Hvem arver etter barnløs fetter?

Dersom fetteren ikke etterlater seg testament, skal arven fordeles i tråd med arvelovens regler. Arveloven kapittel 12 regulerer slektens arverett.

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, oppsagt, ugyldig, ansettelse, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet, familiegjenforening, avskjed, gave, arv, streik, oppdragstaker, forloddskrav, arbeidsevne, arv, fond, aksjer, konkurs, tapsbegrensningsplikt, oppdragstaker, opplysningsplikt, arver, fetter

Arvegangsklasser

Arveloven opererer med tre ulike arvegangsklasser. Slekt i andre arvegangsklasse arver bare dersom det ikke er noen arvinger i første arvegangsklasse. Slektninger i tredje arvegangsklasse arver kun dersom avdøde ikke har arvinger i første eller andre arvegangsklasse.

Det er viktig å være oppmerksom på at dersom arvelater etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett, vil ektefellen/samboeren også ha krav på arv.

Første arvegangsklasse

Den første arvegangsklassen består av arvelaterens livsarvinger. Dette omfatter slektninger i rett nedstigende linje, som for eksempel avdødes barn, barnebarn og oldebarn. Arven deles i utgangspunktet likt mellom arvelaters barn. Hvis et barn er død, vil dette barnets etterkommere arve forelderens del, slik at hver gren arver en like stor andel av arven.

Hvordan overføre eiendom til neste generasjon?

Det vil ha stor betydning om overføring av eiendom skjer i levende livet, eller om overføring av eiendom først skal skje etter at nåværende eier dør. I denne artikkelen vil du få oversikt over hva som er viktig å tenke gjennom ved overføring av eiendom til neste generasjon.

samvær, næringslokale, opplysningsplikt, undersøkelsesplikt, eiendom, neste generasjon

Overføring av eiendom i levende live

For å oppnå et smidig generasjonsskifte, kan det være lurt å overføre eiendom til neste generasjon mens man lever. Dette kan gjøres ved gave, salg eller forskudd på arv.

Gave og salg

Når man er i live har man full råderett over sin egen formue. Dersom man har flere barn, og ikke ønsker å dele likt mellom dem, står man derfor fritt til å overføre eiendom til kun et av barna som en gave. Utgangspunktet er at gaver fra foreldre ikke regnes som forskudd på arv, med mindre det er bestemt noe annet. Dersom man sitter i uskiftet bo, er det begrensinger på hvor mye man kan gi i gave. Gjenlevende ektefelle, kan ikke uten samtykke fra de andre barna, gi gaver som står i “misforhold til formuen i uskifteboet”.

Foreldre kan også selge eiendom til barna sine. Vederlaget kan settes til markedspris eller avtalt gavepris. Gaveelementet, som er forskjellen mellom avtalt vederlag og markedsverdi, vil ikke være skattepliktig for mottakeren. Ved et salg bør det inngås skriftlig avtale som inneholder bestemmelser om partene, salgsobjektet, betaling, oppgjør, heftelser og overtakelse. Dette kan potensielt hindre eller redusere risikoen for konflikt. Videre er det viktig å være oppmerksom på at avhendingsloven gjelder ved gaveoverføring og gavesalg fra foreldre til barn.

Forskudd på arv

Foreldre kan gi eiendom som forskudd på arv til barna. Et arveforskudd skal det tas hensyn til ved et senere arveoppgjør, slik at foreldre kan sikre at verdier deles likt. Overføring av eiendom vil bare regnes som forskudd på arv, dersom dette settes som en betingelse på overføringstidspunktet. Hvis ikke dette klart fremgår, vil overføringen regnes som en gave. De andre barna kan da ikke kreve gaven hensyntatt ved det senere arveoppgjøret. Dersom man som foreldre ønsker full likedeling ved arvefallet, kan det være lurt å presisere at ytelsen skal reguleres etter konsumprisindeksen eller eiendomsprisveksten.

Dersom den ene forelderen sitter i uskiftet bo, er det begrensninger i adgangen til å gi arveforskudd. Videre må man ved forskudd på arv ta hensyn til arvelovens regler om pliktdelsarv, som utgjør en skranke for hvor mye man kan gi i arveforskudd. Du kan lese mer om pliktdelsarv her.

Arv av pensjon

Hva skjer med oppspart pensjon når du dør? Med noen pensjonsordninger arver de etterlatte opp til flere millioner.

pensjon

Pensjon

Pensjon kommer i hovedsak fra tre kilder: Folketrygden, pensjon gjennom arbeidsforhold og eventuell privat sparing. Hva som skjer med pensjonen din ved dødsfall avhenger av hvilken type pensjon det er tale om.

Pensjonsordninger som arves er egen pensjonskonto, pensjonskapitalbevis og egen sparing, som for eksempel IPS. Pensjonsordninger som ikke arves er NAV/folketrygd, ytelsespensjon/Statens pensjonskasse, avtalefestet pensjon og fripolise.

Pensjon gjennom arbeidsforhold

De to vanligste pensjonsordningene gjennom arbeidsforhold er ytelsespensjon og innskuddspensjon. Ytelsespensjon har man hvis man jobber i offentlig sektor, mens innskuddspensjon er det klart vanligste for ansatte i privat næringsliv.

Dersom den avdøde har hatt ytelsespensjon, er det ingen som arver denne. Ektefellen kan ha krav på ektefellepensjon, eller barna kan ha krav på barnepensjon, men dette avhenger av en rekke ulike faktorer og utgjør normalt mindre beløp. For innskuddspensjon er det annerledes. Hvis man ikke skulle få glede av innskuddspensjonen selv, vil den gå i arv. Gjennom et langt arbeidsliv kan dette bli mange millioner.

Arv mellom samboere

Samboere har begrenset arverett etter hverandre. I mange tilfeller må man derfor opprette testament for å sikre både egne og hverandres ønsker og rettigheter.

heving av kjøp bobil, voldsoffererstatning vilkår, voldsoffererstatning erstatning, søvnapne arbeidsavklaringspenger, styreansvar vedlikehold

Ingen felles barn

Samboere som har, har hatt eller venter felles barn, har krav på arv av hverandre. Arveretten utgjør fire ganger folketrygdens grunnbeløp, som per 1. mai 2023 tilsvarer 474 480 kr. Samboere uten felles barn har ingen lovbestemt arverett etter hverandre. I slike tilfeller vil arven gå til avdødes barn, foreldre, søsken eller øvrige familie.

Samboere som ikke har, har hatt eller venter felles barn må opprette testament for å sikre hverandre arv. Samboere med felles barn kan også gjennom testament øke arveretten utover 4 G. Hvor mye man kan råde over ved testament avhenger av om man etterlater seg livsarvinger. Dette kan du lese mer om her.

Samboere sin rett til å sitte i uskifte

Samboere som har, har hatt eller venter barn har rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig, innbo, bil og fritidseiendom. Å sitte i uskiftet bo innebærer at den lengstlevende tar over eiendelene til avdøde, og at man venter med å gjennomføre arveoppgjøret til vedkommende også dør.

Skifteretten gjelder ikke øvrige verdier, herunder bankinnskudd og verdipapirer. Disse verdiene kan barna kreve å få utbetalt straks. Dersom lengstlevende samboer skal sitte med disse verdiene til vedkommende faller fra, må dette fastsettes i testament. Alternativt kan barna samtykke til en slik utvidet uskifterett.

Arv av fond og aksjer

Aksjer og fond er eiendeler på lik linje med bolig, hytte, bil og kunst. Arv av fond og aksjer følger dermed de samme reglene som gjelder for arv av andre eiendeler. Ved arv av fond og aksjer er det imidlertid noen særlige skatteregler det er lurt å være oppmerksom på.

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, oppsagt, ugyldig, ansettelse, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet, familiegjenforening, avskjed, gave, arv, streik, oppdragstaker, forloddskrav, arbeidsevne, arv, fond, aksjer

Arv av fond og aksjer

De fleste velger å selge verdipapirene sine, for så å dele pengene etterpå. Dette er imidlertid ikke alltid den beste løsningen, forutsatt at arvingene fortsatt ønsker å ha pengene i aksjer og fond. Aksjene og fondene må ikke realiseres eller selges ved dødsfall. De kan enkelt videreføres til arvingene. Da overtar arvingene skatteposisjonen til den de arver fra. Det betyr at de må betale gevinstskatten når de selv ønsker å selge verdipapirene. På denne måten kan arvingene utsette gevinstskatten i mange år.

Hva skjer med pensjonen din når du dør?

Hva skjer med pensjonen din når du dør? Går verdiene tilbake til fellesskapet eller har arvingene krav på dem?

søke om skilsmisse, krav yrkesskade, Tapt inntekt yrkesskade, Godkjenne yrkesskader, heve kjøp motorsykkel forhandler, heving av kjøp bobil, hva er heving av kjøp, heving av kjøp mellom privatpersoner, ansvar, tilbakekalle testament

Hva skjer med pensjonen din ved dødsfall?

Pensjon kommer i hovedsak fra tre kilder: Folketrygden, pensjon gjennom arbeidsforhold (tjenestepensjon) og eventuell privat sparing. Hvorvidt pensjonen kan arves eller går til fellesskapet, avhenger av hvilken type pensjon det er tale om.

Folketrygden

Folketrygden er ingen sparing i tradisjonell forstand, men for hvert år du jobber opparbeider du deg pensjonsrettigheter. Når du dør, vil pensjonsrettighetene dine tilfalle fellesskapet. Det innebærer at det ikke vil bli utbetalt noe “arv” til de etterlatte, og utbetalingene fra NAV vil bli avsluttet.

Dersom din ektefelle eller registrerte partner dør og du var gift eller samboer med felles barn, så kan du under visse omstendigheter ha rett til gjenlevendepensjon. Fra og med 1. januar 2024 vil imidlertid den nåværende ordningen med gjenlevendepensjon bli erstattet av en ny og midlertidig omstillingsstøtte. Denne støtten kan kort oppsummeres som en ytelse som kan utbetales i inntil 3 år, med en øvre begrensning på 2,25 ganger grunnbeløpet (266 895 kroner) per år. Dersom du er usikker på hvordan dette vil påvirke deg kan du ta kontakt med oss. Vi kan reglene og unntakene, og vil sørge for at dine interesser blir ivaretatt.

Tjenestepensjon

Reglene for arv av tjenestepensjon varierer avhengig av om avdøde arbeidet i offentlig eller privat sektor. I offentlig sektor er ektefellepensjon inkludert i alle tjenestepensjonsordningene. Beregning av etterlattepensjonen er avhengig av når avdøde gikk bort, når vedkommende ble medlem av pensjonsordningen og den gjenlevendes alder. For de fleste utgjør denne pensjonen 9 prosent av pensjonsgrunnlaget til avdøde. En gjenlevende samboer har ikke rett til etterlattepensjon, selv om de har felles barn.

Arbeidsgivere i privat sektor er kun pålagt å ha alderspensjonsordning for sine ansatte. Det betyr at mange arbeidstakere i privat sektor ikke har etterlattepensjon i sine pensjonsordninger. Hvis du imidlertid er omfattet av en tjenestepensjonsordning som inkluderer etterlattepensjon, eller har opparbeidet etterlattepensjon fra tidligere arbeidsforhold, vil din ektefelle eller samboer kunne ha krav på etterlattepensjon.

Gave eller arv fra utlandet

Har du mottatt selskapsandeler eller aksjer i gave eller arv fra utlandet, er det viktig at inngangsverdien fastsettes korrekt.

utestengelse fusk, samarbeid fusk, Revidert erstatningsoppgjør, ugyldig avskjed erstatning

Aksjer eller selskapsandeler i gave eller arv fra utlandet

Hvis aksjer eller selskapsandeler blir gitt som gave eller arv fra utlandet, skal inngangsverdien for disse aksjene justeres til omsetningsverdien på tidspunktet de mottas. Dette gjelder imidlertid kun dersom arvelateren eller giveren ikke var/er skattepliktig til Norge, eller når aksjene eller selskapsandelene ikke er knyttet til virksomhet i Norge.

Som følge av dette er det kun verdistigningen i egen eiertid det skal tas hensyn til ved beskatning av gevinst ved salg i Norge. Tilsvarende vil gjelde fradrag for tap ved et eventuelt verdifall. Resultatet er at verdiendringer aksjene eller andelene har vært gjenstand for i tiden disse ikke har hatt tilknytning til Norge, heller ikke skal underlegges norsk beskatning, selv om aksjene er tatt inn i norsk beskatningsområde.

Har du mottatt aksjer eller selskapsandeler fra utlandet?

Dersom du har mottatt aksjer eller andeler i et selskap fra en person som ikke er skattepliktig til Norge, bør du sørge for å skaffe deg dokumentasjon på hva omsetningsverdien var på det tidspunktet du mottok aksjene eller selskapsandelene. Slik dokumentasjon er viktig å kunne vise til dersom skattemyndighetene senere stiller spørsmål ved verdifastsettelsen.

Har du solgt videre aksjer eller selskapsandeler du har arvet eller fått i gave fra utlandet?

Hvis du har solgt aksjer eller andeler i selskap og gevinsten er beregnet på grunnlag av arvelater eller givers kostpris, bør du kreve endret skattefastsettelsen. Skattefastsettelsen kan gjennomføres ved egenfastsetting innenfor de seneste tre årene. Gjelder endringen tidligere år må eventuelt Skatteetaten bes om å ta opp skattefastsettingen til endring.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om arv og gave. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at dine interesser blir ivaretatt.

Sønn krevde gavesalg fra uskifteboet omstøtt

I en dom avsagt av Romerike og Glåmdal tingrett ble en far som satt i uskiftet bo saksøkt av en av sine sønner. Sønnen hevdet at overdragelsen av familiegården til en av de andre barna var et gavesalg som måtte omstøtes. Retten frifant imidlertid den gjenlevende ektefellen, og saksøker måtte betale sakskostnader.

Kjøpekontrakt

Saksøkte har sittet i uskiftet bo med arvingene siden ektefellen døde for flere år siden. Ekteparet har tre barn sammen, herunder saksøker, den som arvet gården, og en datter. Den som arvet gården var eldst, og hadde derfor også best odel til landbrukseiendommen. For mange år siden ble det inngått en forpaktningsavtale mellom den eldste sønnen og foreldrene, som har medført at sønnen har drevet gården de siste 30 årene.

I 2020 ble det inngått en kjøpekontrakt hvor landbrukseiendommen ble overdratt fra uskifteboet til den eldste sønnen. I forbindelse med kjøpekontrakten ble sønnen godskrevet åsetesfradrag på 25 %. Det ble også gjort fradrag i kjøpesummen for bygninger som arver hadde oppført for egen regning, samt verdien av en livsvarig borett som tilhørte faren. Kjøpesummen ble satt til 2 millioner kroner.

Offentlig skifte av uskifteboet

Den ene sønnen hevdet at overdragelsen var urettmessig og begjærte derfor offentlig skifte av uskifteboet. Det ble enighet om at det skulle innhentes to nye takster for landbrukseiendommen. De nye takstene vurderte eiendommen til en høyere verdi enn den første taksten. Takstrapportene førte ikke til at partene var nærmere en enighet, og saksøker gikk dermed til sak. Saksøker krevde omstøtelse av gavesalget.

Gavesalg

Saksøker mente at fradraget som var gjort i salgssummen var feil, samt at taksten som var lagt til grunn var for lav. Han mente videre at kjøpesummen stod i misforhold til verdien av landbrukseiendommen, og at overdragelsen av gården dermed måtte anses for å være et gavesalg. Den gjenlevende ektefellen motsatte seg alle påstandene og anførte at vilkårene for omstøtelse ikke var oppfylt.

Retten frifant gjenlevende ektefelle

Etter arveloven kan ikke den gjenlevende ektefellen som sitter i uskifte, uten samtykke fra arvingene, gi bort fast eiendom som står i misforhold til formuen i boet. Dersom den gjenlevende ektefellen handler i strid med gaveforbudet, kan en arving få disposisjonen omstøtt. Disposisjonen kan omstøtes dersom gavemottakeren skjønte eller burde skjønt at giver ikke hadde rett til å gi gaven.

Etter en vurdering av hvilken takst som skulle legges til grunn, konkluderte retten med at overdragelsen ikke var et gavesalg. Retten mente at det ikke forelå et tilstrekkelig misforhold mellom kjøpesummen og verdien av landbrukseiendommen. Retten kom videre  til at den eldste sønnen heller ikke skjønte, eller burde skjønt, at faren ikke hadde rett til å overdra gården til han. De hadde innhentet en erfaren takstmann og ble dermed ansett for å være i god tro. Konklusjonen ble at det ikke var grunnlag for omstøtelse av overdragelsen av landbrukseiendommen.

Arv med særkullsbarn

I en familie (samboende) med særkullsbarn på hver side samt et felles barn vil arven til avdøde fordeles slik at felles barn og særkullsbarn til avdøde arver en halv del hver av avdødes eiendeler.

Dersom avdøde var gift vil de arve 3/8 hver, hvis en forutsetter at avdødes ektefelle skal ha sin arv. Gjenlevende særkullsbarn vil ikke arve noen ting fra avdøde.

Testament – lovens frie tredjedel

Dersom en skal forandre utgangspunktet i loven må det opprettes testament.
Hvordan dette gjøres har vi kort omhandlet i tidligere utgave av Norsk Familieøkonomi.
I et testament kan foreldrene avtale at den fri tredjedelen skal tilfalle felles barn slik at denne skal tilgodesees med en større del en avdødes særkullsbarn.
Det er imidlertid vanskelig å begrense særkullsbarns arverett ytterligere.
Dersom et slikt testament opprettes vil felles barn få den frie tredjedelen ekstra til fordeling.
Det er derfor å anbefale å opprette et slik testament dersom en vil sikre felles barn på bekostning av særkullsbarn.
Som regel vil det være å anbefale å opprette et såkalt gjensidig testament.
Det er selvfølgelig også mulighet til å til gode se sitt særkullsbarn på bekostning av felles barn.

Klar for et generasjonsskifte?

Ved et generasjonsskifte er det flere kompliserte lover og regler å følge. Er du usikker på hvordan du skal gå frem?

Skal du gi bort eller selge til dine barn?

Ekteparet Hansen flytter til byen. De har begge passert 60 år, og ønsker å reise mer og bo mindre. De skal kjøpe leilighet i byen. Villaen i Byåsen vil de overføre til sønnen Arvid, som med sin familie har behov for større plass. Eiendommen er verdt 2 500 000. Mye av verdien ønsker ekteparet å gi i gave til Arvid. Arvid får overta boligen mot å betale 1 500 000 kroner. Altså får han 1 000 000 i gave. Overdragelsen fra foreldrene til Arvid er med andre ord ”gavesalg”.

Gavesalg:

Ekteparet Hansen ønsker at ”gavesalget” skal gå riktig for seg:

  • Avtale om overførsel bør gjøres skriftlig
  • Enkel kontrakt er tilstrekkelig
  • Avhendingsloven regulerer forholdet mellom selger og kjøper, også innen familien.

Gi bort eiendommen uten å selge:

  • Et muntlig løfte kan være nok, men et ”gavebrev” anbefales
  • Dokumenterer overdragelsen ovenfor skattemyndighetene
  • Innhold; navn på giver(e) og mottager(e), hva man gir, dato og signatur.

Gjeldsbrev:

Dersom Arvid skal betale for eiendommen, kan han gjøre dette på flere måter.

  • Oppsparte midler, banklån eller lån av penger hos egne foreldre – mor og far er banken.
  • Lån hos egne foreldre
  • Lag gjeldsbrev som låneforhold ellers
  • Gjeldsforholdet må være reelt, avdrag og renter må betales – hvis ikke blir ”gjelden” ansett som gave.

Skjøte:

Salg eller gave må tinglyses for at overdragelsen skal få virkning for utenforstående som banker eller andre kjøpere

  • Kreditorvern
  • Skjøte må fylles ut
  • Opplysninger i skjøte er grunnlag for beregning av dok. avg.

Konsesjon:

Egenerklæring om konsesjonsfrihet:

  • Hovedreglen er at man må ha tillatelse – konsesjon for kjøp av all eiendom i Norge
  • Heldigvis finnes det noen unntak.
  • Overdragelse til barn, som får overført eiendommen fra sine foreldre.
  • Må likevel erklære på et eget skjema at overdragelsen ikke trenger konsesjon
  • Merk; bekreftelse fra kommunen ikke nødvendig ved overdragelse mellom foreldre og barn.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring