Hvordan foregår mekling i en foreldretvist?

Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål i relasjon til barnet som foreldrene må ta stilling til. Hvem av foreldrene skal barnet bo fast hos? Skal foreldreansvaret være delt? Hvor stort skal omfanget av samvær være og hvordan skal dette praktiseres?

Utgangspunktet er at foreldrene har avtalefrihet ved avgjørelsen av disse spørsmålene. Det kan imidlertid være vanskelig for foreldrene å komme til enighet. I slike tilfeller må foreldrene dra på mekling hos et familievernkontor.

Hvem skal møte til mekling?

Det følger av barnelova § 51 at foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det reises sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og om samvær for domstolene.

Hva skjer under mekling?

Formålet med meklingen er å få foreldrene til å komme frem til en skriftlig avtale om foreldreansvaret, barnets faste bosted og om samvær. Mekleren vil lytte til foreldrene, og fortelle hvilke løsninger foreldrene kan velge mellom. Mekleren skal også formidle hva som antas å være til barnets beste ut fra blant annet barnets alder. Dersom barnet er fylt 7 år eller er i stand til å danne seg egne synspunkt er det viktig at barnet i forbindelse med meklingen får informasjon og mulighet til å si sin mening før avgjørelse blir tatt.

Hva hvis det ikke oppnås enighet under mekling?

Dersom det ikke oppnås enighet mellom foreldrene under meklingen vil foreldrene få en meklingsattest. Neste skritt vil deretter være å føre saken inn for domstolene. Det må da sendes inn en stevning, hvor meklingsattesten må fremlegges. Foreldretvister bringes inn for tingretten som første instans.

 

Dette må du tenke på når du skriver samværsavtale

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan skrive en samværsavtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt.

Samværsavtale nødvendig for god gjennomføring

Vår erfaring er at skriftlige og detaljerte samværsavtaler ofte er nødvendig for en god gjennomføring av samværsretten. Skriftlige avtaler vil ofte være mer gjennomtenkte enn muntlige, og man unngår diskusjoner om hva som egentlig ble avtalt. Det er også viktig å regulere alle problemstillinger som  kan oppstå i forbindelse med gjennomføringen av samværsretten. Denne artikkelen vil peke på noen av disse.

Hva bør en samværsavtale inneholde?

Hovedformålet ved utarbeidelsen av en samværsavtale, bør være å finne frem til den beste løsningen for barnet. Det er altså barnets behov som må være det overordnede synspunktet ved fastleggelsen av  samværets innhold og omfang.

Det er viktig at samværsavtalen regulerer problemstillinger som typisk vil oppstå ved gjennomføringen av samværsretten. Typiske problemstillinger kan være:

  • Samvær i ferier
  • Samvær i ukedager og helger
  • Fødselsdager og helligdager
  • Hvem skal hente og bringe barnet?
  • Kan en av foreldrene flytte?
  • Hvordan fordeles reiseutgiftene i forbindelse med samvær?

Så detaljert som mulig

Samværsavtalen bør som nevnt være så detaljert som mulig, og således regulere flest mulige problemstillinger. Dette vil medføre større stabilitet for barnet, og bedre forutberegnelighet for foreldrene.

Et spørsmål som ofte er gjenstand for konflikter, er hvem som skal hente og bringe barnet. Det er ofte praktisk at barnet hentes i barnehage, SFO ol., og da er det viktig å ha regulert dette i avtalen, og ikke minst gi beskjed til barnehage og SFO om hvem som skal hente barnet. Samvær i høytider og fødselsdager bør også reguleres i avtalen.

Det er også viktig å tenke på hva som skal skje med samværet hvis barnet blir sykt. Mulige løsninger er her å utsette samværet, eller at samværsforelderen kommer hjem til forelderen som har fast bosted. Det er viktig å finne frem til den beste løsningen for det konkrete barnet, og avtalefeste denne.

Utgifter ved samvær

Utgangspunktet er at den av foreldrene som har samvær dekker alle løpende utgifter, eksempelvis til mat, hygieneartikler, lek og fritid. Ofte vil også utgifter til reiser påløpe. Også her kan foreldrene fritt avtale den løsning som er best egnet for deres situasjon. Dersom foreldrene ikke avtaler noen utgiftsfordeling til reiseutgifter, er utgangspunktet at utgiftene skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres. Dersom en voksen må reise sammen med barnet, skal også denne utgiften fordeles.

Fylkesmannen eller domstolen kan fastsette en annen fordeling av reiseutgiftene dersom særlige grunner gjør det rimelig.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Barnet har rett til samvær med begge foreldre ved samlivsbrudd

Et samlivsbrudd fører ofte med seg mange spørsmål og problemer som må løses. Et grunnleggende spørsmål er hvilket samvær forelderen som ikke har fast bosted skal ha. I slike saker kan en løsning være god for noen, mens en annen vil passe bedre for andre. Denne artikkelen vil forsøke å gi noen råd ved avtale om samværsrett.

Barnets rett til samvær

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Begge foreldrene vil ha ansvar for at samværsretten blir oppfylt, og det er foreldrene som skal avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis.

Utgangspunktet er at det skal være samværsrett også i tilfeller hvor foreldrene aldri har bodd sammen etter at barnet ble født. Foreldrene må i slike tilfeller inngå avtale om hvordan samværet skal utøves.

Avtale

Foreldrene skal i utgangspunktet selv avtale omfanget av samværsretten på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på barnets mening, hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers.

Det avgjørende for retten til samvær er barnets beste. Vil samvær med den ene forelderen ikke være til barnets beste, skal samvær ikke fastsettes. I slike tilfeller kan det imidlertid fastsettes samvær med tilsyn. Det kan du lese mer om her.

“Vanlig samværsrett”

“Vanlig samvær” gir rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uken med overnatting annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-. vinter- og påskeferie. Svært mange avtaler “vanlig samvær”. Det er imidlertid viktig å huske at samværsavtalen skal baseres på en vurdering av behovene til det konkrete barnet. Den “vanlige samværsretten” vil med andre ord ikke være den optimale løsningen for alle.

Selv om det avtales “vanlig samværsrett”, er det mange spørsmål som kan oppstå. Det må eksempelvis avtales når barnet skal hentes og bringes tilbake, hvilke uker i sommerferien samværet skal finne sted mv.

Samvær under tilsyn – når er det aktuelt å innføre?

Etter barneloven § 43 tredje ledd kan det fastsettes samvær under tilsyn. Denne artikkelen vil redegjøre for hvilke tilsynsformer som finnes, og i hvilke situasjoner det kan være aktuelt.

Når er samvær under tilsyn aktuelt?

Samvær under tilsyn innebærer at en annen person er til stede under samværene. Det vil være aktuelt i foreldretvister der det er problemer eller påstander knyttet til vold, rus, psykiske lidelser, barnebortføring eller seksuelle overgrep. Samvær med tilsyn kan også være aktuelt i en overgangsperiode dersom barnet ikke kjenner samværsforelderen særlig godt. I slike tilfeller bør tilsynspersonen være en person barnet kjenner, og er trygg på.

Hvem kan være tilsynsperson?

Tilsynspersonen er ofte en person som foreldrene og barnet kjenner, eksempelvis en venn eller et familiemedlem. Hvor ingen slike personer er tilgjengelige, har domstolen i særlige tilfeller adgang til å pålegge det offentlige å oppnevne en tilsynsperson. Det vil da være Bufetat som oppnevner tilsynspersonen.

Ulike former

Det er innført to ulike former eller nivåer for samvær med tilsyn.

  • 1. Beskyttet tilsyn, der forelder/barn overvåkes under samværet. Hovedformålet er å beskytte barnet.
  • 2. Støttet tilsyn, der det er forsvarlig med mer fleksible løsninger. Hovedformålet er her å gi støtte til samværsforelderen.

Beskyttet tilsyn er altså den strengeste formen. Beskyttet tilsyn vil derfor være begrenset til tilfeller der det kun er aktuelt med et sterkt begrenset samvær, eksempelvis der det har vært problemer knyttet til vold, rus og psykiske lidelser. Omfanget og varigheten av tilsynssamværet skal fastsettes ut fra barnets behov og begrunnelsen for tilsynet.

Samværet kan imidlertid ikke overstige 16 timer per år. Et tilsynsår beregnes fra dato for første gjennomførte tilsynssamvær, og følger således ikke kalenderåret.

Why you need a lawyer in a divorce

Spouses who are separating and going through a divorce, have to divide their joint owned property. We have rules on this matter in both the Consolidation Act and the Marriage Act. The rules are complicated and sometimes overlap. One can choose between private or public division.

You need a lawyer during divorce for:

  • Who should keep the home?
  • Can You wait to divide the residence until the children move out?
  • Who will pay the housing loan hereafter?
  • How can one appraise the company one of the spouses own?
  • Can You get financial spousal support?
  • What about rent?
  • Can one claim the right to use the property?
  • What if one of the spouses has earned a good amount of pension, will the other only receive the minimum pension?

These and more, are questions that are bound to surface in almost every divorce. Divorces are complicated and You cannot divide the worth of each asset, as is commonly believed. There are complex calculation rules when one goes through assets, and calculates the unequal assets and the separate assets. Moreover, one has to subtract various liabilities and then find the amount, which is to be divided between the spouses.

For such calculations, hiring a  lawyer is essential. 

Barn bortført til Brasil av mor – far fikk foreldreansvar

Etter at barnet ble bortført – ble det en rettssak om foreldreansvaret.

Barnet bodde med mor

Faren er opprinnelig fra Norge, mens barnets mor er opprinnelig fra Brasil.
De var verken gift eller samboere og forholdet var allerede slutt da far fikk greie på at mor var gravid. Barnet har siden fødselen bodd sammen med sin mor i Norge. Mor har et eldre barn fra før som bor i Brasil.

Mor hadde bortført barnet til Brasil

Plutselig fikk far rede på at mor ville reise til Brasil med barnet, og han fryktet at mor ikke ville returnere til Norge med deres felles barn. Far kontaktet da en advokat hos Osloadvokatene som begjærte utreiseforbud via Oslo politidistrikt. Barnets pass ble inndratt. Det viste seg imidlertid at mor allerede hadde bortført barnet til Brasil. Advokaten fremsatte krav om tilbakeføring til Norge med hjemmel i Haagkonvensjonen via Justisdepartementet. Mor returnerte frivillig med barnet til Norge.

Mor mistet foreldreansvaret

Hele rettssaken endte med at barnefaren med hjelp av advokaten fikk medhold på alle punkter. Barnet ble flyttet fra mor til far og far fikk deretter også foreldreansvar alene for barnet. Mor fikk ikke engang del i foreldreansvaret. Barnets pass måtte mor levere fra seg til sin advokat. Mor fikk deretter samvær med sitt barn i 3 dager hver tredje uke. Resten av tiden skulle barnet være hos sin far.

Denne saken viser at det er viktig å passe på når en av foreldrene vil ta med seg et felles barn til utlandet og handle raskt.

Mor ville ha foreldreansvar alene – far fikk delt foreldreansvar

Osloadvokatene bisto far i en samværssak for Oslo tingrett. Mor ville ha foreldreansvaret alene, men far ville ha delt foreldreansvar.

Midlertidig samværsavtale

Barnets mor var fra Australia og ble sammen med en mann i 2005. I 2009 fikk de et barn sammen. De bodde sammen i ca 3 år før far flyttet ut av huset. Mor ble boende i den tidligere felles boligen. De oppsøkte advokat og laget en midlertidig samværsavtale mellom barnet og far.

Mor ville ha full omsorg og begrenset samvær for far

Omtrent et halvt år senere tok mor likevel ut en stevning om at hun skulle ha omsorgen og at far skulle bare ha samvær etter rettens skjønn. Far kontaktet da Osloadvokatene etter at han ble saksøkt. Retten oppnevnte en sakkyndig psykolog som skulle skrive en rapport. Far hadde akseptert at mor skulle ha omsorgen og det var bare spørsmål om hvor mye samvær barnet skulle ha med sin far. Mor mente i retten at far ikke burde ha del i foreldreansvaret, mens Osloadvokatene på vegne av far krevde at han skulle ha det. Mor argumenterte med at konflikten foreldrene i mellom tilsa at hun måtte ha det alene. Dette var Osloadvokatene uenig i.

Mor mente videre at fars samvær skulle reduseres fordi den oppnevnte psykologen hadde konkludert med det i sin rapport. Mor mente at fars psykiske helse tilsa redusert samvær. Heller ikke dette var Osloadvokatene enig i. Osloadvokatene mente at det måtte foreligge særlige grunner for at mor skulle få foreldreansvaret alene. Osloadvokatene mente videre at konfliktnivået ikke var noen slik særlig grunn.

Diagnose PTSD

Det er riktig at far har diagnosen PTSD, men det er ikke riktig at denne diagnosen tilsier et redusert samvær, hevdet Osloadvokatene. Fars psykiater hadde heller ikke ment at dette burde få noen betydning for samværet eller delt foreldreansvar.

Retten uttalte deretter:

Nabo ville ha fjernet høyt furutre – fikk ikke medhold

Mannen hadde blitt saksøkt av sin nabo. Årsaken var at han hadde et nesten 20 meter høyt furutre på sin eiendom som sto bare en meter fra grensen til naboen.

Skygget på eiendommen til nabo

Det ble påstått av det skygget på naboeiendommen, ødela plenen med nedfall av kongler, samt at det var fare for at det skulle falle ned på eiendommen å utgjøre en fare. Saken ble vurdert på bakgrunn av granneloven § 2 og granneloven § 3. Treet stod på barndomshjemmet til vår klient som var knyttet til eiendommen.

Granneloven

Av Granneloven § 3 fremgår følgende:

“Er det ikkje nemndande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Kongen kan gjeva nærare føresegner om målingsmåten.
Hekk som er lågare enn 2 meter, er ikkje ulovleg etter denne paragrafen. Hekk som lyt reknast for grannegjerde, går ikkje inn under denne lova.
Føresegnene i denne paragrafen gjev ikkje rett til å ha ståande tre som grannen har krav på å få bort etter § 10, jfr § 2.”

Av første ledd fremgår det at det må gjøres en vurdering utfra om det har betydning for eieren å ha treet stående eller at det har betydning for naturmangfoldet på stedet.

Det fremgår videre av lovkommentaren til Gyldendal rettsdata, at det kan legges vekt på både økonomiske og ikke økonomiske interesser. At treet representerer en etisk verdi er ett viktig moment.

Skade eller særlig ulempe for nabo

Treet må også “vera til skade eller serleg ulempe på granneeigedomen” før det kan kreves fjernet. Det er ikke krav om noen stor skade, men det må være en virkelig skade eller ulempe. At treet stenger for utsikt eller for sol kan være nok, men det skal endel til. Det må også legges vekt på hvor god utsikt naboen har fra andre deler av eiendommen.

Naboloven

Av naboloven § 2 fremgår:
“Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande  er til skade eller ulempe  på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.
I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden.
I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg  etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.
Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.”
Etter bestemmelsen skal det gjøres en total vurdering, altså en vanlig interesse avveining. Det er kun ulempe som er over tålegrensen som er i strid med granneloven § 2.”

Kravet ville ikke føre frem

Saken var berammet over to dager, men allerede etter første dag i retten innså motparten at kravet om å få fjernet treet ikke ville føre frem. Motparten kom da med et forlikstilbud som ble akseptert av vår klient. Partene ble enige om at treet skulle bli stående, men at tre av grenene skulle fjernes.

Det som også er viktig å vite er at slike tvister er det svært mange av. Det kan være greit å bruke advokat for å slippe unødvendig og langvarige konflikter mellom naboer. Med advokat blir saken som regel løst med en avtale eller et forlik. Dermed kan naboene legge striden bak seg og bli ferdige med saken.

Forsikringene dekker advokat

Det er også viktig at forsikringene på huset dekker advokatutgiftene i slike saker. De dekker 80 % av advokatutgiftene.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring