Vederlagskrav eller sameierettigheter i samboerskap

Samboerskap i seg selv gir ingen medeiendomsrett til samboerens eiendeler eller verdier. Utgangspunktet i et samboerforhold er at partene eier sine inntekter og eiendeler. Dette kan imidlertid i noen tilfeller føre til urimelige resultater. Da kan det bli aktuelt med vederlagskrav eller sameierettigheter. Reglene om sameierettigheter og økonomisk vederlag er vanskelige. Vi anbefaler derfor å bli bistått av en advokat.

skilsmisse, ektefellebidrag, Korona yrkessykdombarnet bo, gjøre sagt opp, Yrkesskade,, fusk, Tapt inntekt yrkesskade, renter etterbetaling, psykisk lidelse NAV, psykisk lidelse, ung ufør, tjene uføretrygd, erstatning yrkesskade

Hva er et vederlag?

Et vederlag er en tilståelse av penger som skal kompensere for den berikelse en samboer har tilført den andre under samlivet. Skjevheten i samboerskapet kan for eksempel skyldes arbeid i hjemmet eller at den ene samboeren har dekket alle familiens forbruksutgifter. Spørsmål om vederlagskrav og sameierettigheter kommer sjeldent på spissen mens partene er samboere. Dette blir som regel er tema når samboerskapet opphører.

Når har man rett til vederlagskrav eller sameieandel?

Det økonomiske oppgjøret mellom to samboere skjer etter alminnelige formuerettslige regler. Hovedregelen er at hver samboer beholder sine egne eiendeler og sin gjeld. Dersom dette vil føre til en urimelig fordeling, kan det bli aktuelt med vederlag eller sameierettigheter. Dette kan for det første være tilfelle dersom den ene samboeren har betalt mer enn sin andel av familiens utgifter, og på den måten frigjort midler for den andre. Økonomiske bidrag kan også skje mer direkte, ved at den ene samboeren for eksempel betaler for å pusse om den andre samboeren sitt hus.

De direkte bidragene er enklere å beregne og skaper mindre utfordringer i praksis. Vanskeligere er vurderingene knyttet til indirekte bidrag. Et typisk eksempel er hjemmearbeid, hvor man frigjør tid for den andre, som da får muligheten til å jobbe mer, bygge karriere og anskaffe verdier. Det er imidlertid klart at ikke ethvert arbeid i hjemmet gir rett til vederlag eller sameieandel. Merk at hjemmearbeid der partene ikke har felles barn, sjeldent vil gi sameierettigheter. Dette er også tilfelle dersom den ene samboeren eide tingen eller eiendommen før samlivet tok til.

Vilkår for vederlagskrav eller sameierettigheter

For å få sameierettigheter eller krav på vederlag må samboeren gjennom sitt bidrag ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel i form av en berikelse eller besparelse. Videre stilles det krav til at det må være rimelig å tilkjenne vederlag. Dette blir en skjønnsmessig vurdering, hvor man ser på bidragets art, partenes forutsetninger, samlivets varighet, og partenes økonomiske stilling.

Vederlagskrav for samboere

Det økonomiske oppgjøret etter endt samboerskap kan være vanskelig og anstrengende. Ved samlivsbrudd er utgangspunktet at hver samboer beholder sine eiendeler og gjeld. Dette utgangspunktet kan imidlertid føre til urimelige resultater. Det vil da være aktuelt med vederlagskrav for en av samboerne.

skilsmisse, ektefellebidrag, Korona yrkessykdombarnet bo, gjøre sagt opp, Yrkesskade,, fusk, Tapt inntekt yrkesskade, renter etterbetaling, psykisk lidelse NAV, psykisk lidelse, ung ufør, tjene uføretrygd, erstatning yrkesskade

Hva er vederlagskrav?

Det følger av ulovfestet rett at det ved økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd kan tilkjennes vederlag. Et vederlagskrav er en pengesum som skal kompensere for den berikelse en samboer har tilført den andre under samlivet.

Når har man krav på vederlag?

Dersom du har beriket den andre samboeren, kan du ha krav på vederlag. Berikelse kan skje gjennom direkte og indirekte bidrag. Direkte bidrag er at man for eksempel betaler ned på lånet til samboeren eller betaler for å pusse opp badet. Indirekte bidrag er at man frigjør tid eller kapital for den andre ved å ta mer enn sin del av hjemmearbeidet eller forbruksutgifter. Rettspraksis viser at man også kan ha krav på vederlag for stell og pleie av samboeren. For å bli tilkjent vederlag må to vilkår være oppfylt.

Vilkår for vederlagskrav

På grunnlag av Høyesterettspraksis må det oppstilles to vilkår for å bli tilkjent vederlag. For det første må samboeren ha fått en betydelig økonomisk fordel. Den økonomiske fordelen kan bestå av en berikelse eller besparelse. Det andre vilkåret er at det må være rimelig å tilkjenne vederlag.

Vederlagskrav og økonomisk oppgjør etter endt samboerskap

Det økonomiske oppgjøret etter endt samboerskap kan ofte være vanskelig og anstrengende. I en dom fra Frostating lagmannsrett, vurderte retten hvorvidt mannen hadde krav på vederlagskrav som følge av at han hadde høyere inntekt og således bidratt mer til samboerparets økonomi.

Saken gikk som følgende

Dommen tas til inntekt for at det i langvarige samboerforhold hvor den ene tar seg av barn, og den andre innehar det økonomiske hovedansvaret, skal mye til for å tilkjenne vederlagskrav til den som i det vesentlige stod for tilførsel av økonomiske midler.

Tvist om parets felles bolig

Ved endt samboerskap hadde partene inngått en avtale om fordeling av eiendeler og gjeld. I denne avtalen ble kvinnen tildelt den felles bolig. Her skulle også barna bo fast. Det fremgikk videre av avtalen at partene eide den felles bolig med en halvpart hver. Mannen skulle overta bil, hytte og aksjer. Avtalen åpnet for fremsettelse av vederlagskrav innen en gitt frist, dvs. at mannen tok forbehold om fremsettelse av vederlagskrav i etterkant av avtaleinngåelsen.

Krav om høyere eierandel i den felles bolig

I etterkant av avtaleinngåelsen anførte mannen at han måtte ha en høyere eierandel i huset enn det som fulgte av avtalen. På grunnlag av økonomiske beregninger hevdet mannen at han var eier av 82,88% av eiendommen, mens kvinnen eide 17,2%.

Lagmannsretten la til grunn at kravet klart ikke kunne føre frem. Den inngåtte avtalen anga tydelig at partene eide hver sin ideelle halvdel av huset. Avtalen sa også at eiendommen skulle tilfalle kvinnen mot at hun overtok gjelden. Den var på dette punktet klar, og det forelå ikke grunnlag for noen annen tolkning enn den som fulgte av ordlyden i avtalen.

Dommen illustrerer på dette punkt viktigheten av klare samboeravtaler.

Urimelig avtale etter avtaleloven § 36?

Neste spørsmål var hvorvidt avtalen måtte settes til side som urimelig etter avtaleloven § 36. Til dette bemerket lagmannsretten at innholdet i avtalen var klart. Den fremsto ikke som urimelig. Det hadde også betydning at mannen hadde vært representert av en advokat, som må forutsettes å ha gitt han de råd han trengte.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring