Mobbing på skolen – klagemuligheter og krav på erstatning

Dersom noen av de ansatte på en skole får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller annen negativ adferd, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen.

Dersom det er nødvendig og mulig, skal den som oppdager mobbing eller andre overgrep, også selv gripe inn.

Bagatellisering og liten handlekraft fra skolens side

Vår erfaring er at skolen ofte bagatelliserer mobbeproblemene, og at tiltak ikke iverksettes. Det går som regel altfor lang tid før det blir gjort noe konkret for å bedre situasjonen, og det er ikke uvanlig at foreldrene må kjempe en lang og tøff kamp mot skolens ledelse for å bli hørt.

Og selv når skolen erkjenner problemet, hender det at tiltakene stopper opp dersom man ikke ser umiddelbar effekt av det første tiltaket som iverksettes.

Opplæringsloven

Opplæringsloven sier at skoleledelsen er forpliktet til å sette i gang tiltak i samarbeid med eleven og foreldrene når de blir gjort oppmerksomme på situasjonen. Her er det viktig å vite at det ikke er tilstrekkelig at skolen iverksetter et hvilket som helst tiltak, og at skolen ikke er løst fra sitt ansvar deretter. Skolen plikter å følge opp situasjonen fortløpende, og dersom aktuelle tiltak ikke har ønsket effekt, må skolen forsøke med nytt/annet tiltak

Hvis elev eller foreldre ber om tiltak mot mobbing, diskriminering, vold rasisme eller annen negativ adferd, skal skolen snarest mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Et vedtak lyder gjerne på at eleven ikke har det psykososiale miljøet på skolen, som han/hun har krav på etter loven.

Et slikt vedtak kan virke meningsløst når man står midt i en vanskelig situasjon der ens barn blir mobbet på skolen. Det kan imidlertid vise seg svært viktig og nyttig dersom det skulle bli aktuelt med erstatningssak pga varige skader som følge av mobbingen.

Hva skal man gjøre hvis man oppdager at barnet er utsatt for mobbing?

Det første foreldre bør gjøre når man oppdager at ens barn blir mobbet/trakassert/utsatt for rasisme eller annen uakseptabel adferd på skolen, er å ta problemet opp med klasseforstander, kontaktlærer eller skolens ledelse.  Elevene selv kan også ta opp saken med sine skolemiljørepresentanter, som er valgt av elevrådet, evt. med helsesøster, som kan hjelpe eleven med å snakke med lærer/rektor, evt. også foreldrene dersom eleven syns det er vanskelig å snakke med foreldrene selv.

Hvis skolen ikke tar problemet alvorlig, kommer med forslag til aktuelle tiltak, fatter enkeltvedtak osv., må eleven selv eller foreldrene be skolen komme med forslag til konkrete tiltak mot mobbing.

Konflikt mellom foreldre og skole

Når det oppstår konflikter mellom foreldre og skole i disse sakene, er det ikke uvanlig at dette skyldes uenighet om hva som faktisk foregår. Det hender også at skolen ikke klarer å ta tak i situasjonen fordi den involverer flere elever, og skolen derfor vegrer seg for å «ta parti». Det kan være svært vanskelig å løse slike konflikter, og foreldrene kan ofte føle seg maktesløse i kampen mot skolen.

I slike situasjoner kan det være hensiktsmessig å søke bistand fra advokat – ikke bare fordi advokaten kjenner til regelverket og hva som kan kreves av skolen, men også for å få avlastning i en tung og utmattende prosess.

Klagemuligheter og rett til erstatning for personskade

Dersom skolen ikke tar stilling til en melding om mobbing innen rimelig tid, eller hvis foreldrene ikke er fornøyd med skolens oppfølging, kan det sendes klage til fylkesmannen. Klagen skal formelt sett sendes til rektor ved skolen først, slik at skolen gis anledning til å vurdere saken på nytt – om klagen skal tas til følge. Hvis skolen ikke tar klagen til følge, plikter skolen å sende klagen  videre til fylkesmannen.

Fylkesmannen kan overprøve skolens behandling, og kan gi pålegg om hvordan skolen skal håndtere situasjonen. Skolen er forpliktet til å følge fylkesmannens vedtak i saken.

Hvis mobbing/trakassering/rasisme eller manglende tiltak fra skolens side, har ført til psykisk eller fysisk skade, kan eleven ha krav på erstatning. Hvis man mener seg berettiget til erstatning på et slikt grunnlag, vil det alltid være fornuftig å søke hjelp hos en advokat.

Hva med firmaet ved skilsmisse?

Driver firma sammen med skal skilles?

Veldig mange av de sakene vi har gjelder personer der en eller begge ektefellene driver et firma. Firmaene kan være store eller små. Det kan være et enkeltmannsforetak eller et stort firma med flere hundre ansatte. Det kan også være snakk om at en av partene eier en større eller mindre aksjepost eller eierandel i et selskap. Veldig mange tenker ikke over at dette er en del av formuen som skal deles ved en skilsmisse.

Hvilke lover og regler gjelder når dere har skilt dere?

Lovens formelle utgangspunkt er at formuen skal likedeles ved skilsmisser. Dette gjelder også de firmaene ektefellene eier. Vi har hatt flere saker der en av ektefellene eier firma verdt over 100 millioner kroner. Dette kan ofte være det største aktivaet hos ektefellene og temaet er derfor svært viktig for mange. Ofte verdt mer enn bolig og bil og båter.

Ofte vil ektefeller også være sameiere i firmaet ved at begge har vært med på å bygge opp firmaet gjennom mange år. Det kan f.eks. være at mannen har brukt all sin tid på å bygge opp firmaet, mens ektefellen har tatt seg av regnskapet og andre sider av driften.

Hva er fristen for å ta ut stevning for å overprøve vedtak fra erstatningsnemnda i voldsoffersaker?

Det må være de alminnelige fristene i foreldelsesfristen som setter grenser for om man kan saksøke vedtak fra nemnda.

Svaret er fortsatt ikke like opplagt.

Det kommer an på påstanden i stevningen. Tar man ut en stevning med påstand om at vedtaket skal kjennes ugyldig løper det i prinsippet ingen foreldelsesfrist i det hele tatt. Dette har sammenheng med at det offentlige aldri bør treffe vedtak med grove saksbehandlingsfeil og deretter dekke seg bak at det nå er for sent å rette opp slike feil. Det tar seg ikke ut om det det offentlige hadde gjort det og det offentlige skal stå for sine vedtak. Det henger også sammen med at foreldelsesloven bare regulerer pengekrav. Et krav om at et vedtak skal kjennes ugyldig er ikke et pengekrav.

Imidlertid vil et vedtak fra Voldsoffernemda oftest bunne ut i et pengekrav. Formålet med å søke er å bli tilkjent penger. Det er dermed klart at et slikt vedtak indirekte må sies å ha likhetstrek med et pengekrav.

Et spørsmål om som oppstår

Et spørsmål om som oppstår da er om dette underliggende pengekravet kan foreldes selv om saken bare gjelder ugyldighet. Jeg tror svaret på det spørsmålet er nei.

Hvis svaret hadde vært ja ville man i praksis vært avskåret fra å reise saker om saksbehandlingsfeil fordi en slik sak ikke stanser foreldelsesfristen for pengekravet. Da måtte man ta ut to stevninger i slike saker og deretter begjære den saken som gjaldt pengekravet stanset i påvente av saken om saksbehandlingsfeil. I motsatt fall risikerte man foreldelse selv om man vant saken om saksbehandlingsfeil.

Ofoten tingrett avsa en dom 21. mai 2012 (nyttårsrakettsaken) og her anførte Staten på vegne av nemnda at det underliggende kravet var foreldet og at den rettslige interessen dermed var bortfalt i å få overprøve nemndas vedtak.

Retten valgte imidlertid å prøve spørsmålet om søker var blitt utsatt for en straffbar handling og kom til at det var riktig med en realitetsvurdering. Riktignok kom retten til at tilfellet falt utenfor voldsoffererstatningsloven § 1, og at det derfor ikke var ugyldig.

Imidlertid må man anse dommen som et argument for at det underliggende pengekravet ikke blir foreldet i og med at retten fant å måtte foreta en realitetsvurdering, noe som ikke ville vært påkrevet hvis forholdet uansett ville vært foreldet.

Tar man ut påstand om at man skal tilkjennes et bestemt beløp eller på at avgjørelsen burde vært en annen kan det være mer nærliggende å vise til foreldelsesloven § 9 og den alminnelige tre års foreldelsesfristen her. Jeg synes imidlertid ikke den bestemmelsen passer her. Riktignok avbrytes fristen etter § 16 ved at bringer kravet inn for saksforberedende forvaltningsorgan. det er nok mest riktig å si  at kravet «fryses» fordi fristen fortsetter å løpe igjen senere. Etter § 22 nr 1 får skadelidte en tilleggsfrist på 1 år etter vedtaket for å ta ut søksmål dersom han ikke får fullt medhold i kravet fra nemnda.

Konklusjonen

Konklusjonen er at det skal ganske mye til for at et erstatningskrav med påstand om ugyldighet skal bli avvist som for sent fremsatt under henvisning til det underliggende pengekravet. Sålangt er vi ikke kjent med noen dom hvor det er gjort.

 

 

 

 

Bindingstid i arbeidsforhold

Mange arbeidsgivere bruker mye tid og penger på opplæring av nye ansatte. Når da vedkommende etter kort tid sier opp fører det til tap for arbeidsgiver. Mange arbeidsgivere ønsker å sikre seg mot et slikt tap ved å inngå avtale om bindingstid.

Bindingstid vanlig ved utdannelse med lønn

Bindingstid er ganske vanlig i ansettelsesforhold der du får en utdannelse med lønn som f.eks. i forsvaret. Under plikttjeneste får du vanlig lønn. For eksempel er krigsskolen 4 år og deretter har du 4 års plikttjeneste etterpå.

Et annet eksempel er forskrift om aspirant i kriminalomsorgen § 31 der du har plikt til å gjøre tjeneste i et år etter fullført etatsutdanning. Etter statens persjonalhåndbok heter det at plikttjenesten normalt skal være dobbelt så lang som permisjonstiden. Hvis kontrakten brytes må man tilbakebetale utdanningsutgiftene.

Sak om bindingstid i Høyesterett

Høyesterett hadde i 2006 en sak om bindingstid til behandling.
Mekleren begynte i 1992 i firmaet Sem & Johansen Eiendomsmekling, først som visningsassistent og deretter som eiendomsmekler. Han fikk kun provisjonslønn. Satsen var 20% på egne oppdrag og senere 30%.

I oktober 1999 og januar 2000 ble det inngått to nye kontrakter der formålet var at megleren skulle kjøpe seg inn som aksjonær. Han skulle kjøpe 9,9% i hvert av selskapene for en rimelig pris. Megleren sto i 1998-2000 for nesten 50% av selskapenes inntekter og var dermed en nøkkelperson. Megleren mente at han dermed skulle ha mer i avlønning sett i forhold til hva han bidro med. Eventuelt ville han starte egen virksomhet. Etter å ha forhandlet endel, inngikk de en ny avtale i desember 2001 der megleren fikk kjøpe ytterligere 10,1 % av aksjene i hvert av selskapene til en gunstig pris. I avtalene ble det i pkt 6 tatt inn en klausul om bindingstid i selskapet. Klausulen lød:

Benytt personskadeadvokat etter ulykker

Her har vi listet opp en rekke årsaker til å benytte en personskadeadvokat ved bistand etter trafikkskade, yrkesskade og andre personskader.

 

Melde- og foreldelsesfrister

I de fleste forsikringsforhold er det relativt korte meldefrister å forholde seg til. Vanligvis er det meldefrist på 1 år etter ulykken. I tillegg løper det foreldelsesfrister både fra ulykkestidspunktet og fra da man burde være klar over at man har et erstatningskrav. Hovedregelen er at kravet foreldes 3 år etter at skadelidte fikk eller burde skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige. Vi anbefaler å kontakte en av våre personskadeadvokater så tidlig som mulig etter en ulykke. Vi kan raskt vurdere hvorvidt eventuelle krav er foreldet, og med å fremme krav ovenfor skadevolder eller forsikringsselskap.

Flere forsikringsdekninger

Ofte er man dekket av flere forsikringer. Dette kan gjelde helseforsikringer, reiseforsikringer, ulykkes- eller uføreforsikringer. Mange som er tilsluttet gruppelivsforsikring har ikke oversikt over i hvilken grad de er dekket av ulike forsikringer. Våre personskadeadvokater gjennomgår dine forsikringer, og dokumenterer og fremmer krav mot disse forsikringsselskapene.

Trygderettigheter

Etter en alvorlig ulykke vil det ofte være aktuelt med arbeidsavklaringspenger og etterhvert uførepensjon. Dersom skaden har skjedd på jobb er det og viktig at skaden blir godkjent som yrkesskade, og at man får menerstatning fra NAV. Våre advokater kan trygderett, og hjelper deg dersom det oppstår problemer i forhold til NAV.

Valg av medisinsk spesialist

Når skaden har blitt varig er det på tide å innhente en spesialistvurdering. Denne legger i svært stor grad premissene for om forsikringsselskapet er ansvarlig, og for utmålingen av det endelige erstatningsoppgjøret. Det er derfor av stor viktighet for et riktig oppgjør at det velges en uavhengig lege, altså en som ikke er «forsikringsvennlig». Gjennom vår lange erfaring med personskade kjenner våre personskadeadvokater godt til hvilke leger som må unngås, og hvilke leger som etter vår mening gjør riktige vurderinger.

Erstatningsutmåling

Reglene om utmåling av erstatning er komplekse. Visste du for eksempel at du har krav på erstatning for at du ikke lenger klarer å male huset ditt etter ulykken? Det er skadelidte selv som må sannsynliggjøre hva han har krav på, og mange aksepterer selskapenes tilbud uten å konferere med advokat. La våre advokater bistå deg i forhandlinger med forsikringsselskapet. Vi har høy kompetanse innen erstatningsutmåling, og de mest moderne beregningsverktøyene. Vi hjelper deg med å få riktig erstatning.

Advokatutgifter dekkes av selskapet

Det ansvarlige forsikringsselskap dekker rimelige og nødvendige advokatutgifter. Ved uenighet med forsikringsselskapet eller skadevolder vil ofte innboforsikringen dekke advokatens salær. Våre personskadeadvokater vurderer også om du har krav på fri rettshjelp i erstatningssaken.

Booppgjør etter samlivsbrudd

Ved opphør av ekteskapet vil reglene i ekteskapsloven regulere forholdet, mens ingen av disse kommer til anvendelse når det er tale om et samboerforhold som bryter sammen.
Vi har sett mange tilfeller der partene går fra hverandre etter mange år og hvor den ene parten ikke får noe med seg videre, men må begynne helt på bar bakke.
Dette kan også forekomme blant gifte, men det er relativt sjelden.

Opphør av ekteskap

Ved opphør av ekteskapet vil reglene i ekteskapsloven regulere forholdet, mens ingen av disse kommer til anvendelse når det er tale om et samboerforhold som bryter sammen.
Vi har sett mange tilfeller der partene går fra hverandre etter mange år og hvor den ene parten ikke får noe med seg videre, men må begynne helt på bar bakke.
Dette kan også forekomme blant gifte, men det er relativt sjelden.

Opphør av samboerskap

For de samboende er det derfor viktig at det lages avtaler for hvordan boet skal deles hvis det går galt, man bør lage en samlivsavtale som sier noe om hvilke gjenstander den enkelte har tatt med seg inn i samlivet og hvilke eierandeler man har i de øvrige gjenstandene. I tillegg bør det sies noen om hvordan gjelden og andre felles utgifter skal betales. Opprettelse av en samlivsavtale vil derfor være en god investering.

Dersom en ikke har laget en slik avtale vil en stå ovenfor store bevis problemer ved en senere fordeling, noe som vil kunne lede til at det blir rettssak om delingen.

Domstolene har behandlet flere tilfeller det en samboer blir tilkjent vederlag eller eiendomsrett i den annens bolig.

I disse sakene har det vært spesielle forhold som gjør at retten har kommet til en slik løsning i strid med det vanlige utgangspunkt, nemlig at partene eier og disponerer over det de selv kjøper og har brakt med seg inn i samlivet.

Arv med særkullsbarn

I en familie (samboende) med særkullsbarn på hver side samt et felles barn vil arven til avdøde fordeles slik at felles barn og særkullsbarn til avdøde arver en halv del hver av avdødes eiendeler.

Dersom avdøde var gift vil de arve 3/8 hver, hvis en forutsetter at avdødes ektefelle skal ha sin arv. Gjenlevende særkullsbarn vil ikke arve noen ting fra avdøde.

Testament – lovens frie tredjedel

Dersom en skal forandre utgangspunktet i loven må det opprettes testament.
Hvordan dette gjøres har vi kort omhandlet i tidligere utgave av Norsk Familieøkonomi.
I et testament kan foreldrene avtale at den fri tredjedelen skal tilfalle felles barn slik at denne skal tilgodesees med en større del en avdødes særkullsbarn.
Det er imidlertid vanskelig å begrense særkullsbarns arverett ytterligere.
Dersom et slikt testament opprettes vil felles barn få den frie tredjedelen ekstra til fordeling.
Det er derfor å anbefale å opprette et slik testament dersom en vil sikre felles barn på bekostning av særkullsbarn.
Som regel vil det være å anbefale å opprette et såkalt gjensidig testament.
Det er selvfølgelig også mulighet til å til gode se sitt særkullsbarn på bekostning av felles barn.

Samvær etter omsorgsovertakelse

Det er den klare hovedregel at foreldre og barn har en gjensidig rett til samvær med hverandre også etter en omsorgsovertakelse. Denne samværsretten er nedfelt i barnevernloven § 4-19 første ledd. Samværsretten er også forankret i det biologiske prinsipp – det har en egenverdi for barn å få opprettholde kontakten med sine biologiske foreldre.

Voldsoffererstatning

 

Når fylkesnemnda fatter vedtak om omsorgsovertakelse skal den også ta standpunkt til omfanget av samværsretten. Fylkesnemnda kan også, av hensyn til barnet, bestemme at det ikke skal være samvær. Fylkesnemnda skal fastsette et minimumssamvær. At det er tale om et minimumssamvær har den betydning at barneverntjenesten kan etablere samvær selv om dette ikke er fastsatt av fylkesnemnda, eller den kan utvide samvær fastsatt av fylkesnemnda. Det samværet som fastsettes av fylkesnemnda samtidig med at det fattes vedtak om omsorgsovertakelse skal likevel være det fylkesnemnda anser hvor å være det riktige samværsomfanget i den konkrete saken.

Omfanget av samværsretten skal rette seg etter hva som er best for barnet. Samvær er en rettighet for barnet, men også for foreldrene. I vurderingen av hva som anses for å være barnets beste må det tas hensyn til en rekke momenter.

Det skal blant annet legges vekt på formålet med og varigheten av plasseringen. Dersom det er tale om en kortvarig plassering er samvær mellom foreldrene og barnet viktig for å opprettholde relasjonen. Det er videre en forutsetning for tilbakeføring av barnet etter noe tid. Er det derimot tale om en langvarig plassering er hovedhensikten med samvær at foreldre og barn skal opprettholde sitt kjennskap med hverandre – ikke at det skal etableres eller opprettholdes tilknytningsforhold.

Videre skal foreldrenes egenskaper og problemer tillegges vekt når samværsomfanget skal fastsettes. Også barnets reaksjoner på samvær, barnets alder og barnets mening er viktige elementer i vurderingen. Barnets ønske om samvær, og eventuelt samværsomfang blir viktigere jo større barnet blir.

I noen saker begrunner kommunen reduksjon av samvær med at barnet har behov for ro og stabilitet og tid til å slå seg til ro i fosterhjemmet. Dette er et relevant hensyn å ta. På den annen side er det viktig at barnets kontakt med foreldrene ikke blir brutt i en periode hvor barnet opplever å bli flyttet ut fra sitt vante miljø og inn i et nytt hjem med nye omsorgspersoner.

I noen saker om omsorgsovertakelse har barnet blitt akuttplassert i forkant av eller er frivillig plassert når saken behandles i fylkesnemnda. Da har man gjerne gjennomført samvær mellom foreldrene og barna og derigjennom gjort seg opp tanker om hva som fungerer eller ikke fungerer.

Prøvetid på ny arbeidsplass

Også for arbeidstaker kan det være en fordel å avtale prøvetid. Dette gir en retrettmulighet dersom arbeidstakeren ikke opplever at arbeidsplassen er den rette for ham eller henne.

Avtale om prøvetid må inngås skriftlig

Kan prøvetid avtales ved ansettelse i midlertidig stillinger? Svaret her er ja.

Det følger direkte av lovens forarbeider i Ot.prp. nr. 50 (1993-94) s. 165. Selv om det i ettertid skulle vise seg at det ikke var adgang til å lage en midlertidig ansettelseskontrakt, vil klausulen om prøvetid fortsatt stå seg. advokat.no anbefaler at det blir tatt inn i alle kontrakter.

Oppsigelsesvern i prøvetid

Forskjell på oppsigelsesvernet i prøvetid og uten avtalt prøvetid? I begge tilfeller krever loven en saklig oppsigelsesgrunn. Likevel har Høyesterett uttrykkelig sagt at det skal mye mindre til før en grunn er saklig nok ved avtalt prøvetid enn utenfor prøvetid.

Høyesterett uttalte det på følgende måte:

Privat dødsboskifte

Usikker på hvordan du går frem ved privat dødsboskifte? 

 

2 Alternative skifteoppgjør

Skifteloven gir i dag anvisning på 2 alternative skifteoppgjør. Det kan enten foretas et privat skifte eller et offentlig skifte.
Privat skifte innebærer at arvingene selv ordner alt etter avdøde.
Dette er ikke alltid enkelt og mange vil ha behov for kyndig bistand ved flere spørsmål.
Ofte ser en at avdøde i testament har oppnevnt en advokat som testamentfullbyrder slik at denne advokaten skal orde opp i alt han etterlater seg.
På denne måte kan man i testament redusere mulige tvister etter seg.
Dette er regulert i skifteloven § 87 a, og her fremgår at testamentfullbyrderen skal være en fullmektig.
Det vil være smart å oppnevne en advokat som testamentfullbyrder i testament idet dette kan redusere en del unødig strid mellom arvingene.

Ved et privat skifte kan arvingene alltid la seg bistå av en advokat til å forestå hele oppgjøret.
Med mindre annet klart er avtalt antas at en slik skiftefullmakt omfatter hele skifteoppgjøret.
I praksis vil nettopp dette som regel være den beste løsningen.
For å sette i gang et privat skifte må en eller flere av arvingene erklære overfor skifteretten at de vil overta avdødes gjeld.
Er arvingene her usikre kan det utstedes et såkalt preklusivt proklama.

Advokaten kan bistå med å få utstedt slikt proklama. Etter at 6 ukers fristen her er ute, vil en vite mer om avdødes gjeldsposter, for deretter å ta stilling til om en vil påta seg ansvaret for avdødes gjeld.

Offentlig skifte

Ved offentlig skifte er det skifteretten som deler boet.
Dette gjøres oftest ved at skifteretten setter ut oppdraget til en advokat etter skifteloven § 91 som deretter forestår dette som bobestyrer for skifteretten og avslutter arbeidet med å lage et forslag til slutning og utlodning.
Forslaget sendes arvingene og inntas eventuelt i en utlodningskjennelse fra skifteretten.
Det blir videre gjerne avholdt skiftesamlinger og er arvingene uenige seg i mellom må det reises skiftetvister for skifteretten.
Skifteretten selv avsier åpningskjennelse, pådømmer rettstvister, fører tilsyn med bobestyrer og avsier slutningskjennelse.
Advokaten sender regning for sitt arbeid til skifteretten som trekker denne ifra i boet.
I tillegg må det betales gebyr på 25 ganger rettsgebyret, samt utgifter til registrering og verdsettelse av aktivaene til skifteretten.
Taper boet i skiftetvister må også boet reduseres med saksomkostningene ved tvistene, hvilket kan bli store beløp.
I tillegg kommer utgifter til regnskapsfører og revisor.
Et offentlig skifte tar som regel lang tid (ofte mange år) og blir dyrt.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring