Hva er ekspropriasjon?

Ekspropriasjon kan ha svært inngripende konsekvenser for grunneier, og det er derfor viktig å være klar over hvilke rettigheter man har i slike tilfeller. Denne artikkelen vil gi deg en oversikt over hva ekspropriasjon er, og hvilke rettigheter du har.

Hva er ekspropriasjon?

Ekspropriasjon innebærer å bli tvunget til å gi fra seg eiendomsrett eller andre rettigheter mot full erstatning. Ekspropriasjon kan kreves både av offentlige og private aktører, men det vanligste er at det er stat, fylkeskommunen eller kommunen som gjennomfører ekspropriasjon. For å ekspropriere må det gis saklig begrunnelse for hvorfor det er nødvendig, og hjemmel til ekspropriasjon må finnes i lov.

Bråk fra trampoline: Hva sier naboloven?

Du har kanskje opplevd å bli irritert over naboens trampolinestøy? I denne artikkelen vil du få en oversikt over hvilke rettigheter du har, og hvordan du bør gå frem.

byggemelding, ikke byggemeldt, råte, nabovarsel, bolig, dispensasjon, tomtefeste, støy, trampoline, naboloven

Bråk fra trampoline

Trampoliner i norske hager har blitt et velkjent syn. Tilsvarende har støy og bråk fra trampoliner blitt et velkjent problem og irritasjonsmoment for naboer. Men finnes det regler om plassering av trampoliner og hvor mye støy som må aksepteres?

Det finnes ingen egne regler som regulerer bråk og plassering av trampoliner. Det er likevel slik at man som nabo ikke må tåle enhver type støy. Naboloven § 2 setter opp en grense for hva en nabo må tåle. Tålegrensen mellom naboer er passert når naboen har påført en skade eller ulempe som er urimelig eller unødvendig. Det må foretas en helhetsvurdering av hvor grensen går i det konkrete tilfellet. Dersom tålegrensen overskrides kan du kreve at naboen stanser eller reduserer aktiviteten.

Offentligrettslige rådighetsinnskrenkninger og erstatning

Utgangspunktet er at en eier fritt kan disponere og bestemme over sin egen eiendom. Det finnes imidlertid unntak, som for eksempel rådighetsinnskrenkninger.

sameiekontrakt, korttidsutleie, brygge, setningsskader, syk i ferien, trær på naboeiendommen, mangler, båt, gaver, gjensidig testament, samboers død, samlivsbrudd, felles bolig, mangler, salg av bolig, feil og mangler, elektriske feil, tre, strandsonen, depositumspengene, plan- og bygningsloven, innløsning, festetomt, brygge, dispensasjon, punktfeste, rådighetsinnskrenkninger

Hva er en rådighetsinnskrenkning?

Med hjemmel i lov kan myndighetene fatte vedtak som medfører rådighetsinnskrenkninger for en grunneier. En rådighetsinnskrenkning betyr at man mister, eller får begrenset retten til å utføre visse tiltak på sin egen eiendommen. Formålet bak offentligrettslige rådighetsinnskrenkninger er ikke å frata grunneier hele eller deler av eierskapet deres, men å styre og begrense disponering av areal for å ivareta miljøhensyn og samfunnshensyn.

Servitutter som hindrer byggeplaner

I utbyggingsområder kan det forekomme tinglyste servitutter som sier noe om hva og hvor mye som kan bygges på en tomt – såkalte negative servitutter. Disse servituttene vil ofte være til hinder for planlagte utbygginger. I denne artikkelen vil du få en oversikt over hvordan du som utbygger kan slette servitutter som hindrer byggeplanene dine.

Hva skal du gjøre dersom du har mottatt en arbeidsgiver har sagt deg opp eller du frykter arbeidsgiver vil si deg opp, gjøre sagt opp

Hva er servitutter?

En servitutt er en tinglyst privatrettslig forpliktelse. Servitutter kan være tidsbegrenset eller evigvarende, og hører ofte til en eiendom, selv om de også kan være knyttet til en person. Det skilles mellom positive og negative servitutter. En positiv servitutt gir en rettighet, mens en negativ servitutt er en begrensning eller et forbud som påvirker utnyttelsen av en eiendom. Et eksempel på en positiv servitutt kan være en veirett over naboens eiendom, mens et eksempel på en negativ servitutt kan være et forbud mot å dele eiendommen inn i mindre tomter.

Servitutter som hindrer byggeplaner

Når en kommune vedtar en ny reguleringsplan, kan det oppstå situasjoner der reguleringsplanen og servitutten er motstridende. Et eksempel på dette kan være når reguleringsplanen åpner for deling og fortetting, mens servitutten forbyr deling og å bygge noe annet enn eneboliger. Det oppstår da et spenningsforhold mellom det offentligrettslige forholdet (reguleringsplanen), og det privatrettslige forholdet (servitutten). Må servitutten da vike?

Rett til vei, vann og avløp ved utbygging av nye områder

I en tid med økende boligutbygging, er retten til vei, vann og avløp sentralt. Men hvordan kan man sikre seg slike rettigheter ved utbygging av nye områder?

Utbygging av nye områder

En boligtomt har ikke automatisk rett til vei, vann og avløp. Dette er rettigheter man i utgangspunktet må tilegne seg gjennom avtaler, som for eksempel ved å inngå avtale med naboen om tilkobling til deres avløpssystemet. Hvis naboen ikke ønsker å inngå slike avtaler, er løsningen ekspropriasjon eller grunnerverv. Ekspropriasjon innebærer tvungen overføring av eiendomsrett eller andre rettigheter mot full erstatning, og kan bare gjennomføres med hjemmel i lov.

Det finnes ulike lover som hjemler muligheten til ekspropriasjon. Felles for dem er at fordelene med ekspropriasjon må være større enn ulempene. Videre skal ekspropriasjon kun skje så langt det er nødvendig for å gjennomføre det planlagte tiltaket.

Ekspropriasjon til vann- og avløpsanlegg

Oreigningsloven § 2 gir hjemmel til å ekspropriere rett til vannforsyning og avløp, inkludert rett til å legge ledning eller anlegge grøft på naboens eiendom. Ekspropriasjon til vann- og avløpsnalegg innebærer ikke at man får rett til et areal, men at man har rett til å legge nødvendig innretning for å sikre vannforsyning og avløp.

Vilkåret for ekspropriasjon er at fordelene er større enn ulempene. Det må foretas en bred interesseavveining der skade og vinning må vurderes i forhold til hverandre. Både offentlige og private parter kan ekspropriere.

Hva er forskjellen på tomtefeste og punktfeste?

Tomtefeste er en ordning der man leier tomtegrunnen, men kjøper eller fører opp hus, hytte eller næringseiendom som man selv eier. Det fins forskjellige typer festekontrakter, og reglene kan oppleves kompliserte og forvirrende. I denne artikkelen vil du få en oversikt over hva som er forskjellen mellom tomtefeste og punktfeste.

Forskjellen mellom tomtefeste og punktfeste

Et punktfeste er en variant av en festetomt, og innebærer at en person har rett til å bruke en tomt, mens eiendomsretten tilhører en annen person. I motsetning til tomtefeste er ikke arealet ved punktfeste målt opp, men angitt som et punkt i kartet på bortfesterens eiendom. Bebyggelse på eiendommen må plasseres slik at punktet kommer innenfor grunnmuren.

Punktfesterens rådighet

I slike festeforhold oppstår det ofte spørsmål om hvor stort areal punktfester har rådighet over. Utgangspunktet er at punktsfesteren har eksklusiv rådighet over det areal som huset legger beslag på, samt areal som støter umiddelbart til huset. Videre har festeren rett til å bruke areal som ligger lengere unna huset, men her har ikke festeren eksklusiv rådighet.

Festeren kan foreta inngrep i terrenget som er nødvendig for å reise bolig på tomten. Festeren kan for eksempel foreta terrenginngrep i form av utgraving, sprenging, planering og opprydding. Videre kan punktfester kreve at trær som er til ulempe eller begrenser utsikt skal hogges.

Innløsning av festetomt

Innløsning av festetomt innebærer at fester, som eier huset og leier tomten, kjøper tomten av bortfester, som er grunneier. Reglene om tomtefeste kan oppleves kompliserte og forvirrende. I denne artikkelen vil du få en oversikt over reglene om innløsning av tomtefeste.

sameiekontrakt, korttidsutleie, brygge, setningsskader, syk i ferien, trær på naboeiendommen, mangler, båt, gaver, gjensidig testament, samboers død, samlivsbrudd, felles bolig, mangler, salg av bolig, feil og mangler, elektriske feil, tre, strandsonen, depositumspengene, plan- og bygningsloven, innløsning, festetomt, brygge, dispensasjon

Lovens utgangspunkt

Lovens utgangspunkt følger av tomtefestelova § 32. Det kommer frem av denne bestemmelsen at festeren kan kreve innløsning av festetomt for bolig eller fritidsbolig når det har gått 30 år. Er det avtalt et tidligere tidspunkt i tomtefesteavtalen, er det dette tidspunktet som gjelder.

Etter at det har gått 30 år, har festere av boligeiendom innløsningsrett hvert andre år, mens festere av fritidseiendom har innløsningsrett hvert tiende år.

Tomtefeste: Når kan bortfester justere festeavgiften?

Tomtefeste innebærer at det inngås en kontrakt mellom en grunneier og en fester om leie av grunn til for eksempel å bygge et hus eller en hytte. Ofte er avtaler om tomtefeste lange, og det kan oppstå behov for å endre festeavgiften. I denne artikkelen vil du få en oversikt over når bortfester kan øke festeavgiften og under hvilke omstendigheter dette kan skje.

byggemelding, ikke byggemeldt, råte, nabovarsel, bolig, dispensasjon, tomtefeste

Regulering av festeavgiften

Det er ikke uvanlig av festekontrakter skaper hodebry. Regulering av festeavgift er noe som for mange byr på utfordringer. Tomtefesteloven har strenge regler for hvordan festeavgifter skal reguleres for bolig- og fritidseiendommer. Etter tomtefesteloven § 15 er hovedregelen at festeavgiften skal reguleres etter pengeverdien. Dette innebærer at reguleringen av festeavgiften skal skje med utgangspunkt konsumprisindeksen. Hvis partene “uten tvil” har avtalt at festeavgiften skal stå uendret, eller at de har avtalt en lavere regulering enn endringen i konsumprisindeksen, gjelder imidlertid denne avtalen i stedet.

Første gang festeavgiften skal reguleres, er det den avtalte festeavgift som danner grunnlaget for reguleringen. Dersom avgiften har vært regulert tidligere, er det avgiftsbeløpet som ble innkrevd etter forrige regulering som skal reguleres i samsvar med konsumprisindeksen.

Utleie – Ulike regler i borettslag og sameie

Hvilke regler som gjelder for utleie avhenger av om leiligheten er en del av et borettslag eller et sameie. I denne artikkelen vil du få en oversikt over de ulike reglene som gjelder på området.

avhendingsloven, ujevnt dekke, garasje, vann, fall mot sluk, kaldtvann, mangel, lyd, regresskrav, skjønnssak, skatteregler utleie, avbestille, garanti, skatt utleie, balkonger og terrasser, støy fra avløpsrør, branntiltak, korttidsutleie, depositumspengene, økte kostnader, bolig, eierbrøk, dispensasjon, utleie

Borettslag

Det er et grunnleggende prinsipp i borettslag at den som eier leiligheten selv plikter å bo i den. Som et utgangspunktet kan dermed ikke leiligheten leies eller lånes ut. Fra denne regelen er det imidlertid gjort flere unntak.

I borettslag er hovedregelen at det kreves samtykke fra styret for at man skal kunne leie eller låne ut leiligheten sin. Styret må svare på en skriftlig søknad innen en måned, hvis ikke anses samtykke for å være gitt. Styret trenger ikke å vise til noen grunn for å nekte samtykke.

Utleie mens du selv bor i boligen

Hvis du selv bor i boligen kan du leie ut deler av den uten samtykke fra styret. Loven oppstiller ikke noe krav om at andelseieren må disponere den dominerende andelen av boligen. Dette kan for eksempel være praktisk i tilfeller hvor en student ønsker å leie ut deler av leiligheten sin til andre.

Utleie i opptil tre år

Dersom du eller noen i din nærmeste familie har bodd i andelsleiligheten i ett av de to siste årene, kan du leie ut hele leiligheten i inntil tre år. Slik utleie må imidlertid godkjennes av styret. Styret kan bare nekte utleie dersom leietakerens forhold gir saklig grunn til det. Det må med andre ord vises til konkrete holdepunkter for at akkurat denne leietakeren ikke bør få bo i borettslaget.

Hvilke regler gjelder for fremleie?

Fremleie er når en leietaker leier ut boligen han selv leier til en annen person. I denne artikkelen vil du få en oversikt over reglene som gjelder for fremleie.

arealavvik, skatteregler utleie, foreldreansvar, samboeravtale, naboen har bygget, hvite prikker, balkonger og terrasser, fremleie

Fremleie

Fremleie innebærer at den opprinnelige leietakeren beholder sitt ansvar og forhold til utleier, samtidig som vedkommende har en midlertidig underleietaker som leier og bor i leieobjektet. Hvorvidt man kan fremleie utleieboligen er som regel regulert i leiekontrakten, og er vanligvis forbudt. Fremleie krever dermed som regel godkjenning fra utleier.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring