Samværsretten fungerer ikke – hva gjør jeg?

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg.

Samværsretten og barnets beste

Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt. Flere foreldre opplever imidlertid at samværsretten ikke fungerer, og således ikke er til barnets beste. At samværsretten ikke fungerer skyldes ofte at foreldrene ikke har avtalt noe konkret om samvær, eller at avtalen ikke er detaljert nok. Våre tips til hva som bør være med i en samværsavtale kan du lese om her. Denne artikkelen vil peke på tiltak som kan iverksettes dersom samværsretten ikke fungerer.

Ny samværsavtale

Dersom det viser seg at samværsretten ikke fungerer, vil det enkleste ofte være å foreta de nødvendige endringer ved å endre samværsavtalen. Samværsavtalen kan endres når som helst, også i de tilfellene der samværsspørsmålet er avgjort av fylkesmannen eller domstolen. Dersom samværsavtalen skal endres, bør dette skje skriftlig.

Hjelp til samarbeid

Dersom samværsretten blir påvirket av foreldrenes manglende evne til å samarbeide, kan foreldrene få hjelp til foreldresamarbeid fra familievernkontorene. Her kan foreldrene eksempelvis få hjelp til å håndtere kommunikasjonsproblemer eller til å drøfte problemstillinger knyttet til samværsavtalen. Det kan også være nødvendig med juridisk bistand for å komme til løsninger som begge foreldrene kan leve med.

Samværsretten hindres

Dersom forelderen som barnet bor fast hos, forhindrer oppfyllelse av samværsretten, kan den andre forelderen kreve ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret eller fast bosted. I slike tilfeller er det viktig å ta kontakt med en advokat så fort som mulig. Saken vil deretter bli avgjort av domstolene.

Tvangsgjennomføring

Ved oppfyllelse av samværsretten plikter den som har barnet boende fast hos seg å medvirke lojalt og aktivt til at samværet finner sted.

Dersom avtale, dom eller rettsforlik ikke etterleves, kan samværsforelderen be om at tingretten fastsetter en tvangsbot for hver gang samværsretten ikke blir respektert. Namsmannen har myndighet til å kreve inn tvangsboten når den som har retten ber om det.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der du får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Hvordan foregår mekling i en foreldretvist?

Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål i relasjon til barnet som foreldrene må ta stilling til. Hvem av foreldrene skal barnet bo fast hos? Skal foreldreansvaret være delt? Hvor stort skal omfanget av samvær være og hvordan skal dette praktiseres?

Utgangspunktet er at foreldrene har avtalefrihet ved avgjørelsen av disse spørsmålene. Det kan imidlertid være vanskelig for foreldrene å komme til enighet. I slike tilfeller må foreldrene dra på mekling hos et familievernkontor.

Hvem skal møte til mekling?

Det følger av barnelova § 51 at foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det reises sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og om samvær for domstolene.

Hva skjer under mekling?

Formålet med meklingen er å få foreldrene til å komme frem til en skriftlig avtale om foreldreansvaret, barnets faste bosted og om samvær. Mekleren vil lytte til foreldrene, og fortelle hvilke løsninger foreldrene kan velge mellom. Mekleren skal også formidle hva som antas å være til barnets beste ut fra blant annet barnets alder. Dersom barnet er fylt 7 år eller er i stand til å danne seg egne synspunkt er det viktig at barnet i forbindelse med meklingen får informasjon og mulighet til å si sin mening før avgjørelse blir tatt.

Hva hvis det ikke oppnås enighet under mekling?

Dersom det ikke oppnås enighet mellom foreldrene under meklingen vil foreldrene få en meklingsattest. Neste skritt vil deretter være å føre saken inn for domstolene. Det må da sendes inn en stevning, hvor meklingsattesten må fremlegges. Foreldretvister bringes inn for tingretten som første instans.

 

Barnet har rett til samvær med begge foreldre ved samlivsbrudd

Et samlivsbrudd fører ofte med seg mange spørsmål og problemer som må løses. Et grunnleggende spørsmål er hvilket samvær forelderen som ikke har fast bosted skal ha. I slike saker kan en løsning være god for noen, mens en annen vil passe bedre for andre. Denne artikkelen vil forsøke å gi noen råd ved avtale om samværsrett.

Barnets rett til samvær

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Begge foreldrene vil ha ansvar for at samværsretten blir oppfylt, og det er foreldrene som skal avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis.

Utgangspunktet er at det skal være samværsrett også i tilfeller hvor foreldrene aldri har bodd sammen etter at barnet ble født. Foreldrene må i slike tilfeller inngå avtale om hvordan samværet skal utøves.

Avtale

Foreldrene skal i utgangspunktet selv avtale omfanget av samværsretten på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på barnets mening, hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers.

Det avgjørende for retten til samvær er barnets beste. Vil samvær med den ene forelderen ikke være til barnets beste, skal samvær ikke fastsettes. I slike tilfeller kan det imidlertid fastsettes samvær med tilsyn. Det kan du lese mer om her.

“Vanlig samværsrett”

“Vanlig samvær” gir rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uken med overnatting annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-. vinter- og påskeferie. Svært mange avtaler “vanlig samvær”. Det er imidlertid viktig å huske at samværsavtalen skal baseres på en vurdering av behovene til det konkrete barnet. Den “vanlige samværsretten” vil med andre ord ikke være den optimale løsningen for alle.

Selv om det avtales “vanlig samværsrett”, er det mange spørsmål som kan oppstå. Det må eksempelvis avtales når barnet skal hentes og bringes tilbake, hvilke uker i sommerferien samværet skal finne sted mv.

Hvor skal barnet ha fast bosted ved samlivsbrudd?

Når foreldrene skilles, er det mange spørsmål som oppstår. Det mest grunnleggende spørsmålet er hvor barna skal ha fast bosted, og hvilken samværsrett den andre av foreldrene skal ha.

Barneloven

Barneloven kapittel 5 regulerer disse spørsmålene. Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan løse disse spørsmålene ved avtale seg imellom, jf. barneloven § 34 annet ledd. Det er imidlertid viktig å ha kjennskap til at barn over 7 år skal få si sin mening om hvor det skal bo, jf. barneloven § 34 annet ledd.

Blir foreldrene ikke enige om hvor barnet skal bo fast, må domstolene avgjøre spørsmålet. Dersom barnet er under 16 år, foreligger det en meklingsplikt før saken kan avgjøres av domstolene. Partene må altså ha meklet om hvor barnet skal bo fast, før domstolene kan behandle saken. Dette følger av barneloven § 51.

Barnets beste

Når domstolene skal avgjøre hvor barnet skal bo fast, skal den først og fremst rette seg etter det som er best for barnet, jf. barneloven § 48. Hva som er til barnets beste må alltid avgjøres etter en sammensatt helhetsvurdering. Det er altså de konkrete forhold i den enkelte sak som vil være avgjørende.

Domstolen skal altså forsøke å finne ut hvor dette barnet i denne saken vil få de beste oppvekst- og utviklingsmuligheter.  Det er sentralt at domstolen skal foreta en fremtidsrettet vurdering av hva som vil være til barnets beste. Avgjørelsen skal ikke bare være barnets beste på kort sikt, men også på lang sikt frem til barnets voksne alder.

Risiko knyttet til miljøskifte?

Domstolene legger ofte stor vekt på ønsket om at barnet fortsatt skal kunne leve i det tilvante miljø. Dette ses i sammenheng med at det ofte kan være knyttet risiko til det å flytte barnet fra ett miljø til et annet. Når foreldrene skilles, vil ofte skolen, vennekretsen mv. være viktig for barnet.

Ønsket om best mulig kontakt med begge foreldrene

Et sentralt moment som domstolene legger stor vekt på, er hensynet til en best mulig kontakt med begge foreldrene. At barn ved foreldrenes brudd ikke skal miste kontakten med en av dem, veier særlig tungt ved vurderingen av hvor barnet skal bo fast. At den ene forelderen nekter den andre kontakt med barnet, kan således føre til at den andre forelderen får fast bosted.

I tillegg skal det legges vekt på hvem av foreldrene som kan gi barnet det mest stabile hjem.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri rettshjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri rettshjelp er det likevel en egenandel.

Samvær under tilsyn – når er det aktuelt å innføre?

Etter barneloven § 43 tredje ledd kan det fastsettes samvær under tilsyn. Denne artikkelen vil redegjøre for hvilke tilsynsformer som finnes, og i hvilke situasjoner det kan være aktuelt.

Når er samvær under tilsyn aktuelt?

Samvær under tilsyn innebærer at en annen person er til stede under samværene. Det vil være aktuelt i foreldretvister der det er problemer eller påstander knyttet til vold, rus, psykiske lidelser, barnebortføring eller seksuelle overgrep. Samvær med tilsyn kan også være aktuelt i en overgangsperiode dersom barnet ikke kjenner samværsforelderen særlig godt. I slike tilfeller bør tilsynspersonen være en person barnet kjenner, og er trygg på.

Hvem kan være tilsynsperson?

Tilsynspersonen er ofte en person som foreldrene og barnet kjenner, eksempelvis en venn eller et familiemedlem. Hvor ingen slike personer er tilgjengelige, har domstolen i særlige tilfeller adgang til å pålegge det offentlige å oppnevne en tilsynsperson. Det vil da være Bufetat som oppnevner tilsynspersonen.

Ulike former

Det er innført to ulike former eller nivåer for samvær med tilsyn.

  • 1. Beskyttet tilsyn, der forelder/barn overvåkes under samværet. Hovedformålet er å beskytte barnet.
  • 2. Støttet tilsyn, der det er forsvarlig med mer fleksible løsninger. Hovedformålet er her å gi støtte til samværsforelderen.

Beskyttet tilsyn er altså den strengeste formen. Beskyttet tilsyn vil derfor være begrenset til tilfeller der det kun er aktuelt med et sterkt begrenset samvær, eksempelvis der det har vært problemer knyttet til vold, rus og psykiske lidelser. Omfanget og varigheten av tilsynssamværet skal fastsettes ut fra barnets behov og begrunnelsen for tilsynet.

Samværet kan imidlertid ikke overstige 16 timer per år. Et tilsynsår beregnes fra dato for første gjennomførte tilsynssamvær, og følger således ikke kalenderåret.

Barna fikk fast bosted hos mor da det ble stilt spørsmål om fars omsorgsevne

Kvinnen ble samboer med en mann i 2002 og giftet seg i 2003. De fikk to jenter sammen, men samlivet opphørte i 2007. Partene inngikk ved samlivsbruddet en avtale om at hver av barna skulle ha fast bosted sammen med en av foreldrene hver.

Likt samvær med begge foreldrene

Det ble videre bestemt at begge barna skulle ha 50% samvær med hver av foreldrene. Dette er en ganske vanlig ordning fordi begge foreldrene da kommer i skatteklasse to og får status som enslige foreldre. Dette har betydning i forhold til blant annet barnetrygden. Ordningen er dermed veldig økonomiske lønnsom. Imidlertid forutsetter ordningen at partene er gode til å samarbeide. Begge foreldrene bodde sammen utenfor Oslo, men mor flyttet i 2009 til Oslo, mens far ble boende der de hadde bodd sammen. Det var videre avtalt at begge barna skulle gå på skole i Oslo, og at far skulle hente dem på skolen.

Barnevernet ble kontaktet

Det hadde vært enkelte episoder hvor man hadde stilt spørsmål om fars omsorgsevne og barnevernet hadde vært kontaktet ved to anledninger. En gang av mor og en gang av en nabo. Barnevernet henla sakene begge ganger. I 2011 kom det frem at en ansatt ved barnas skole hadde sett far være litt hardhendt mot barna og sagt fra til rektor. Barnet fortalte senere at far hadde vært hardhendt ved flere anledninger. Barnevernet åpnet undersøkelsessak og fant ut at barnet hadde fått tegn på atferdsvansker og trengte stabilitet. Jenta som var født i 2003 og nå var 9 år hadde vist seksualisert adferd og snakket om sex og fyll. Barnevernet konkluderte med at det nok ville være best for jenta å bo sammen med sin mor.

Nektet å skrive under på ny avtale

Far aksepterte etter dette å begrense sitt samvær til 2 helger i måneden, men nektet å skrive under på en ny avtale. Den yngste av jentene hadde ikke lyst til å ha mye samvær med far og mor hadde heller ikke presset henne til det. Hun hadde derfor hatt ytterst få samvær med sin far.

På vegne av mor tok vi ut stevning i saken. Det ble gjort gjeldende at mor burde ha den daglige omsorgen for begge jentene. Det ble av retten oppnevnt en sakkyndig psykolog for å utrede saken.

Sakkyndiges råd

Det ble avholdt hovedforhandling i saken etter enkelte saksforberedende rettsmøter. Den sakkyndige rådet retten til å gi mor omsorg for barna. Den eldste datteren ble også hørt i saken. Hun hadde da opplyst at hun ville ha fast bosted hos sin far og ikke sammen med sin mor. I og med at barnet er nesten 10 år gammelt så skal det legges stor vekt på barnets eget ønske. Retten kom likevel etter en helhetsvurdering til at barna skulle bo fast sammen med mor.

Far fikk begrenset samvær

Når det gjaldt samvær måtte far før samværene kom i stand gå med på å søke råd hos barnevernet. Videre mente den sakkyndige at fars samvær burde begrenses til en overnatting, altså fra lørdag til søndag annenhver helg. Retten mente at datteren også måtte ha samtaler med barnevernet før samvær kom i stand. Retten mente derfor at det skulle ikke være noe samvær før dette var gjennomført. Far fikk også svært lite feriesamvær. Det ble satt til bare 2 dager i julen. Det ble videre sagt at samværene kunne trappes opp såfremt dette fungerte bra.

 

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring