Samværsretten fungerer ikke – hva gjør jeg?

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg.

Samværsretten og barnets beste

Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt. Flere foreldre opplever imidlertid at samværsretten ikke fungerer, og således ikke er til barnets beste. At samværsretten ikke fungerer skyldes ofte at foreldrene ikke har avtalt noe konkret om samvær, eller at avtalen ikke er detaljert nok. Våre tips til hva som bør være med i en samværsavtale kan du lese om her. Denne artikkelen vil peke på tiltak som kan iverksettes dersom samværsretten ikke fungerer.

Ny samværsavtale

Dersom det viser seg at samværsretten ikke fungerer, vil det enkleste ofte være å foreta de nødvendige endringer ved å endre samværsavtalen. Samværsavtalen kan endres når som helst, også i de tilfellene der samværsspørsmålet er avgjort av fylkesmannen eller domstolen. Dersom samværsavtalen skal endres, bør dette skje skriftlig.

Hjelp til samarbeid

Dersom samværsretten blir påvirket av foreldrenes manglende evne til å samarbeide, kan foreldrene få hjelp til foreldresamarbeid fra familievernkontorene. Her kan foreldrene eksempelvis få hjelp til å håndtere kommunikasjonsproblemer eller til å drøfte problemstillinger knyttet til samværsavtalen. Det kan også være nødvendig med juridisk bistand for å komme til løsninger som begge foreldrene kan leve med.

Samværsretten hindres

Dersom forelderen som barnet bor fast hos, forhindrer oppfyllelse av samværsretten, kan den andre forelderen kreve ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret eller fast bosted. I slike tilfeller er det viktig å ta kontakt med en advokat så fort som mulig. Saken vil deretter bli avgjort av domstolene.

Tvangsgjennomføring

Ved oppfyllelse av samværsretten plikter den som har barnet boende fast hos seg å medvirke lojalt og aktivt til at samværet finner sted.

Dersom avtale, dom eller rettsforlik ikke etterleves, kan samværsforelderen be om at tingretten fastsetter en tvangsbot for hver gang samværsretten ikke blir respektert. Namsmannen har myndighet til å kreve inn tvangsboten når den som har retten ber om det.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der du får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Avkortning av arv – hva betyr egentlig det?

Utgangspunktet i norsk rett er at arvelateren fritt kan råde over sin formue mens vedkommende lever.

Konflikter ved arv

Som følge av dette er det i praksis svært vanlig at foreldre støtter barna økonomisk, eksempelvis ved leilighetskjøp, boligkjøp og lignende. Dette kan føre til en forfordeling av barna som ofte ikke er tiltenkt. Ved arvelaterens død kan det dermed oppstå konflikter som følge av at barna ikke har mottatt like mye i arv. I slike situasjoner kan arvelovens regler om avkortning i arven komme til unnsetning.

Forskudd på arv?

Spørsmålet i slike tilfeller er hvorvidt loven skal verne de øvrige barna (livsarvingene), ved regler om at gaven skal anses som forskudd på arv, og således trekkes fra i arvingens lodd når arven skal fordeles.

Fikk innvilget familiegjenforening etter seks års kamp

En 21 år gammel mann fra Pakistan fikk innvilget tillatelse til å bo i Norge etter en seks år lang prosess. Mannen søkte i 2002, 14 år gammel, om familiegjenforening med sin far i Norge.

Far fikk foreldrerett

Foreldrene var skilt og moren bodde i Pakistan. For å få opphold er det et krav om at moren samtykker til dette. Dette gjorde hun, men Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) mente likevel at det heftet så stor usikkerhet ved samtykket at dette ikke ble akseptert. Faren gikk deretter til sak ved en pakistansk domstol og fikk tilkjent foreldreretten alene. Det var da ikke lenger et vilkår at moren måtte samtykke. Det ble fremmet en omgjøringsanmodning til UNE. Gutten var da nylig fylt 17 år. UNE behandlet imidlertid ikke anmodningen før et par uker før gutten fylte 18 år.

Fylte 18 år

Anmodningen ble avslått, men saken ble sendt tilbake til UDI til ny førsteinstansbehandling. Siden utlendingsloven har en regel om at det er svært mye vanskeligere for barn over 18 år å få familiegjenforening med sine foreldre i Norge, var det viktig at søknaden med all relevant informasjon var kommet til UDI før 18 års dagen. For å være på den sikre siden dro moren til den norske ambassaden i Islamabad og ga sitt uforbeholdne samtykke til at gutten kunne bo hos faren i Norge.

Søknaden ble avslått

På tross av alt dette avslo UDI søknaden 5 dager etter at han fylte 18 år, under henvisning til at det ikke var fremsatt søknad på riktig skjema påført bilde. Dette vedtaket ble også påklaget og samtidig ble det sendt inn nytt søknadsskjema som tilfredsstilte alle vilkår etter utlendingsforskriften. Denne søknaden ble imidlertid avslått da den var fremsatt etter 18-årsdagen. Avslaget ble opprettholdt av UNE i juni 08.

Forlik ga gutten rett til familiegjenforening

Osloadvokatene mente at saksbehandlingen i forbindelse med at gutten fylte 18 år bar preg av manglende veiledning, og trolig også feil lovtolkning.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring