Mannen hadde blitt saksøkt av sin nabo. Årsaken var at han hadde et nesten 20 meter høyt furutre på sin eiendom som sto bare en meter fra grensen til naboen.
Skygget på eiendommen til nabo
Det ble påstått av det skygget på naboeiendommen, ødela plenen med nedfall av kongler, samt at det var fare for at det skulle falle ned på eiendommen å utgjøre en fare. Saken ble vurdert på bakgrunn av granneloven § 2 og granneloven § 3. Treet stod på barndomshjemmet til vår klient som var knyttet til eiendommen.
Granneloven
Av Granneloven § 3 fremgår følgende:
“Er det ikkje nemndande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Kongen kan gjeva nærare føresegner om målingsmåten.
Hekk som er lågare enn 2 meter, er ikkje ulovleg etter denne paragrafen. Hekk som lyt reknast for grannegjerde, går ikkje inn under denne lova.
Føresegnene i denne paragrafen gjev ikkje rett til å ha ståande tre som grannen har krav på å få bort etter § 10, jfr § 2.”
Av første ledd fremgår det at det må gjøres en vurdering utfra om det har betydning for eieren å ha treet stående eller at det har betydning for naturmangfoldet på stedet.
Det fremgår videre av lovkommentaren til Gyldendal rettsdata, at det kan legges vekt på både økonomiske og ikke økonomiske interesser. At treet representerer en etisk verdi er ett viktig moment.
Skade eller særlig ulempe for nabo
Treet må også “vera til skade eller serleg ulempe på granneeigedomen” før det kan kreves fjernet. Det er ikke krav om noen stor skade, men det må være en virkelig skade eller ulempe. At treet stenger for utsikt eller for sol kan være nok, men det skal endel til. Det må også legges vekt på hvor god utsikt naboen har fra andre deler av eiendommen.
Naboloven
Av naboloven § 2 fremgår:
“Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.
I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden.
I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.
Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.”
Etter bestemmelsen skal det gjøres en total vurdering, altså en vanlig interesse avveining. Det er kun ulempe som er over tålegrensen som er i strid med granneloven § 2.”
Kravet ville ikke føre frem
Saken var berammet over to dager, men allerede etter første dag i retten innså motparten at kravet om å få fjernet treet ikke ville føre frem. Motparten kom da med et forlikstilbud som ble akseptert av vår klient. Partene ble enige om at treet skulle bli stående, men at tre av grenene skulle fjernes.
Det som også er viktig å vite er at slike tvister er det svært mange av. Det kan være greit å bruke advokat for å slippe unødvendig og langvarige konflikter mellom naboer. Med advokat blir saken som regel løst med en avtale eller et forlik. Dermed kan naboene legge striden bak seg og bli ferdige med saken.
Forsikringene dekker advokat
Det er også viktig at forsikringene på huset dekker advokatutgiftene i slike saker. De dekker 80 % av advokatutgiftene.
