ene ektefellen har imidlertid opparbeidet seg en gjeld på 1 million kroner, og har derfor i realiteten verdier til kun 1 million kroner som kan deles med ektefellen. Totalt har de dermed 3 millioner kroner som skal likedeles, noe som gir 1,5 millioner kroner hver.

Ved en skilsmisse oppstår det en rekke spørsmålet. Et av spørsmålene som oppstår er hvem som har krav på hva, og hvordan gjelden skal fordeles. Hva en ektefellene har krav på avhenger av hvilken formuesordning de har. Utgangspunktet er at felles formue og gjeld skal deles likt mellom ektefellene.

Hva er en skilsmisse?

Skilsmisse innebærer at ekteskapet opphører. Skilsmisse skjer enten ved bevilling fra statsforvalteren eller ved dom. I forbindelse med en skilsmisse må man ta stilling til hva som skal skje med ektefellenes formue, eiendeler og gjeld.

Hva har du krav på ved skilsmisse?

Hva en ektefelle har krav på ved en skilsmisse avhenger av hvilken formuesordning ektefellene har. Ekteskapslovens hovedregel er at ektefellene har felleseie. Det betyr at det ved inngåelsen av et ekteskap opprettes felleseie mellom ektefellene, med mindre det avtales noe annet. At ektefellene har felleseie innebærer at deres samlede formue ved en skilsmisse skal deles likt etter fradrag for gjeld.

Unntak fra likedeling

Det gjøres unntak fra hovedregelen om likedeling dersom en av ektefellene har skjevdelingsmidler. Skjevdelingsmidler er verdier som kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde ved inngåelsen av ekteskapet, eller senere har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. At verdiene kan skjevdeles innebærer at midlene kan holdes utenfor skilsmisseoppgjøret.

Et annet unntak fra likedeling er når hele eller deler av formuen er særeie. Særeie innebærer at formuen som hver av ektefellene eier, ikke skal deles ved separasjon eller skilsmisse. For at noe skal være særeie må det bestemmes av giver aller arvelater, eller det må være avtalt mellom ektefellene i en ektepakt.

Hva er en ektepakt?

En ektepakt er en avtale mellom ektefellene som bestemmer hva som skal skje med ektefellenes formue og eiendeler når ekteskapet tar slutt. Dersom ektefellene har lagd en ektepakt, er det nødvendig å se på denne for å finne ut av hva en ektefelle har krav på. Hvis ikke ektepakten regulerer alle sider ved oppgjøret, vil lovens regler supplere ektepakten.