Guide til veirett

Dersom du ikke eier en vei, må du ha veirett for å bruke den. Veiretter og andre eiendomsrettigheter er ofte årsaken til at det oppstår konflikter mellom naboer. Her får du en overikt over reglene om veirett.

Hva er en veirett?

En veirett er en bruksrett til å bruke vei over en annen manns eiendom. En veirett er en type servitutt som ofte er basert på avtale, men kan også bli etablert gjennom hevd.

Avtale om veirett over en annen manns eiendom kan og bør tinglyses. I tillegg til at tinglysning vil sikre at man unngår konflikter i fremtiden, vil tinglysning sikre at veiretten ikke opphører ved salg av eiendommen, samt øke verdien på eiendommen.

Hvordan oppstår en veirett?

Det vanligste er at en veirett oppstår som følge av en avtale. Har en veirett oppstått gjennom avtale vil den som regel være tinglyst og fremgå av grunnboken. Veiretten vil da være tinglyst på den eiendommen som veien befinner seg på, den såkalte tjenende eiendommen. Er veiretten tinglyst følger rettigheten eiendommen og ikke eieren. Det betyr at den aktuelle veiretten vil stå seg selv om eiendommen blir solgt til nye eiere.

I noen tilfeller kan det være inngått avtale om veirett mellom spesifikke parter. Dette blir kalt for en personlig bruksrett. En personlig bruksrett kan for eksempel oppstå dersom en grunneier ønsker å hjelpe en nabo som mangler tilstrekkelig vei til eiendommen sin. En personlig bruksrett kan ikke tinglyses. Slike private avtaler vil derfor ikke automatisk overføres til nye eiere dersom eiendommen blir solgt.

Hevd

En veirett kan også bli etablert gjennom hevd. Ved hevd kan man oppnå en bruksrett på en annen manns eiendom, forutsatt at visse vilkår er oppfylt. Etter hevdsloven må vedkommende ha vært i god tro og opptrådt som eier i hevdstiden. For å hevde veirett må man ha brukt veien som sin egen i en sammenhengende periode på 20 år. I de tilfeller en veirett er ervervet gjennom hevd, vil veiretten være begrenset til den aktuelle bruken som har vært gjeldende. Har det for eksempel blitt hevdet en rett til å gå over vei, vil ikke det bety at man kan kjøre bil over den.

Mulighetene for å endre en veirett

Avtaler om veirett er ofte inngått langt tilbake i tid. Endrede forhold kan gjøre at det blir behov for å endre den eksisterende veiretten. Etter servituttloven § 5 kan en av partene kreve å få omlagt veiretten dersom ingen avgjørende grunn er i mot, og den nye veien er minst like god for motparten. Flytting av veien kan for eksempel være aktuelt der veien går tett inntil huset på den tjenende eiendommen. Den som krever å endre en veirett skal i utgangspunktet bære kostnadene for det, men dersom omleggingen er til fordel for begge parter kan kostnadene deles.

Etter servituttloven § 6 kan en av partene kreve å endre en veirett selv om den nye veien ikke er like god for motparten som den opprinnelige veien. Da må det være mye om å gjøre for en part, og gevinsten på hans side må være vesentlig større enn tapet hos motparten. I et slikt tilfelle skal motparten få vederlag for ulempene omleggingen medfører.

Om veirett for fraskilte tomter kan du lese om her.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om eiendom. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.