Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Category: Barn

Mor ville nekte far samvær – far vant saken og fikk fast bosted

Posted on by a2n_adm

En advokat ved Osloadvokatene bistod nylig en mann i en sak som omhandlet fast bosted og samvær for mannens datter.

Mor ville nekte far samvær

Moren til barnet ønsket ikke at datteren skulle ha noe samvær med faren i det hele tatt. Hun stanset derfor samværet og tok ut stevning for retten med påstand om at far ikke skulle ha samvær med datteren sin. Mor påstod at far tidligere hadde utsatt henne for vold og at dette hadde påvirket datteren negativt.

Kontaktet advokat.no

Mannen tok kontakt med en advokat hos Osloadvokatene som bistod han i den videre prosessen. Han ønsket naturlig nok å ha mest mulig samvær med datteren sin.

Først samvær med tilsyn

Det ble derfor fattet midlertidig avgjørelse om at far skulle ha begrenset samvær med datteren, under tilsyn. Dette samværet gikk helt fint, og under det andre saksforberedende møtet i retten ble det besluttet at far skulle få utvidet samvær og at det ikke lenger var behov for tilsyn under disse samværene.

Mor kom med flere grove beskyldninger mot far

Mor kom, både i starten av prosessen og underveis med flere grove beskyldninger overfor far. Hun mente bl.a. at far hadde utsatt henne for vold og at barnet hadde fått reaksjoner på dette. Relativt kort tid før saken skulle behandles i retten anmeldte hun far for seksuelle overgrep mot datteren deres. Hun påstod at det var datteren selv som hadde kommet med opplysninger som tilsa at far hadde forgrepet seg på henne. Som følge av dette stoppet hun også samværet mellom far og datter.

Henlagt av politiet

Etter å ha etterforsket påstandene moren kom med i anmeldelsen, ble saken henlagt. Dette skjedde kort tid før saken skulle tas opp til doms.

Far fikk fast bosted – mor fikk kun samvær

Saken ble avgjort ved et rettsforlik hvor mor gikk med på at datteren fra nå av skulle bo fast hos far i stedet for hos henne. Det ble også enighet mellom partene at mor skulle få to samvær i uken med tilsyn. Etter noe tid skulle barnevernet vurdere om det var grunnlag for å utvide hennes samvær. Saken som mor reiste mot far for å nekte han samvær med datteren sin endte, etter bistand fra advokat Høyendahl, med at datteren fikk fast bosted hos far.

 

Fratakelse av foreldreansvar ved mistanke om vold i hjemmet

Posted on by a2n_adm

Ved mistanke om vold i hjemmet er fratakelse av foreldreansvar og samværsrett en nærliggende sanksjon.

Tannskader

Delt foreldreansvar

Foreldreansvaret skal være delt mellom foreldrene med mindre tungtveiende grunner tilsier at den ene forelderen bør ha dette alene. Ved vurderingen av om foreldreansvaret skal fratas vil domstolen ta utgangspunkt i hva som vil være til barnets beste; en konkret vurdering der det enkelte barns interesser og behov står i fokus.

Er forelderen skikket til å ha foreldreansvar?

Domstolen vil vurdere om det hefter personlige egenskaper ved forelderen som gjør at vedkommende ikke er skikket til å utøve foreldreansvar. Det legges videre vekt på graden av konflikt i forholdet mellom foreldrene, om barnet har bekymringsfulle reaksjoner etter samvær, og omsorgsforelderens helsemessige og sosiale situasjon. Det sentrale er hvorvidt forelderen er egnet til å ha foreldreansvaret.

Hva er til barnets beste?

Det er et grunnleggende synspunkt at det er et gode for et barn å ha kontakt med begge sine foreldre. Å ha kjennskap til sitt biologiske og kulturelle opphav er en del av barnets identitet og har stor egenverdi. Bare dersom samvær ikke anses å være til barnets beste skal domstolen avgjøre at det ikke skal være samvær.

Mistanke om vold i hjemmet

Det skal helt spesielle forhold til for at domstolen skal kunne nekte samvær. Fare for at barnet ved samvær med den ene forelderen utsettes for overgrep av fysisk, psykisk eller seksuell art er et vektig moment mot samvær. At barnet har vært vitne til vold anses også som et overgrep mot barnet, og kan ha påført barnet psykiske skader.

Domstolen vil her legge vekt på graden av vold som har blitt utøvet, den voldeliges evne til å erkjenne sin adferd og villigheten til å anstrenge seg for å endre adferden. Videre vil foreldrenes samarbeid seg i mellom, samt deres adferd mot barnet være et moment av stor betydning.

Er man blitt utsatt for vold fra nærstående kan dette være grunnlag for å kreve erstatning enten direkte fra skadevolder, eller fra det statlige Kontoret for voldsoffererstatning. Du kan lese mer om voldsoffererstatning her.

Bistandsadvokat og dekning av advokatutgifter

Dersom du har blitt utsatt for voldtekt, mishandling i nære relasjoner eller vold som har medført betydelig skade, har du krav på bistandsadvokat. Dette innebærer at kostnadene for advokat betales av det offentlige.
Det finnes også andre ordninger på fri rettshjelp knyttet til voldsoffererstatning. Vi vil ta en vurdering for deg på hvilke muligheter du har for å få dekket advokatutgiftene i din sak.

 

 

 

Hva er foreldreansvar og hva er daglig omsorg for et barn?

Posted on by a2n_adm

Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål i relasjon til barnet som foreldrene må ta stilling til. Skal barnet ha fast bosted hos en av foreldrene, eller skal barnet ha delt bosted? Hva innebærer det at foreldreansvaret er felles, og hva skal til for at foreldreansvaret skal deles? Hva er daglig omsorg?

Daglig omsorg

Daglig omsorg for barnet har den av foreldrene som barnet bor fast hos. At en av foreldrene har ansvaret for den daglige omsorgen innebærer at denne kan ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen i dagliglivet. Dette gjelder typisk avgjørelser i forhold til barnehage, hvor i landet barnet skal bo, avgjørelser vedrørende fritidsaktiviteter og skolefritidsordninger.

Samværsrett

Når en av foreldrene har daglig omsorg vil gjerne den andre ha samværsrett. Foreldrene har i utgangspunktet avtalefrihet når det gjelder omfanget og praktiseringen av samværsretten. Samværsrett kan imidlertid nektes av retten dersom samvær ikke vil være til det beste for barnet.

Delt bosted

Som alternativ til fast bosted hos en av foreldrene kan barnet ha delt bosted. Dette kan avtales, og kan også bestemmes av retten dersom det foreligger “særlige grunner”. Delt bosted forutsettes å være noe annet enn utvidet samvær.

Foreldreansvar

Foreldreansvaret gir beslutningsmyndighet til å ta større avgjørelser i barnets liv. Dette gjelder blant annet vergemål, valg av skole, religion, medisinske spørsmål, pass og flytting utenlands. Foreldre som er gift har automatisk foreldreansvaret sammen for barnet. Det samme gjelder samboere som har folkeregistret adresse på samme sted når barnet blir født. Når foreldrene ikke er gift eller bor sammen når barnet blir født har mor automatisk foreldreansvaret alene. Foreldre som ikke bodde sammen da barnet ble født, og ønsker delt foreldreansvar kan etter avtale gi melding til folkeregisteret om at de ønsker delt foreldreansvar.

Ved uenighet mellom foreldrene om foreldreansvaret vil domstolene treffe en avgjørelse ut i fra hva som er barnets beste. Det kreves særlige grunner for at domstolene skal treffe avgjørelse som innebærer fratagelse av foreldreansvaret.

 

Samværsretten fungerer ikke – hva gjør jeg?

Posted on by a2n_adm

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg.

Samværsretten og barnets beste

Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt. Flere foreldre opplever imidlertid at samværsretten ikke fungerer, og således ikke er til barnets beste. At samværsretten ikke fungerer skyldes ofte at foreldrene ikke har avtalt noe konkret om samvær, eller at avtalen ikke er detaljert nok. Våre tips til hva som bør være med i en samværsavtale kan du lese om her. Denne artikkelen vil peke på tiltak som kan iverksettes dersom samværsretten ikke fungerer.

Ny samværsavtale

Dersom det viser seg at samværsretten ikke fungerer, vil det enkleste ofte være å foreta de nødvendige endringer ved å endre samværsavtalen. Samværsavtalen kan endres når som helst, også i de tilfellene der samværsspørsmålet er avgjort av fylkesmannen eller domstolen. Dersom samværsavtalen skal endres, bør dette skje skriftlig.

Hjelp til samarbeid

Dersom samværsretten blir påvirket av foreldrenes manglende evne til å samarbeide, kan foreldrene få hjelp til foreldresamarbeid fra familievernkontorene. Her kan foreldrene eksempelvis få hjelp til å håndtere kommunikasjonsproblemer eller til å drøfte problemstillinger knyttet til samværsavtalen. Det kan også være nødvendig med juridisk bistand for å komme til løsninger som begge foreldrene kan leve med.

Samværsretten hindres

Dersom forelderen som barnet bor fast hos, forhindrer oppfyllelse av samværsretten, kan den andre forelderen kreve ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret eller fast bosted. I slike tilfeller er det viktig å ta kontakt med en advokat så fort som mulig. Saken vil deretter bli avgjort av domstolene.

Tvangsgjennomføring

Ved oppfyllelse av samværsretten plikter den som har barnet boende fast hos seg å medvirke lojalt og aktivt til at samværet finner sted.

Dersom avtale, dom eller rettsforlik ikke etterleves, kan samværsforelderen be om at tingretten fastsetter en tvangsbot for hver gang samværsretten ikke blir respektert. Namsmannen har myndighet til å kreve inn tvangsboten når den som har retten ber om det.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der du får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Hvordan foregår mekling i en foreldretvist?

Posted on by a2n_adm

Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål i relasjon til barnet som foreldrene må ta stilling til. Hvem av foreldrene skal barnet bo fast hos? Skal foreldreansvaret være delt? Hvor stort skal omfanget av samvær være og hvordan skal dette praktiseres?

Utgangspunktet er at foreldrene har avtalefrihet ved avgjørelsen av disse spørsmålene. Det kan imidlertid være vanskelig for foreldrene å komme til enighet. I slike tilfeller må foreldrene dra på mekling hos et familievernkontor.

Hvem skal møte til mekling?

Det følger av barnelova § 51 at foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det reises sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og om samvær for domstolene.

Hva skjer under mekling?

Formålet med meklingen er å få foreldrene til å komme frem til en skriftlig avtale om foreldreansvaret, barnets faste bosted og om samvær. Mekleren vil lytte til foreldrene, og fortelle hvilke løsninger foreldrene kan velge mellom. Mekleren skal også formidle hva som antas å være til barnets beste ut fra blant annet barnets alder. Dersom barnet er fylt 7 år eller er i stand til å danne seg egne synspunkt er det viktig at barnet i forbindelse med meklingen får informasjon og mulighet til å si sin mening før avgjørelse blir tatt.

Hva hvis det ikke oppnås enighet under mekling?

Dersom det ikke oppnås enighet mellom foreldrene under meklingen vil foreldrene få en meklingsattest. Neste skritt vil deretter være å føre saken inn for domstolene. Det må da sendes inn en stevning, hvor meklingsattesten må fremlegges. Foreldretvister bringes inn for tingretten som første instans.

 

Dette må du tenke på når du skriver samværsavtale

Posted on by a2n_adm

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan skrive en samværsavtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt.

Samværsavtale nødvendig for god gjennomføring

Vår erfaring er at skriftlige og detaljerte samværsavtaler ofte er nødvendig for en god gjennomføring av samværsretten. Skriftlige avtaler vil ofte være mer gjennomtenkte enn muntlige, og man unngår diskusjoner om hva som egentlig ble avtalt. Det er også viktig å regulere alle problemstillinger som  kan oppstå i forbindelse med gjennomføringen av samværsretten. Denne artikkelen vil peke på noen av disse.

Hva bør en samværsavtale inneholde?

Hovedformålet ved utarbeidelsen av en samværsavtale, bør være å finne frem til den beste løsningen for barnet. Det er altså barnets behov som må være det overordnede synspunktet ved fastleggelsen av  samværets innhold og omfang.

Det er viktig at samværsavtalen regulerer problemstillinger som typisk vil oppstå ved gjennomføringen av samværsretten. Typiske problemstillinger kan være:

  • Samvær i ferier
  • Samvær i ukedager og helger
  • Fødselsdager og helligdager
  • Hvem skal hente og bringe barnet?
  • Kan en av foreldrene flytte?
  • Hvordan fordeles reiseutgiftene i forbindelse med samvær?

Så detaljert som mulig

Samværsavtalen bør som nevnt være så detaljert som mulig, og således regulere flest mulige problemstillinger. Dette vil medføre større stabilitet for barnet, og bedre forutberegnelighet for foreldrene.

Et spørsmål som ofte er gjenstand for konflikter, er hvem som skal hente og bringe barnet. Det er ofte praktisk at barnet hentes i barnehage, SFO ol., og da er det viktig å ha regulert dette i avtalen, og ikke minst gi beskjed til barnehage og SFO om hvem som skal hente barnet. Samvær i høytider og fødselsdager bør også reguleres i avtalen.

Det er også viktig å tenke på hva som skal skje med samværet hvis barnet blir sykt. Mulige løsninger er her å utsette samværet, eller at samværsforelderen kommer hjem til forelderen som har fast bosted. Det er viktig å finne frem til den beste løsningen for det konkrete barnet, og avtalefeste denne.

Utgifter ved samvær

Utgangspunktet er at den av foreldrene som har samvær dekker alle løpende utgifter, eksempelvis til mat, hygieneartikler, lek og fritid. Ofte vil også utgifter til reiser påløpe. Også her kan foreldrene fritt avtale den løsning som er best egnet for deres situasjon. Dersom foreldrene ikke avtaler noen utgiftsfordeling til reiseutgifter, er utgangspunktet at utgiftene skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres. Dersom en voksen må reise sammen med barnet, skal også denne utgiften fordeles.

Fylkesmannen eller domstolen kan fastsette en annen fordeling av reiseutgiftene dersom særlige grunner gjør det rimelig.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Barnet har rett til samvær med begge foreldre ved samlivsbrudd

Posted on by a2n_adm

Et samlivsbrudd fører ofte med seg mange spørsmål og problemer som må løses. Et grunnleggende spørsmål er hvilket samvær forelderen som ikke har fast bosted skal ha. I slike saker kan en løsning være god for noen, mens en annen vil passe bedre for andre. Denne artikkelen vil forsøke å gi noen råd ved avtale om samværsrett.

Barnets rett til samvær

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Begge foreldrene vil ha ansvar for at samværsretten blir oppfylt, og det er foreldrene som skal avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis.

Utgangspunktet er at det skal være samværsrett også i tilfeller hvor foreldrene aldri har bodd sammen etter at barnet ble født. Foreldrene må i slike tilfeller inngå avtale om hvordan samværet skal utøves.

Avtale

Foreldrene skal i utgangspunktet selv avtale omfanget av samværsretten på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på barnets mening, hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers.

Det avgjørende for retten til samvær er barnets beste. Vil samvær med den ene forelderen ikke være til barnets beste, skal samvær ikke fastsettes. I slike tilfeller kan det imidlertid fastsettes samvær med tilsyn. Det kan du lese mer om her.

“Vanlig samværsrett”

“Vanlig samvær” gir rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uken med overnatting annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-. vinter- og påskeferie. Svært mange avtaler “vanlig samvær”. Det er imidlertid viktig å huske at samværsavtalen skal baseres på en vurdering av behovene til det konkrete barnet. Den “vanlige samværsretten” vil med andre ord ikke være den optimale løsningen for alle.

Selv om det avtales “vanlig samværsrett”, er det mange spørsmål som kan oppstå. Det må eksempelvis avtales når barnet skal hentes og bringes tilbake, hvilke uker i sommerferien samværet skal finne sted mv.

Hvor skal barnet ha fast bosted ved samlivsbrudd?

Posted on by a2n_adm

Når foreldrene skilles, er det mange spørsmål som oppstår. Det mest grunnleggende spørsmålet er hvor barna skal ha fast bosted, og hvilken samværsrett den andre av foreldrene skal ha.

Barneloven

Barneloven kapittel 5 regulerer disse spørsmålene. Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan løse disse spørsmålene ved avtale seg imellom, jf. barneloven § 34 annet ledd. Det er imidlertid viktig å ha kjennskap til at barn over 7 år skal få si sin mening om hvor det skal bo, jf. barneloven § 34 annet ledd.

Blir foreldrene ikke enige om hvor barnet skal bo fast, må domstolene avgjøre spørsmålet. Dersom barnet er under 16 år, foreligger det en meklingsplikt før saken kan avgjøres av domstolene. Partene må altså ha meklet om hvor barnet skal bo fast, før domstolene kan behandle saken. Dette følger av barneloven § 51.

Barnets beste

Når domstolene skal avgjøre hvor barnet skal bo fast, skal den først og fremst rette seg etter det som er best for barnet, jf. barneloven § 48. Hva som er til barnets beste må alltid avgjøres etter en sammensatt helhetsvurdering. Det er altså de konkrete forhold i den enkelte sak som vil være avgjørende.

Domstolen skal altså forsøke å finne ut hvor dette barnet i denne saken vil få de beste oppvekst- og utviklingsmuligheter.  Det er sentralt at domstolen skal foreta en fremtidsrettet vurdering av hva som vil være til barnets beste. Avgjørelsen skal ikke bare være barnets beste på kort sikt, men også på lang sikt frem til barnets voksne alder.

Risiko knyttet til miljøskifte?

Domstolene legger ofte stor vekt på ønsket om at barnet fortsatt skal kunne leve i det tilvante miljø. Dette ses i sammenheng med at det ofte kan være knyttet risiko til det å flytte barnet fra ett miljø til et annet. Når foreldrene skilles, vil ofte skolen, vennekretsen mv. være viktig for barnet.

Ønsket om best mulig kontakt med begge foreldrene

Et sentralt moment som domstolene legger stor vekt på, er hensynet til en best mulig kontakt med begge foreldrene. At barn ved foreldrenes brudd ikke skal miste kontakten med en av dem, veier særlig tungt ved vurderingen av hvor barnet skal bo fast. At den ene forelderen nekter den andre kontakt med barnet, kan således føre til at den andre forelderen får fast bosted.

I tillegg skal det legges vekt på hvem av foreldrene som kan gi barnet det mest stabile hjem.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri rettshjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri rettshjelp er det likevel en egenandel.

Samvær under tilsyn – når er det aktuelt å innføre?

Posted on by a2n_adm

Etter barneloven § 43 tredje ledd kan det fastsettes samvær under tilsyn. Denne artikkelen vil redegjøre for hvilke tilsynsformer som finnes, og i hvilke situasjoner det kan være aktuelt.

Når er samvær under tilsyn aktuelt?

Samvær under tilsyn innebærer at en annen person er til stede under samværene. Det vil være aktuelt i foreldretvister der det er problemer eller påstander knyttet til vold, rus, psykiske lidelser, barnebortføring eller seksuelle overgrep. Samvær med tilsyn kan også være aktuelt i en overgangsperiode dersom barnet ikke kjenner samværsforelderen særlig godt. I slike tilfeller bør tilsynspersonen være en person barnet kjenner, og er trygg på.

Hvem kan være tilsynsperson?

Tilsynspersonen er ofte en person som foreldrene og barnet kjenner, eksempelvis en venn eller et familiemedlem. Hvor ingen slike personer er tilgjengelige, har domstolen i særlige tilfeller adgang til å pålegge det offentlige å oppnevne en tilsynsperson. Det vil da være Bufetat som oppnevner tilsynspersonen.

Ulike former

Det er innført to ulike former eller nivåer for samvær med tilsyn.

  • 1. Beskyttet tilsyn, der forelder/barn overvåkes under samværet. Hovedformålet er å beskytte barnet.
  • 2. Støttet tilsyn, der det er forsvarlig med mer fleksible løsninger. Hovedformålet er her å gi støtte til samværsforelderen.

Beskyttet tilsyn er altså den strengeste formen. Beskyttet tilsyn vil derfor være begrenset til tilfeller der det kun er aktuelt med et sterkt begrenset samvær, eksempelvis der det har vært problemer knyttet til vold, rus og psykiske lidelser. Omfanget og varigheten av tilsynssamværet skal fastsettes ut fra barnets behov og begrunnelsen for tilsynet.

Samværet kan imidlertid ikke overstige 16 timer per år. Et tilsynsår beregnes fra dato for første gjennomførte tilsynssamvær, og følger således ikke kalenderåret.

Barn bortført til Brasil av mor – far fikk foreldreansvar

Posted on by a2n_adm

Etter at barnet ble bortført – ble det en rettssak om foreldreansvaret.

Barnet bodde med mor

Faren er opprinnelig fra Norge, mens barnets mor er opprinnelig fra Brasil.
De var verken gift eller samboere og forholdet var allerede slutt da far fikk greie på at mor var gravid. Barnet har siden fødselen bodd sammen med sin mor i Norge. Mor har et eldre barn fra før som bor i Brasil.

Mor hadde bortført barnet til Brasil

Plutselig fikk far rede på at mor ville reise til Brasil med barnet, og han fryktet at mor ikke ville returnere til Norge med deres felles barn. Far kontaktet da en advokat hos Osloadvokatene som begjærte utreiseforbud via Oslo politidistrikt. Barnets pass ble inndratt. Det viste seg imidlertid at mor allerede hadde bortført barnet til Brasil. Advokaten fremsatte krav om tilbakeføring til Norge med hjemmel i Haagkonvensjonen via Justisdepartementet. Mor returnerte frivillig med barnet til Norge.

Mor mistet foreldreansvaret

Hele rettssaken endte med at barnefaren med hjelp av advokaten fikk medhold på alle punkter. Barnet ble flyttet fra mor til far og far fikk deretter også foreldreansvar alene for barnet. Mor fikk ikke engang del i foreldreansvaret. Barnets pass måtte mor levere fra seg til sin advokat. Mor fikk deretter samvær med sitt barn i 3 dager hver tredje uke. Resten av tiden skulle barnet være hos sin far.

Denne saken viser at det er viktig å passe på når en av foreldrene vil ta med seg et felles barn til utlandet og handle raskt.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring