Osloadvokatene har erfaring med at NAV har stanset ytelser uten å ha satt seg inn i sakens dokumenter – har ført til at folk ikke har fått ytelser de har krav på.
Tag: arbeidsavklaringspenger
Bindingstid i arbeidsforhold
Mange arbeidsgivere bruker mye tid og penger på opplæring av nye ansatte. Når da vedkommende etter kort tid sier opp fører det til tap for arbeidsgiver. Mange arbeidsgivere ønsker å sikre seg mot et slikt tap ved å inngå avtale om bindingstid.
Bindingstid vanlig ved utdannelse med lønn
Bindingstid er ganske vanlig i ansettelsesforhold der du får en utdannelse med lønn som f.eks. i forsvaret. Under plikttjeneste får du vanlig lønn. For eksempel er krigsskolen 4 år og deretter har du 4 års plikttjeneste etterpå.
Et annet eksempel er forskrift om aspirant i kriminalomsorgen § 31 der du har plikt til å gjøre tjeneste i et år etter fullført etatsutdanning. Etter statens persjonalhåndbok heter det at plikttjenesten normalt skal være dobbelt så lang som permisjonstiden. Hvis kontrakten brytes må man tilbakebetale utdanningsutgiftene.
Sak om bindingstid i Høyesterett
Høyesterett hadde i 2006 en sak om bindingstid til behandling.
Mekleren begynte i 1992 i firmaet Sem & Johansen Eiendomsmekling, først som visningsassistent og deretter som eiendomsmekler. Han fikk kun provisjonslønn. Satsen var 20% på egne oppdrag og senere 30%.
I oktober 1999 og januar 2000 ble det inngått to nye kontrakter der formålet var at megleren skulle kjøpe seg inn som aksjonær. Han skulle kjøpe 9,9% i hvert av selskapene for en rimelig pris. Megleren sto i 1998-2000 for nesten 50% av selskapenes inntekter og var dermed en nøkkelperson. Megleren mente at han dermed skulle ha mer i avlønning sett i forhold til hva han bidro med. Eventuelt ville han starte egen virksomhet. Etter å ha forhandlet endel, inngikk de en ny avtale i desember 2001 der megleren fikk kjøpe ytterligere 10,1 % av aksjene i hvert av selskapene til en gunstig pris. I avtalene ble det i pkt 6 tatt inn en klausul om bindingstid i selskapet. Klausulen lød:
Hvor mye har du krav på i arbeidsavklaringspenger?
Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. Målet med arbeidsavklaringspenger er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med støtte.
Loven oppstiller en rekke vilkår for når arbeidsavklaringspenger kan innvilges, og et høyt antall klagesaker gjelder nettopp uenighet knyttet til om lovens vilkår for AAP er oppfylt.
Hva er arbeidsavklaringspenger?
Arbeidsavklaringspengene skal sikre inntekt i følgende situasjoner:
-
Når du “får aktiv behandling”
- Når du “deltar på et arbeidsrettet tiltak”
- Når du “får annen oppfølging med sikte på å skaffe [deg] eller beholde jobben”
Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?
- Søker må være mellom 18 og 67 år
- Søker må bo og oppholde seg i Norge (finnes særregler)
- 3 års forutgående medlemskap i folketrygden (finnes unntaksregler)
- Personer mellom 62 og 67 år må ha hatt pensjonsgivende inntekt på minst 1G før
- Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50% på grunn av sykdom eller skade
Nedsatt arbeidsevne
For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. I tillegg må det hovedsakelig være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV.
Med arbeidsevne menes dine muligheter til å skaffe eller beholde arbeid. Arbeidsevnen er avhengig av vedkommendes kvalifikasjoner, helse, situasjonen på arbeidsmarkedet, eller andre forhold. NAV vil foreta en vurdering av din arbeidsevne, og på denne bakgrunn vurdere dine muligheter og begrensninger til å være i arbeid.
Hvor mye får du i arbeidsavklaringspenger?
Arbeidsavklaringspengene beregnes på grunnlag av tidligere inntekt, og utgjør 66% av «inntektstgrunnlaget». Videre tas det hensyn til om du forsørger barn og om du får andre ytelser fra folketrygden. Det finnes også fordelsregler hvis arbeidsevnen blir redusert pga yrkesskade/sykdom, eller arbeidsevnen blir redusert før fylte 26 år.
NAV snudde i avslag om arbeidsavklaringspenger
Kvinnen søkte NAV om såkalte arbeidsavklaringspenger.
Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.
Hun hadde vært hos sin fastlege og fått en erklæring herfra.
Nav hadde lest erklæringen, men hadde likevel avslått søknaden.
Nav’s avslag på arbeidsavklaringspenger
Kvinnens søknad om arbeidsavklaringspenger ble avslått med blant annet følgende begrunnelse:
“Ifølge legeerklæring så sliter du med migrene og tiltagende hodepine.
Det har blitt oppdaget en kul i hodet og du er sendt til utredning for dette, men sannsynligvis har dette ikke sammenheng med dine hodepineplager.
Du sliter med depresjoner og blir behandlet medikamentelt for dette.
De medisinske dokumentene i saken er forelagt NAVs rådgivende lege som vurderer at din arbeidsevne ikke er vesentlig nedsatt på grunn av dokumentert sykdom”
Nav kommenterte medisinske opplysninger som de ikke hadde noen forutsetninger for.
Dette var en søknad om arbeidsavklaringspenger. Videre sto det i avslaget følgende:
“Din nedsatte arbeidsevne skyldes ikke sykdom, skade eller lyte. Se folketrygdlovens § 11-15”.
Osloadvokatene skrev følgende i klage:
Det må bemerkes at denne formulering og henvisning til § 11-5 ikke gir mening i denne konkrete sammenhengen.
Det er i vedtaket vist til at klager har sykdom i form av migrene, hodepine og depresjon.
Spørsmålet til vurdering for NAV i denne saken er i hvilken grad arbeidsevnen er nedsatt, ikke om en nedsatt arbeidsevne har andre årsaker enn sykdom.
Når det gjelder arbeidsavklaringspenger heter det i folketrygdlovens § 11-5 første ledd:
“Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. “
