Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Tag: face feb

Hvor mye har du krav på i arbeidsavklaringspenger?

Posted on by a2n_adm

Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. Målet med arbeidsavklaringspenger er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med støtte.

Loven oppstiller en rekke vilkår for når arbeidsavklaringspenger kan innvilges, og et høyt antall klagesaker gjelder nettopp uenighet knyttet til om lovens vilkår for AAP er oppfylt.

Hva er arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspengene skal sikre inntekt i følgende situasjoner:

  • Når du “får aktiv behandling”
  • Når du “deltar på et arbeidsrettet tiltak”
  • Når du “får annen oppfølging med sikte på å skaffe [deg] eller beholde jobben”

Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?

  • Søker må være mellom 18 og 67 år
  • Søker må bo og oppholde seg i Norge (finnes særregler)
  • 3 års forutgående medlemskap i folketrygden (finnes unntaksregler)
  • Personer mellom 62 og 67 år må ha hatt pensjonsgivende inntekt på minst 1G før
  • Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50% på grunn av sykdom eller skade

Nedsatt arbeidsevne

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. I tillegg må det hovedsakelig være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV.

Med arbeidsevne menes dine muligheter til å skaffe eller beholde arbeid. Arbeidsevnen er avhengig av vedkommendes kvalifikasjoner, helse, situasjonen på arbeidsmarkedet, eller andre forhold. NAV vil foreta en vurdering av din arbeidsevne, og på denne bakgrunn vurdere dine muligheter og begrensninger til å være i arbeid.

Hvor mye får du i arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspengene beregnes på grunnlag av tidligere inntekt, og utgjør 66% av «inntektstgrunnlaget». Videre tas det hensyn til om du forsørger barn og om du får andre ytelser fra folketrygden. Det finnes også fordelsregler hvis arbeidsevnen blir redusert pga yrkesskade/sykdom, eller arbeidsevnen blir redusert før fylte 26 år.

Har du blitt påført personskade, kan du ha krav på erstatning for utgifter til pleie og omsorg

Posted on by a2n_adm

Har du blitt påført en personskade, er det viktig å ha kjennskap til at du kan ha krav på erstatning for utgifter til pleie og omsorg.

I alvorlige skadesaker vil korrekt erstatning for utgifter til pleie og omsorg, kunne utgjøre mye penger. Dette er erstatning som kommer i tillegg til erstatning for tapt inntekt og menerstatning. Det er derfor helt nødvendig å ha kjennskap til hvilke rettigheter du har med hensyn til erstatning for pleieutgifter som følge av en skade.

Merutgifter ved behov for pleie og omsorg

Skadeserstatningsloven § 3-1 slår fast at erstatning for skade på person skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte. Det er etter denne bestemmelsen skadelidte kan kreve erstatning for de merutgifter han/hun påføres når skaden har utløst et behov for pleie og omsorg. Bestemmelsen gjelder både der skadelidte er en voksen person og når skadelidte er et barn.

Hvilke utgifter omfattes?

Erstatning for utgifter til pleie og omsorg omfatter de merutgifter skadelidte har til å dekke assistanse, tilsyn og hjelp fra andre i hverdagen. Erstatningen omfatter også medisinske utgifter skadelidte vil ha i forbindelse med avvikling av ferie og fritid. I tillegg til dekning av utgifter til ledsager og hjelpere i slike sammenhenger.

Hva kan kreves erstattet?

Høyesterett har flere ganger vurdert hva som skal erstattes, særlig i alvorlige pasientskadesaker. Det er lagt til grunn at nødvendige og rimelige utgifter kan erstattes etter nevnte bestemmelse. Dette innebærer at det offentliges tilbud skal være et utgangspunkt, slik at erstatningen skal fungere som supplement til det offentlige tilbud. Det sentrale er at erstatningen skal avbøte følgene av skaden så langt det er mulig.

Erstatningen

Erstatningen skal sikre skadelidte selvstendighet, uavhengighet og trivsel. Erstatningen skal også muliggjøre utvikling og progresjon i skadelidtes behandling.

Høyesterett har lagt til grunn at erstatningsberegningen må bero på en helt individuell og skjønnsmessig helhetsvurdering, og ikke utelukkende på matematiske beregninger.

Hvordan skal en bygning på festet tomt verdsettes?

Posted on by a2n_adm

Høyesterett avgjorde den 13. juni 2016 spørsmålet om hvordan en bygning på festet tomt skal verdsettes når den overtas av bortfester ved opphør av festeforholdet.

Spørsmål om vederlaget på bygning på festet tomt ved overtagelse

Etter heving av festeavtalen krevde både fester og bortfester at sistnevnte skulle overta bygningen på festetomten.
Spørsmålet i saken var hvorvidt festeren i denne situasjonen kunne velge om vederlaget skulle fastsettes på grunnlag av teknisk verdi eller på grunnlag av bruksverdi.
Dette avhengig av hva som ga ham størst vederlag. Både tingretten og lagmannsretten konkluderte med at vederlaget i et tilfelle som dette skulle fastsettes på grunnlag av teknisk verdi.
Det ville gi festeren et betydelig lavere vederlag enn ved fastsettelse på grunnlag av bruksverdien.
Mindretallet på to dommere mente i likhet med lagmannsretten at vederlaget i et tilfelle som dette skulle fastsettes på grunnlag av teknisk verdi.
Les dommen

Opphør av festeforhold – overtakelse av bygninger

Når et festeforhold avsluttes, er utgangspunktet at festeren har rett og plikt til å fjerne bygninger og eiendeler fra tomten.
Dette utgangspunktet er imidlertid lite praktisk som følge av bestemmelsen i tomtefesteloven § 40.
Den sier at begge parter kan kreve at bortfesteren skal overta bygningsmassen dersom fjerning vil føre til at “verdier går til spille i utrengsmål”.
Hvordan vederlaget for bygningen skal fastlegges, reguleres av tomtefesteloven § 41.
Her oppstilles to alternativer for beregningen av vederlaget, avhengig av hvem av partene som krever overtakelse.

  • 1. Dersom bortfesteren krever å overta bygningsmassen, skal vederlaget fastsettes til oppføringskostnadene for et tilsvarende bygg, med fradrag for slit og elde. Alternativet omtales vanligvis som teknisk verdi.
  • 2. Er det festeren som krever at bortfesteren skal overta bygningsmassen, skal vederlaget fastsettes til den verdi bygningsmassen har for bortfesteren, gjerne omtalt som bruksverdien.

Loven regulerer imidlertid ikke fastsettelsen av vederlaget når begge parter krever overtakelse.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring