Face jan Archives - Advokat.no

Kan du kreve innsyn i din ektefelles økonomi?

Posted on July 8, 2016December 8, 2022 by a2n_adm

Det er et viktig spørsmål i forholdet mellom ektefellene om den ene kan kreve alle opplysninger om den andres økonomi.

Rettsstillingen er på dette punkt regulert i ekteskapsloven § 39 første punktum: ektefellene har “plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling”, jf. ekteskapsloven § 39 første punktum.

Hvor langt går opplysningsplikten?

Selv om den ovennevnte formuleringen kan skape noe tvil om hvor langt opplysningsplikten går, er forutsetningen at den er generell, og at den skal sikre åpenhet mellom ektefellene knyttet til de økonomiske forhold. Bestemmelsen medfører at en ektefelle ikke kan nekte å svare på spørsmål om sin økonomi.

Det er imidlertid ikke slik at lovbestemmelsen i seg selv sikrer ektefellene innsikt i den andre ektefellens økonomi. Det kan jo tenkes at ektefellen likevel nekter å svare på spørsmål, eller at vedkommende ikke forteller hele sannheten.

Loven sikrer reell åpenhet på dette punkt ved at en rekke instanser er pålagt opplysningsplikt overfor ektefellen. Denne opplysningsplikten gjelder også for tide før ekteskapet ble inngått, i den grad det har betydning for å vurdere ektefellens aktuelle økonomi.

Hvilke opplysninger?

Det er flere opplysninger ektefellen har rett til innsyn i. For det første har ektefellen rett til opplysninger om eller kopi av “den felles eller den andre ektefelles selvangivelse eller ligning”, jf. ekteskapsloven § 39 annet punktum. Disse opplysningene vil normalt være tilstrekkelig får å få et korrekt bilde av ektefellens økonomiske situasjon.

Har du opplevd at NAV har overprøvet legens vurdering?

Posted on July 7, 2016September 23, 2021 by a2n_adm

Mange opplever at saksbehandlerne i NAV ikke legger tilstrekkelig vekt på legens vurdering, og kanskje til og med går imot den. Dette kan virke uforståelig og belastende for en person som av legen ikke er ansett for å være i stand til å jobbe.

NAVs utredningsplikt

Saksbehandlere i NAV har en plikt til å utrede saken din så godt som mulig. Dette innebærer at all relevant informasjon må tas med i vurderingen. Dersom denne utredningsplikten ikke er oppfylt skal det foretas en ny vurdering av saken din.

NAV overprøvde legens vurdering – vant frem i trygderetten

En kvinne som var ansatt i en kommunal barnehage ble sykmeldt, men mistet retten til sykepenger etter 8 uker fordi hun ikke prøvde seg i arbeidsrelatert aktivitet. Legen hennes hadde imidlertid sendt legeerklæring til NAV som sa at hun av medisinske grunner ikke var i stand til å prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet. Dette innebar at saksbehandlerne i NAV i realiteten overprøvde legens medisinske vurdering.

Saksbehandlingsfeil

Trygderetten (TRR-2013-1208) mente at i en slik situasjon hvor behandlende lege hadde vurdert kvinnen som forhindret fra å delta i arbeidsrelatert aktivitet, og NAV vurderte å overprøve dette, burde NAV bedt legen om en nærmere begrunnelse for sitt standpunkt. Når NAV overprøvde den medisinske vurderingen til legen uten å få en slik nærmere begrunnelse, var dette en saksbehandlingsfeil fordi saken ikke var godt nok opplyst. Dermed ble avslaget opphevet og saken ble sendt til ny behandling hos NAV.

Når slike feil blir begått, kan det føre til enkeltpersoner taper retten til sykepenger, arbeidsavklaringspenger ol. Det er derfor viktig at du tar kontakt med en advokat som vil vurdere om avslaget er rettmessig.

Har du fått avslag fra NAV? – Fri rettshjelp

Hvis du har fått avslag fra NAV kan du ha rett til fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Våre advokater vil søke om fri rettshjelp for deg.

I saker der du har fått avslag fra NAV vil inntektene ofte være lave, slik at vilkårene for fri rettshjelp er oppfylt. Det kan ha betydning om samboeren/ektefellen din har en høy inntekt, eller om du har en høy formue. Advokaten hos Osloadvokatene vil gjennomgå reglene med deg i første møte her, slik at du kan være trygg i forhold til advokatutgifter. I saker der du får fri rettshjelp er det likevel en egenandel.

Muntlige avtaler er like bindende som skriftlige

Posted on July 7, 2016October 27, 2021 by a2n_adm

Høyesterett har i dommen inntatt i Rt. 1998 s. 946 (s. 958) uttalt at muntlige avtaler er bindende med mindre annet følger av lov, avtale eller er forutsatt mellom partene.

Utgangspunktet i norsk rett: muntlige avtaler er bindende

Utgangspunktet og hovedregelen i norsk rett er at det ikke gjelder noe formkrav ved inngåelse av avtaler. Avtale kan følgelig anses inngått når det foreligger klare partsutsagn eller andre forhold som underbygger at partene har ment å binde seg til et avtaleforhold, eller den ene part har handlet slik at medkontrahenten har rimelig grunn til å tro at avtale er inngått.

Når kreves skriftlighet?

Eksempel på avtaler som krever skriftlighet er kausjonsavtaler, jf. finansavtaleloven §§ 46 og 61 og avtale om tomtefeste, jf. tomtefesteloven § 5.

En konkret vurdering

Høyesterett har i flere avgjørelser ut fra en konkret vurdering lagt til grunn at partene blir bundet når de er blitt enige om alle vesentlige punkter i en avtale, selv om ikke alle forhold er avklart, og selv om ikke undertegnet avtale foreligger.

Bevisproblemer

En svakhet ved muntlige avtaler er imidlertid at slike avtaler bevismessig står svakt. Blir det uenighet om det er inngått muntlig avtale, og eventuelt hva avtalen omfatter, ender partene gjerne opp i en situasjon hvor man står ord mot ord. I slike tilfeller er det viktig å ha bevis på at det er inngått en muntlig avtale. Vitner eller dokumentasjon på avtale kan i slike tilfeller være helt avgjørende. Det er derfor å anbefale nedtegnelse av avtaler skriftlig, eller inngåelse av avtaler på en måte som gjør avtalen etterviselig.

Har du penger utestående og vanskeligheter med å drive de inn?

Posted on July 6, 2016September 23, 2021 by a2n_adm

Det kan være en belastning å kreve inn utestående penger fra noen som ikke har til hensikt å betale tilbake. Typisk er at det gis stadige lovnader om tilbakebetaling, men uten at noe skjer. Har du penger utestående hos en person eller et firma, kan det være nyttig å benytte seg av en advokat til å inndrive kravet.

Hva kan gjøres ved penger utestående?

Hvis noen skylder deg penger og ikke betaler deg tilbake, må du skaffe deg tvangsgrunnlag. Dette vil advokaten din ordne for deg. Når du har et tvangsgrunnlag kan kravet ditt tvangsfullbyrdes. Tvangsfullbyrdelse er en rettslig inndrivelse av pengekravet ditt med namsmannens bistand. Møter namsmannen motstand under gjennomføring av saken, kan namsmannen bruke nødvendig makt, for eksempel ved å ta med seg saksøktes bil i forbindelse med tvangssalg. Inndrivelse av utestående penger kan imidlertid være en omfattende prosess, og vi anbefaler deg derfor å ta kontakt med advokat på et tidlig stadium i prosessen.

Saksgangen ved inndrivelse av utestående penger

Påkrav
Etter at pengekravet har oppstått må du starte med å sende et påkrav. Et påkrav er et dokument som dokumenterer og spesifiserer betalingssted og forfall for et pengekrav. Påkravet er særlig viktig fordi det gir myndighetene skriftlig bevis for at du har krevd betaling. Påkravet er altså helt nødvendig, selv om du uansett vet at motparten ikke vil betale.

Purring
Betaler ikke skyldneren etter at du har sendt påkrav, er det vanlig å sende en purring. En purring kan sendes noen dager etter forfall, og denne utgjør siste betalingsoppfordring før rettslige skritt eller tvangsinndrivelse iverksettes.

Tvangsgrunnlag
For å få tvangsfullbyrdet et krav må saksøkeren ha et tvangsgrunnlag. Et tvangsgrunnlag er først og fremst dommer, avgjørelser av forbrukertvistutvalget, rettsforlik og visse andre avgjørelser som har samme virkning som en dom, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1.

Forliksrådet

Det vanligste tvangsgrunnlaget er dom. Forliksrådet kan behandle saken din dersom det er tale om et vanlig pengekrav under 125 000,-. Forliksrådet vil således gi deg dom for kravet, og du har dermed et tvangsgrunnlag. Er det derimot et bestridt krav over 125 000 kroner, vil bare tingretten kunne avsi bindende dom. Du må da starte med å skrive en forliksklage. Dette kan du gjøre på forliksrådets nettsider.

Hva slags krav kan utleier stille til husrommets stand ved avslutningen av leieforhold?

Posted on July 6, 2016May 31, 2022 by a2n_adm

Det er en selvfølgelighet at husrommet skal være ryddet og rengjort ved overlevering til utleier ved avslutning av leieforhold. Husrommet skal videre være i samme stand som når leier overtok, med unntak av sedvanlig slitasje og elde. Vanlig slitasje og elde er altså noe utleier må akseptere. Det er imidlertid ikke helt klart hva som ligger i “vanlig” slitasje og elde, og slitasje utover dette må erstattes av leietaker.

Har leietaker en vedlikeholdsplikt?

Utgangspunktet er at utleier har hovedansvaret for vedlikehold av eiendom, bygning og husrommet. Leier har imidlertid en plikt til å sørge for vedlikehold av dørlåser, kraner, vannklosetter, elektriske kontakter og brytere, varmtvannsbeholdere og inventar som ikke er en del av den faste eiendommen, typisk kjøleskap. Leier må også sørge for nødvendig rengjøring og kontroll av røykvarslere og brannslukningsutstyr.

Erstatning når husrommet er i dårlig stand

Foreligger det slitasje utover det sedvanlige, eller er det mangler ved husrommet som ikke forelå ved leieforholdets start, kan utleier kreve erstatning fra leietaker. Erstatningen skal dekke kostnadene ved nødvendig utbedring.

Et vilkår for å kreve erstatning i slike tilfeller, er at utleier fremsetter kravet om erstatning innen rimelig tid etter at han fikk eller burde fått kjennskap til forholdet. Osloadvokatene anbefaler å fremsette en skriftlig reklamasjon innen to uker etter at leieforholdet opphørte.

Gikk på rødt lys, ble påkjørt av trikk

Posted on July 4, 2016September 28, 2021 by a2n_adm

Kvinnen gikk på rødt lys og ble påkjørt av en trikk. Trikkens forsikringsselskap hevdet at erstatningen måtte avkortes med 100%. Spørsmålet for Høyesterett var hvor stor avkortning som skulle foretas på grunn av skadelidtes medvirkning.

Ble påkjørt av trikk ved Nationaltheatret stasjon

Kvinnen sto utenfor nedgangen til t-banen da hun bestemte seg for å krysse Stortingsgaten. Hun gikk eller løp ut i trikkelinjen mens det var rødt lys for fotgjengere. Hun ble da påkjørt av en trikk, og ble påført skader i form av brudd i bekkenet, brudd i kjeven og kuttskade på haken.

Hvor stor avkortning?

Trikken tilhørte Oslotrikken AS, som er forsikret i Oslo Forsikring AS. Oslo Forsikring erkjente erstatningsansvar overfor skadelidte etter jernbaneansvarsloven § 9, men mente erstatningen måtte avkortes med 100 prosent fordi hun hadde medvirket til skaden. Skadelidte klagde avgjørelsen inn for Finansklagenemnda, hvor hun fikk delvis medhold. Avkortingen ble nedsatt til 30 prosent. I tingrett og lagmannsretten ble avkortningen fastsatt til 50 prosent.

Uaktsomhet førte til avkortning

Høyesterett la til grunn at skadelidte på rødt lys krysset et kjørefelt for biler og busser før hun kom til en trafikkøy hvor det sto andre fotgjengere og ventet på grønt. På tross av at det var rødt lys og andre fotgjengere sto og ventet, gikk eller løp hun ut i gaten og ble påkjørt av trikken fra venstre side. Etter Høyesteretts syn var dette en opptreden som ikke kan anses som slik mer “dagligdags uaktsomhet” som er ment ikke å skulle gi grunnlag for avkortning i erstatningsansvaret.

Når hun krysset gaten på rødt lys, hadde hun en klar oppfordring til å se seg for. Hun hadde allerede gått et stykke på rødt lys da hun kom til trafikkøyen hvor andre fotgjengere ventet, og det var ingenting som tydet på at det hadde vært vanskelig for henne å oppdage en trikk. Det forelå dermed klar uaktsomhet fra skadelidtes side, som etter Høyesteretts syn måtte medføre en merkbar avkortning i erstatningen etter skadeserstatningsloven § 5-1.

Trikk ofte involvert i trafikkulykker

I vurderingen av hvor stor avkortning som skulle foretas, pekte Høyesterett på at trikk har fire ganger høyere risiko enn buss for kollisjon med fotgjenger eller syklist , og at det årlig er 25-30 slike ulykker i Oslo. Trikk er dermed vesentlig hyppigere involvert i alvorlige fotgjengerulykker og dødsulykker enn buss. Dette tilsier at erstatningsreglene må gi skadelidte et sterkt vern. Det siteres fra dommens avsnitt:

“Særlig når skadekonsekvensene er omfattende, mener jeg domstolene bør utvise stor varsomhet med å foreta betydelig avkortning i erstatningansvaret på dette området, også når skadelidtes forhold er grovt klanderverdig.”

Dette måtte medføre at erstatningen ikke kunne avkortes med mer enn 50 prosent. Dommen var enstemmig.

Tag: Face jan