Hva menes med “barnets beste”?
Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål om hvor barnet skal bo, hva slags samvær foreldrene skal praktisere, og hvem som skal ha ansvar for barnet. Et sentralt moment i disse vurderingene er hva som er barnets beste.
Hva er barnets beste?
Ved et samlivsbrudd må foreldre ta stilling til spørsmål om fast bosted, samvær og foreldreansvar. Lovens utgangspunkt er at dette skal bestemmes ut i fra hva som er barnets beste. Det finnes ingen norm eller oppskrift for hva som er barnets beste. Dette må derfor vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
I vurderingen av hva som er det beste for barnet er målet å komme frem til den beste løsningen på både kort og langs sikt. Dette er en svært skjønnsmessig vurdering, hvor et avgjørende moment i en sak, ikke nødvendigvis er et relevant moment i en annen sak. I rettspraksis har det utviklet seg noen retningslinjer for vurderingen. Sentrale momenter er prinsippet om status quo, risiko ved miljøskifte og barnets tilknytning til hver av foreldrene. Andre sentrale momenter er foreldrenes personlige egenskaper og omsorgsevne, best mulig samlet foreldrekontakt og at søsken skal holdes samlet.
Prinsippet om status quo går ut på at det ikke er til barnet beste å flytte eller endre miljø, og bygger på en formodning om at det er best for barnet å forbli i nåværende situasjon.
Barnets mening
I vurderingen av hva som er barnets beste, vil også barnets mening spille inn. Det kommer frem av barnelova § 31 at når barnet fyller 7 år, skal barnet få informasjon og mulighet til å si sin mening. Også yngre barn som er i stand til å danne synspunkter skal få si sin mening. Hvor stor vekt som blir lagt på barnets tanker beror på dets alder og modning. Jo eldre og mer modent barnet er, desto mer vekt skal barnets mening tillegges. Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Selv om det skal legges stor vekt på barnets emning når han eller hun har fylt 12 år, betyr ikke det at barnet får bestemme selv. Det er flere momenter som er relevante i vurderingen av hvor stor vekt barnets mening skal ha. Det skal blant annet legges vekt på hvor klart barnet gir uttrykk for sin mening, hvor velbegrunnet standpunktet er, om barnet forstår konsekvensene av ønsket sitt og hvilke andre momenter som taler for eller i mot barnets ønske. I enkelte tilfeller vil en forelder være fristet til å påvirke barnets mening. Det skal derfor også legges vekt på om barnet er under press fra en av foreldrene, eller om barnet uttrykker sitt ønske basert på lojalitet til den ene forelderen.
Rettsavgjørelse
Det aller beste for både foreldrene og barna, er at foreldrene blir enige. Verken foreldre eller barn er tjent med en konflikt rundt dette. I noen tilfeller blir imidlertid ikke foreldrene enige. Saken må da bringen inn for domstolene.
Når saken kommer inn for domstolene vil det bli oppnevnt en sakkyndig, som ofte er en psykolog. Den sakkyndige har særlig barnefaglig kompetanse, og fungerer som en støttespiller for domstolene. Når saken bringes inn for domstolene vil det først holdes et saksforberedende møte. I det saksforberedende møte vil domstolene og den sakkyndige prøve å få foreldrene til å komme til enighet. Hvis foreldrene ikke blir enige, settes det opp en dato for hovedforhandling.
Vi anbefaler å bruke advokat
Dette er saker som vekker mye følelser og som kan føre til store konflikter mellom foreldrene. Ved bruk av advokat sikrer du en rettferdig løsning for alle parter. Vi gir deg råd om hvordan du best går frem, samt sørger for at dine interesser blir ivaretatt.