Barn som har vært vitne til eller utsatt for vold, har også krav på voldsoffererstatning

Også barn som har blitt utsatt for fysisk eller psykisk vold kan kreve voldsofferstatning. Om det er grunnlag for erstatning må vurderes ut i fra de samme vilkår som gjelder ved vurderingen av om voksne har krav på voldsoffererstatning. Det kreves altså at barnet har blitt påført en personskade som krenker livet, helsen eller friheten. I tillegg kreves det at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at barnet har blitt utsatt for volden.

Krav om voldsoffererstatning må søkes om hos Kontoret for voldsofferstatning på et særskilt skjema.

Voldsoffererstatning til barn som har opplevd vold mot nærstående

Dersom et barn har vært vitne til overgrep mot en nærstående er i utgangspunktet dette ikke tilstrekkelig for å tilkjenne voldsoffererstatning, idet det kreves at vedkommende er påført en personskade. Loven åpner imidlertid for at barn som har opplevd vold mot en nærstående person kan kreve voldsoffererstatning. Forutsetningen er at volden mot den nærstående personen er egnet til å skade barnets trygghet og tillit.

Foreldelse av kravet

Hovedregelen er at krav om voldsoffererstatning til Kontoret for voldsoffererstatning må være fremsatt før kravet er strafferettslig eller sivilrettslig foreldet.

Når det gjelder den strafferettslige foreldelsen er hovedregelen at foreldelsesfristen regnes fra den dagen forholdet opphørte. Hvor lang foreldelsesfristen er vil avhenge av hvilken straffbar handling som er blitt begått mot skadelidte, og hvor lang strafferamme handlingen har. For de mest alvorlige forbrytelser gjelder det en foreldelsesfrist på 25 år. Av straffeloven § 68 følger det en særregel for vold mot barn. Bestemmelsen angir at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe før barnet har fylt 18 år i de tilfeller hvor den straffbare handlingen innebærer overtredelse av straffeloven§ 219, § 222 annet ledd, § 224 eller lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse §§ 1 eller 2.

Advokatbistand

I saker om voldsoffererstatning vil det kunne være helt avgjørende for utfallet av saken med juridisk bistand. Barn som har blitt utsatt for vold eller opplevd vold mot nærstående vil som regel ha krav på fri rettshjelp eller bistandsadvokat. Dette innebærer at kostnadene til advokatbistand dekkes av staten.

Samværsretten fungerer ikke – hva gjør jeg?

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg.

Samværsretten og barnets beste

Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt. Flere foreldre opplever imidlertid at samværsretten ikke fungerer, og således ikke er til barnets beste. At samværsretten ikke fungerer skyldes ofte at foreldrene ikke har avtalt noe konkret om samvær, eller at avtalen ikke er detaljert nok. Våre tips til hva som bør være med i en samværsavtale kan du lese om her. Denne artikkelen vil peke på tiltak som kan iverksettes dersom samværsretten ikke fungerer.

Ny samværsavtale

Dersom det viser seg at samværsretten ikke fungerer, vil det enkleste ofte være å foreta de nødvendige endringer ved å endre samværsavtalen. Samværsavtalen kan endres når som helst, også i de tilfellene der samværsspørsmålet er avgjort av fylkesmannen eller domstolen. Dersom samværsavtalen skal endres, bør dette skje skriftlig.

Hjelp til samarbeid

Dersom samværsretten blir påvirket av foreldrenes manglende evne til å samarbeide, kan foreldrene få hjelp til foreldresamarbeid fra familievernkontorene. Her kan foreldrene eksempelvis få hjelp til å håndtere kommunikasjonsproblemer eller til å drøfte problemstillinger knyttet til samværsavtalen. Det kan også være nødvendig med juridisk bistand for å komme til løsninger som begge foreldrene kan leve med.

Samværsretten hindres

Dersom forelderen som barnet bor fast hos, forhindrer oppfyllelse av samværsretten, kan den andre forelderen kreve ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret eller fast bosted. I slike tilfeller er det viktig å ta kontakt med en advokat så fort som mulig. Saken vil deretter bli avgjort av domstolene.

Tvangsgjennomføring

Ved oppfyllelse av samværsretten plikter den som har barnet boende fast hos seg å medvirke lojalt og aktivt til at samværet finner sted.

Dersom avtale, dom eller rettsforlik ikke etterleves, kan samværsforelderen be om at tingretten fastsetter en tvangsbot for hver gang samværsretten ikke blir respektert. Namsmannen har myndighet til å kreve inn tvangsboten når den som har retten ber om det.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der du får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Dette må du tenke på når du skriver samværsavtale

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan skrive en samværsavtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt.

Samværsavtale nødvendig for god gjennomføring

Vår erfaring er at skriftlige og detaljerte samværsavtaler ofte er nødvendig for en god gjennomføring av samværsretten. Skriftlige avtaler vil ofte være mer gjennomtenkte enn muntlige, og man unngår diskusjoner om hva som egentlig ble avtalt. Det er også viktig å regulere alle problemstillinger som  kan oppstå i forbindelse med gjennomføringen av samværsretten. Denne artikkelen vil peke på noen av disse.

Hva bør en samværsavtale inneholde?

Hovedformålet ved utarbeidelsen av en samværsavtale, bør være å finne frem til den beste løsningen for barnet. Det er altså barnets behov som må være det overordnede synspunktet ved fastleggelsen av  samværets innhold og omfang.

Det er viktig at samværsavtalen regulerer problemstillinger som typisk vil oppstå ved gjennomføringen av samværsretten. Typiske problemstillinger kan være:

  • Samvær i ferier
  • Samvær i ukedager og helger
  • Fødselsdager og helligdager
  • Hvem skal hente og bringe barnet?
  • Kan en av foreldrene flytte?
  • Hvordan fordeles reiseutgiftene i forbindelse med samvær?

Så detaljert som mulig

Samværsavtalen bør som nevnt være så detaljert som mulig, og således regulere flest mulige problemstillinger. Dette vil medføre større stabilitet for barnet, og bedre forutberegnelighet for foreldrene.

Et spørsmål som ofte er gjenstand for konflikter, er hvem som skal hente og bringe barnet. Det er ofte praktisk at barnet hentes i barnehage, SFO ol., og da er det viktig å ha regulert dette i avtalen, og ikke minst gi beskjed til barnehage og SFO om hvem som skal hente barnet. Samvær i høytider og fødselsdager bør også reguleres i avtalen.

Det er også viktig å tenke på hva som skal skje med samværet hvis barnet blir sykt. Mulige løsninger er her å utsette samværet, eller at samværsforelderen kommer hjem til forelderen som har fast bosted. Det er viktig å finne frem til den beste løsningen for det konkrete barnet, og avtalefeste denne.

Utgifter ved samvær

Utgangspunktet er at den av foreldrene som har samvær dekker alle løpende utgifter, eksempelvis til mat, hygieneartikler, lek og fritid. Ofte vil også utgifter til reiser påløpe. Også her kan foreldrene fritt avtale den løsning som er best egnet for deres situasjon. Dersom foreldrene ikke avtaler noen utgiftsfordeling til reiseutgifter, er utgangspunktet at utgiftene skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres. Dersom en voksen må reise sammen med barnet, skal også denne utgiften fordeles.

Fylkesmannen eller domstolen kan fastsette en annen fordeling av reiseutgiftene dersom særlige grunner gjør det rimelig.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring