Fikk tilleggsfaktura på 100 000,- på snekkerarbeid

Tvisten gjaldt en tilleggsfaktura og uenighet om antall medgåtte timer.

Bakgrunnen for uenigheten

Kvinnen hadde inngått avtale med et byggmesterfirma om utførelse av diverse snekkerarbeid i klients nyinnkjøpte leilighet. Den opprinnelige avtalen omfattet riving av to vegger, oppbygging av en ny vegg, bygging av et “walk in”-garderobeskap, samt sliping av to gulv. Det ble avtalt fastpris for arbeidet på 33 500,- inkl. mva.

Det ble etterhvert avtalt diverse tilleggsarbeider av til dels omfattende art. Det ble også foretatt justeringer og avtalt enkelte tilleggsarbeider underveis i arbeidsperioden, basert på forholdene på stedet. Arbeidet ble avsluttet etter én måneds arbeid. Kvinnen fikk først en faktura på 36 000,-, og denne ble betalt i sin helhet. Hun mottok deretter en tilleggsfaktura pålydende 100 000,-. Av denne fakturaen betalte klient 67 000,-. Hun mente av flere årsaker at det var urimelig at hun skulle betale de resterende 33 000,-.

Rettens vurdering

Kontrakter mellom forbrukere og profesjonelle håndverkere reguleres av håndverkertjenesteloven. Denne loven kan aldri fravikes til skade for forbrukeren, jf. lovens § 3. Spørsmålet for Tønsberg tingrett var først og fremst hva som var avtalt av tilleggsarbeider utover den opprinnelige avtalen, samt om fremgangsmåten for avtale om tilleggsarbeider var fulgt, jf. hvtjl. § 9, jf. § 7. Videre ble spørsmålet om prisen for tilleggsarbeidene ble utmålt i samsvar med lovens krav til dette.

Retten konstaterte først at det var inngått en avtale om tilleggsarbeider, og at snekkeren hadde oppfylt sin plikt til å fraråde klient om at arbeidet ville bli vesentlig dyrere enn den opprinnelige avtalen. Det ble utferdiget en skriftlig avtale om tilleggsarbeidene, slik at det også var på det rene at fremgangsmåten for avtale om tilleggsarbeider var fulgt, og at prisingen av tilleggsarbeidene var forsvarlig i henhold til håndverkertjenesteloven.

Snekkerens timelister

Det som imidlertid var problematisk, var hvordan snekkeren hadde ført timelister. Den opprinnelige kontrakts-summen var på 33 500,-, mens den totale prisen for snekkerarbeidet kom på 147 000,- altså over 100 000,- dyrere enn den opprinnelige avtalen, og det var brukt til sammen 147 timer på tilleggsarbeider. Tingretten la vekt på at det ikke var bevist at snekkeren hadde utført alt av tilleggsarbeidet han hadde krevd betaling for. Retten konkluderte derfor med at klient bare var forpliktet til å betale tilleggsfaktura for tilleggsarbeidet som retten fant bevist at snekkeren hadde utført.

Ikke dokumentert

For andre deler av arbeidet fant ikke retten det bevist at arbeidet faktisk var utført. Det ble ikke ført dokumentasjon for at snekkeren hadde utført arbeid av den art han hadde fakturert for. Snekkeren hadde kun ført timeliste for total arbeidstid per dag for de aktuelle dagene, og ingen dokumentasjon for hva som var utført. Retten uttalte på denne bakgrunn:

Kommunen måtte betale millionerstatning etter mobbing på skolen

En kommune ble dømt til å betale en 26 år gammel mann 1,8 millioner i erstatning etter at han mobbing på skolen under oppveksten.

Mobbing fra medelever

Gjennom store deler av skolegangen ble mannen utsatt for mobbing av medelever. Sammen med familien gikk han til sak mot kommunen. 26 åringen hevdet at skolen var klar over mobbingen, men gjorde ikke nok for å få slutt på den.

Hvilke krav kan stilles til skolen?

Det rettslige grunnlaget for å søke erstatning i slike saker er arbeidsgiveransvaret som norske kommuner har for sine ansatte i skolen.

“Liten” skade, høy erstatning

I mange tilfeller vil en skade som gir lav invaliditetsgrad likevel kunne medføre rett til høy erstatning.

Store økonomiske konsekvenser

Skader i kne, albue og skulder kan være eksempler på dette, der skaden i seg selv ikke utgjør mange prosenter funksjonstap, men likevel setter den enkelte ut av arbeidslivet helt eller delvis. Sagt med andre ord kan en skade med en begrenset invaliditetsgrad få store økonomiske konsekvenser dersom den medfører i tap av arbeidsevne (ervervstap).

Påkjørt av bil – fikk kneskade

I Agder lagmannsrett den 28.12.10 (LA-2010-28384) ble en mann påkjørt av bil og fikk kneskade som totalt utgjorde 5 % varig medisinsk invaliditet. Han ble erklært 50 % ufør i forbindelse med kneskaden. Følgelig ble han tilkjent erstatning for inntektstapet i tillegg til erstatning for tap av fremtidig erverv. Han fikk utbetalt 700 000,- i erstatning.

Hemmende skader for yrkesutførelse

Vurdering av varig medisinsk invaliditet og varig ervervsmessig uførhet skjer individuelt og uavhengig av hverandre.

Hvis vi tar utgangspunkt i kneskader vil dette i noen tilfeller gjøre belastning med hele foten besværlig. I fysisk tunge yrker og yrker hvor den enkelte er avhengig av å gå og stå mye, rett og slett yrker som ikke er stillesittende, vil en kneskade med smerteproblematikk være svært hemmende.

Hvis du har fått en skade

Hvis du har fått en skade som følge av trafikkuhell, arbeidsuhell, medisinsk feil-behandling eller har blitt påført skade av en øvrig skadevolder, ta kontakt med oss for vurdering av erstatningssaken din.

Kausjonist: En stor risiko! Hva er bankenes rådgivningsplikt?

En mann som snakket dårlig norsk hadde signert på et skjema hos DnB. Dette var et viktig skjema. Mannen signerte på at han være kausjonist for et krav. En kausjon innebærer at du selv må betale om den du kausjonerer for ikke betaler.

Hva er kausjonist ?

Mange vet ikke hva det egentlig vil si å kausjonere. Mange tror man bare skriver under som et vitne eller at det er et formelt krav. I denne saken var det stilt såkalt realkausjon, som betyr at du skriver under på et pantedokument. Du stiller altså pant i egen eiendom som sikkerhet for at en annen betaler sin gjeld til DnB. Det innebærer at banken ikke tar noen risiko når den låner ut penger, men at den som signerer tar hele risikoen. Dette gjør man ofte også helt uten å få betalt for det. Mange skjønner ikke hvor stor risiko man egentlig tar på denne måten.

Drosjesjåfør fikk utbetalt over 2 millioner etter psykiske skader fra kollisjon

Høyesterett har slått fast i en prinsipiell dom (“Nilsen-dommen”) at psykiske skader skulle erstattes som fysiske skader.

Fysiske og psykiske skader

Det spiller heretter ingen rolle om du i en trafikkulykke mister et ben eller får en psykisk lidelse som for eksempel angst eller lignende. I begge tilfeller skal det fastsettes en erstatningssum basert på hvor skadet du har blitt. Fastsettelsen av omfanget av psykiske skader skjer av psykologer eller psykiatere.

Ingen synlige skader ved kollisjon

Drosjesjåføren kolliderte mens han arbeidet i Kristiansand. Han hadde blitt oppsagt fordi han hadde fått inndratt drosjebevillingen sin, og kjørte i oppsigelsestiden da skaden skjedde. Bilen var forsikret i Storebrand skadeforsikring AS og det var derfor klart at Storebrand skulle betale for mannens skade. Drosjen holdt 60 km/t da høyre hjul kom utenfor asfaltkanten og han mistet kontrollen over bilen. Bilen spratt over veien og traff autovernet hvoretter den skled tilbake over veien igjen og traff en fjellvegg.

Nakkesleng

Det oppsto ingen synlige skader på mannen. Han hadde fri dagen etter og sov lenge. Dagen etter fridagen følte han seg stiv og støl, men gikk likevel på jobben. Han ble etter hvert så stiv i nakken at han dro til legen som skrev i journalen at mannen hadde sovnet bak rattet og pådro seg en nakkeslengskade og muskelstrekk.

Mannen ble gradvis dårligere. Storebrand pleide ikke å betale erstatning til folk som gradvis ble dårligere og nektet også her.

Ny kollisjon og psykiske skader

Saken ble ikke enklere ved at mannen på ny frontkolliderte i 50 km/t , hvor et annet selskap skulle betalt for en eventuell forverring. Han fikk en psykisk betinget lammelse etter en bilulykke.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring