Gratis advokat – Jeg kan gi deg fri rettshjelp

I Norge har vi en ordning med fri rettshjelp og her kan man få gratis advokat

I Norge kan du få gratis advokat via ordningen som heter fri rettshjelp. Det er private advokatfirmaer som gir fri rettshjelp. Ordningen er ofte gratis for klient, og det er staten som dekker hele advokatregningen. Advokatfirmaet kan treffe et vedtak hvor de innvilger deg fritt rettsråd. Dette er et råd om hva du bør eller kan gjøre i en konkret sak. Som regel dekker staten omkring 7 timer i slik sak totalt. Det inkluderer imidlertid en del lovpålagt arbeid slik at alle disse timene kommer ikke klienten til gode.

Osloadvokatene gir fri rettshjelp

Det er mange advokatfirmaer som ikke gir fri rettshjelp, men Osloadvokatene er landets største advokatfirma som gir fri rettshjelp.

Hva gjør man når timene til fritt rettsråd er brukt opp?

Da er rettsrådet gitt og da får man ikke mer fri rettshjelp. Det er likevel mulig å få mer fri rettshjelp som fri sakførsel. Det betyr at advokaten må ta ut stevning i saken og bringe den inn for domstolen. Man kan også avtale videre bistand utenfor domstolen, men da blir det å anse som et eget oppdrag etter vanlig timesats. Hvis ingen av disse to alternativene passer blir oppdraget avsluttet.

 

Hva betyr egentlig «gratis advokat»?

Fri rettshjelp er en offentlig støtteordning som skal sikre nødvendig juridisk bistand i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Ordningen gis som fritt rettsråd (utenfor domstolene) eller fri sakførsel (for domstolene).

I tillegg finnes rettshjelpsforsikring som ofte ligger i innbo-, bil‑, hus‑ eller andre skadeforsikringer og kan dekke advokat, sakkyndige og rettsgebyr ved tvist.

Det finnes også gratis studentrettshjelp (Jussbuss, JURK, Jussformidlingen m.fl.) for privatpersoner, særlig i prioriterte sakstype.

Må jeg betale egenandel – og hvor mye?

I behovsprøvde saker betaler mottakeren en egenandel som varierer mellom 1 og 99 % av advokatkostnaden og eventuelle nødvendige reiseutgifter/reisefravær. Prosentsatsen styres av betalingsevnen og beregnes etter formel i rettshjelpsforskriften. Det betales ikke mva. av egenandelen.

  • Unntak: I saker som ikke er behovsprøvde (ubetinget prioritert), skal det ikke betales egenandel. Personer med inntekt under 1 G betaler heller ingen egenandel.
  • Innkreving: Staten krever inn egenandelen. Ved fri sakførsel i domstolene er det Domstoladministrasjonen som krever inn egenandelen. Statsforvalteren opplyser at innkreving ellers håndteres av staten (bl.a. via Statens innkrevingssentral).
  • Rettshjelpssatsen (timesats) for arbeid betalt av det offentlige er kr 1 315 fra 1. januar 2025, jf. departementets rundskriv.

Alternativer til offentlig betalt advokat

1) Rettshjelpsforsikring (privat forsikring)

Mange har rettshjelpsdekning i innbo-, hus-, bil-, båt- m.fl. forsikringer. Forsikringen dekker ofte advokat, sakkyndige og rettsgebyr ved tvist – typisk innen nabotvister, kjøp/salg, håndverkertvister mv. Egenandel er gjerne fast beløp + 20 %, og forsikringssummen er ofte inntil 100 000 kr (varierer mellom selskap). Sjekk vilkårene dine eller spør selskapet ditt.

2) Student‑ og ideelle rettshjelpstiltak

Tiltak som Jussbuss, JURK, Jussformidlingen og Jusshjelpa i Nord‑Norge tilbyr gratis rådgivning til privatpersoner, ofte med sosial profil og prioriterte rettsområder

Slik søker du – steg for steg

  1. Avklar dekningsmuligheter
    Sjekk først forsikring/medlemskap. Deretter vurder fri rettshjelp. Statsforvalteren og Sivilrettsforvaltningen har oppdatert veiledning.
  2. Samle dokumentasjon
    Skatteoppgjør, lønn/NAV‑utbetalinger, kontoutskrifter m.m. Den digitale portalen henter mye automatisk, men du kan måtte supplere.
  3. Bruk den digitale portalen (lansert 15.10.2025)
    Du får et foreløpig svar på om vilkårene er oppfylt – og en midlertidig beregning av egenandelsprosent.
  4. Få hjelp av advokat
    I flere prioriterte sakstyper kan advokaten egeninnvilge fritt rettsråd hvis de økonomiske vilkårene er oppfylt. Hvis ikke må søknad til Statsforvalteren/domstolen.

Vanlige spørsmål (FAQ)

  • Er «gratis advokat» virkelig gratis?
    Ja, i ubetinget prioriterte saker (ikke behovsprøvd) er det ingen egenandel, og staten dekker kostnadene. I behovsprøvde saker beregnes en egenandel 1–99 % basert på betalingsevnen.
  • Har ordningen endret seg nylig?
    Ja. Fra 15.10.2025 vurderes betalingsevne i stedet for faste inntekts‑/formuesgrenser, og det er lansert en digital portal for søknader.
  • Hvor raskt får jeg svar?
    Portalen gir foreløpig svar og midlertidig egenandel før innsending. Endelig vedtak fattes av Statsforvalteren eller domstolen, avhengig av sakstype.
  • Hva er timesatsen når staten betaler?
    Rettshjelpssatsen er kr 1 315 fra 1. januar 2025.

Hvem krever inn egenandelen?
Innkreving gjøres av staten. For fri sakførsel i domstolene krever Domstoladministrasjonen inn egenandelen. Statsforvalteren opplyser også at statlige innkrevingsordninger (bl.a. Statens innkrevingssentral) brukes.

Oppsigelse

Det finnes bare to måter å avslutte et arbeidsforhold på:

  1. En arbeidsgiver sier opp den ansatte
  2. Den ansatte sier selv opp sitt ansettelsesforhold.

Noen stillinger er tidsbestemte og da er det avtalt på forhånd når stillingen opphører. Dette vil typisk være ved vikariater Utenom dette må en av partene leverer en oppsigelse.

Det er i Norge ingen regler for hvordan den ansatte selv skal si opp si stilling. Derimot er det mange og strenge regler for hvordan en arbeidsgiver skal si opp stillingen.

Skriftlig oppsigelse

En oppsigelse fra arbeidsgiver må være skriftlig. Det stilles tydelige og formelle krav til innholdet i en oppsigelse fra arbeidsgiver. Det skal ikke være vagt formulert som f.eks. «jeg tror du bør se deg om etter en annen jobb». Det er dermed krav til hvordan dette er formulert. Den ansatte skal ikke være i tvil om han fortsatt har en jobb.

Oppsigelsen må ha kommet fram

Oppsigelse fra arbeidsgivers side skal leveres til arbeidstaker personlig eller sendes i rekommandert brev til arbeidstakers oppgitte adresse. Dette med rekommandert post er ganske gammeldags og brukes sjelden i dag. Dette er imidlertid lovens krav. Poenget er at det ikke skal være tvil om at den ansatte har fått den. Når man sender noe rekommandert må den ansatte kvittere på posten på at han har mottatt brevet.  Oppsigelsen skal anses for å ha funnet sted når den er kommet fram til arbeidstaker. Det betyr at det holder at arbeidsgiver kan bevise å ha sendt et brev rekommandert, selv den ansatte aldri har hentet det ut på posten.

Hva må stå i selve oppsigelsen?

Oppsigelsen skal inneholde opplysninger om:

  • arbeidstakers rett til å kreve forhandling og reise søksmål,
  • retten til å fortsette i stillingen etter særskilte bestemmelser i arbeidsmiljøloven,
  • de frister som gjelder for å kreve forhandling, reise søksmål og for å fortsette i stillingen,
  • hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist.

Er oppsigelsen begrunnet i virksomhetens forhold, skal den inneholde opplysninger om fortrinnsrett etter loven. Tilhører arbeidsgiver et konsern, skal oppsigelsen også opplyse om hvilke foretak som inngår i konsernet på oppsigelsestidspunktet.

Hvis arbeidstaker krever det, skal arbeidsgiver oppgi de forhold som er årsaken til oppsigelsen. Arbeidstaker kan kreve å få denne begrunnelsen skriftlig. Det er altså ikke et krav om at begrunnelsen skal stå i oppsigelsen.

Hvor lang oppsigelsestid er det?

Etter prøvetiden er lovens oppsigelsestid en måned, men man står fritt til å avtale lengre oppsigelsesfrist. Det som er mest vanlig er at det er avtalt oppsigelsestid på tre måneder.

Hvis det ikke er avtalt oppsigelsestid så øker denne automatisk med alder og ansettelsestid etter loven.

Hva betyr det at en oppsigelse må være saklig begrunnet?

For at en oppsigelse skal være gyldig, må den være saklig begrunnet. For at en oppsigelse skal anses å være saklig må den være begrunnet i en av disse 2 forholdene:

  • Virksomhetens eller arbeidsgivers behov
  • Arbeidstakers forhold.

Dette fremgår direkte av loven og andre begrunnelser er uten interesse.

Krav til forarbeid før en oppsigelse

En oppsigelse fra arbeidsgiver krever grundig saksbehandling, nøye vurderinger, og samtaler i forkant. Det er viktig at man tar seg god tid i prosessen, og at det søkes bistand dersom dette er nødvendig. Det er også fornuftig å involvere tillitsmannsapparatet tidlig.

Den vanligste begrunnelsen er at firmaet har behov for å tilpasse drift for å redusere kostnader eller et behov for nedbemanning for å tilpasse bemanningen grunnet endrede forutsetninger i driften. Ved nedbemanning vil man normalt se på hele bedriften for å finne et grunnlag for utvelgelse. Ønsker man å snevre inn grunnlaget, må det begrunnes på en saklig måte.

Hvem skal velges ut ved nedbemanning?

Det første man må gjøre er å stille opp klare kritierier for hvem som skal velges ut. Det skal foretas et utvalg. De vanligste utvelgelseskriterier er:

  • kompetanse,
  • ansiennitet,
  • alder,
  • sosiale og økonomiske forhold.

Alternativer til oppsigelse

Arbeidsgiver skal også undersøke om det finnes alternativer til oppsigelse. Dette kan være f.eks:

  1. Om det finnes annet passende arbeid til dem som står i fare for å bli sagt opp.
  2. Om endringsoppsigelse kan være et alternativ. Det vil si at bedriften ser på mulighet for å tilby nytt arbeid eller ny arbeidstid eller andre endringer på endrede vilkår. Dette gjøres gjennom en endringsoppsigelse. Det kan f.eks. også være å gå ned i stillingsbrøk.

Oppsigelse på grunn av forhold hos den ansatte

Oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold kan for eksempel være:

  • Dårlig arbeidsprestasjon. Dette er kan f.eks. være at den ansatte ikke når de mål som det er forventet av ham.
  • ugyldig fravær. Hvis den ansatte er borte uten dokumentasjon fra lege eller med mangelfull dokumentasjon.
  • Den ansatte vil ikke gjøre som han blir bedt om.
  • rusmisbruk,
  • fravær på grunn av fengsel,
  • brudd på taushetsplikten,
  • illojalitet eller
  • generelle samarbeidsproblemer og trakassering.

Selv om en eller flere av disse grunnene foreligger må hver sak vurderes individuelt. Grunnlaget for oppsigelsen må være saklig og godt dokumentert. Selv om en eller flere av disse grunnene foreligger bør arbeidsgiver følge opp den ansatte for å gi ham mulighet til forbedring. Ofte kan disse forholdene gi grunnlag for en eller flere advarsler. Slike advarsler kan deretter begrunne en oppsigelse senere. Loven krever ikke at arbeidsgiver gir advarsel og slike advarsler kan også gi et dårlig arbeidsmiljø. Mange arbeidsgivere gir derfor kun slike muntlig, men for å dokumentere det senere er det lurt å ha det på e-post.

Hva om den ansatte mener at oppsigelsen er usaklig begrunnet?

Dersom arbeidstaker mener at oppsigelsen er usaklig begrunnet, kan den ansatte kreve forhandlinger. Hvis forhandlingene ikke fører frem, kan arbeidstaker reise søksmål for tingretten og påstå at oppsigelsen skal kjennes ugyldig. Det er her viktige frister for søksmål og å kreve å stå stillingen som må overholdes. Det å stå i stillingen mens saken løper er noe de fleste arbeidsgivere vil se på som en stor ulempe, men det kan også være en belastning for den ansatte å jobbe et sted man ikke er ønsket.

Det er i slike saker lurt å bruke en advokat uansett om man er arbeidsgiver eller arbeidstaker. Dette er blant de sakstypene vi har mest av og som vi er spesialister på. Ta gjerne et møte med oss så kan vi se hvor god sak du har. Det finnes også muligheter for fri rettshjelp i slike saker.

Hvordan kan man kaste ut en sameier?

Trenger ditt styre å kaste ut en sameier?

Osloadvokatene blir ofte kontaktet i saker hvor et styre har behov for å kaste ut en sameier. I slike saker er det viktig at styret følger fremgangsmåten i eierseksjonsloven.

tvangssolgt, dyr, sameier, borettslag

Advokat Tone Lise Seglem har lang erfaring med denne typen saker og kan bistå styret slik at ønsket resultat oppnås.

Misligholder sine forpliktelser

Dersom en seksjonseier misligholder sine plikter på en vesentlig måte, gir reglene om salgspålegg i eierseksjonsloven § 38 styret rett til å kreve at seksjonseieren selger sin seksjon og flytter ut.

Ettersom salgspålegg er en streng og inngripende sanksjon er det kun i særlige tilfeller bestemmelsen benyttes.

Krav om vesentlig mislighold

For at styret skal kunne gi en seksjonseier salgspålegg er det nødvendig å ta stilling til om eieren har gjort seg skyldig i et vesentlig mislighold.

Eksempler på forhold som kan utgjøre et vesentlig mislighold er:

  • Manglende innbetalte fellesutgifter
  • Støy
  • Vold
  • Bruk av seksjonen i strid med vedtektene
  • Ulovlig bruk av fellesarealer
  • Ulovlig dyrehold
  • Annen sjenerende oppførsel

I vurderingen må sameiets behov for trygghet, økonomisk sikkerhet og de andre beboernes trivsel avveies mot seksjonseierens interesser.

Viktig med god dokumentasjon og riktig fremgangsmåte

Beslutningen om salgspålegg skal tas av styret i hvert enkelt tilfelle. Et unntak fra denne regelen er små sameier med bare to seksjoner. I slike sameier kan en seksjonseier kreve salgspålegg overfor den andre seksjonseieren.

Skriftlig advarsel før man kan kaste ut en sameier

Før styret pålegger en seksjonseier å selge seksjonen, må det sendes en skriftlig advarsel. Advarselen må opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt. Advarselen bør videre konkretisere hva misligholdet går ut på. Det er viktig at styret kan dokumentere misligholdet og at dette har pågått over tid til tross for advarsler. Hovedgrunnen til at det skal gis en skriftlig advarsel er at seksjonseieren skal få muligheten til å gjøre endringer slik at man eventuelt kan unngå et salgspålegg.

Salgspålegg før man skal kaste ut en sameier

Etter en skriftlig advarsel er neste skritt å sende et salgspålegg. Salgspålegget må opplyse seksjonseieren om at boligen vil bli begjært tvangssolgt dersom hen ikke selv selger boligen innen fristen. Fristen for seksjonseieren til å selge boligen kan ikke settes kortere enn 6 måneder. Dersom seksjonseieren ikke har solgt seksjonen sin innen fristen som er gitt i salgspålegget, kan seksjonen kreves solgt gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg. Dersom seksjonseieren kommer med innvendinger mot tvangssalget som ikke er klart grunnløse, skal begjæringen om tvangssalg ikke gjennomføres uten behandling av saken i tingretten.

Denne typen saker vil ofte være dekket under sameiets forsikring

Saker som omhandler salgspålegg vil ofte omfattes av sameiets rettshjelpforsikring etter at tvist med seksjonseier har oppstått. Det vanlige er at sameiets forsikring dekker advokatutgifter med 80 % av timesatsen oppad begrenset til tvistens verdi eller kroner 250 000, etter at sameiet har betalt en mindre egenandel.  Osloadvokatene kan bistå sameiet med å søke forsikringsdekning.

Ta kontakt med Osloadvokatene for en vurdering av saken deres og for videre bistand med salgspålegg og tvangssalg av seksjon.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring