Vederlagskrav og økonomisk oppgjør etter endt samboerskap

Det økonomiske oppgjøret etter endt samboerskap kan ofte være vanskelig og anstrengende. I en dom fra Frostating lagmannsrett, vurderte retten hvorvidt mannen hadde krav på vederlagskrav som følge av at han hadde høyere inntekt og således bidratt mer til samboerparets økonomi.

Dommen tas til inntekt for at det i langvarige samboerforhold hvor den ene tar seg av barn, og den andre innehar det økonomiske hovedansvaret, skal mye til for å tilkjenne vederlagskrav til den som i det vesentlige stod for tilførsel av økonomiske midler.

Tvist om parets felles bolig

Ved endt samboerskap hadde partene inngått en avtale om fordeling av eiendeler og gjeld. I denne avtalen ble kvinnen tildelt den felles bolig. Her skulle også barna bo fast. Det fremgikk videre av avtalen at partene eide den felles bolig med en halvpart hver. Mannen skulle overta bil, hytte og aksjer. Avtalen åpnet for fremsettelse av vederlagskrav innen en gitt frist, dvs. at mannen tok forbehold om fremsettelse av vederlagskrav i etterkant av avtaleinngåelsen.

Krav om høyere eierandel i den felles bolig

I etterkant av avtaleinngåelsen anførte mannen at han måtte ha en høyere eierandel i huset enn det som fulgte av avtalen. På grunnlag av økonomiske beregninger hevdet mannen at han var eier av 82,88% av eiendommen, mens kvinnen eide 17,2%.

Lagmannsretten la til grunn at kravet klart ikke kunne føre frem. Den inngåtte avtalen anga tydelig at partene eide hver sin ideelle halvdel av huset. Avtalen sa også at eiendommen skulle tilfalle kvinnen mot at hun overtok gjelden. Den var på dette punktet klar, og det forelå ikke grunnlag for noen annen tolkning enn den som fulgte av ordlyden i avtalen.

Dommen illustrerer på dette punkt viktigheten av klare samboeravtaler.

Urimelig avtale etter avtaleloven § 36?

Neste spørsmål var hvorvidt avtalen måtte settes til side som urimelig etter avtaleloven § 36. Til dette bemerket lagmannsretten at innholdet i avtalen var klart. Den fremsto ikke som urimelig. Det hadde også betydning at mannen hadde vært representert av en advokat, som må forutsettes å ha gitt han de råd han trengte.

Vilkår for vederlagskrav

Det følger av ulovfestet rett at det ved økonomisk oppgjør etter opphør av samboerforhold i visse tilfeller kan tilkjennes vederlag. Utgangspunktet ligger i alminnelige berikelses- og restitusjonssynspunkter. På grunnlag av Høyesteretts praksis må det oppstilles to vilkår for å bli tilkjent vederlag: at den ene samboeren har fått en betydelig berikelse eller besparelse som følge av bidrag fra den annen, og at rimelighetshensyn samlet sett krever at det skjer en korreksjon i form av vederlag.

Berikelse på 750 000,-

I foreliggende tilfelle konkluderte lagmannsretten med at kvinnen hadde blitt tilført en berikelse på 750 000,- som følge av mannens arbeid og økonomiske bidrag. Etter lagmannsrettens syn måtte en slik verdiøkning anses som en vesentlig økonomisk fordel. Det første vilkåret for vederlagkrav var dermed oppfylt.

Rimelig med vederlagskrav?

For at den ene parten skal tilkjenne vederlag fra den andre, må det som nevnt være rimelig at det skjer en slik korreksjon. I dette tilfellet anså ikke lagmannsretten det som rimelig å tilkjenne mannen vederlagskrav som følge av den berikelse kvinnen hadde oppnådd. Det siteres fra dommen:
«Samboerforholdet har vart i 20 år, noe som klart taler i retning av at det ikke skal skje et restitusjonsoppgjør ut over den avtalen partene allerede har inngått. Det hefter også stor usikkerhet om hva partenes løpende bidrag til familien opp gjennom årene har vært. Retten viser i den forbindelse til at A på grunn av sitt arbeid har vært mye fraværende fra hjemmet. I rimelighetsvurderingen er det også et moment at begge barna bor hos B i partenes tidligere felles bolig. En ytterligere belåning vil gjøre det vanskelig for B å beholde boligen.»

«Retten er heller ikke i tvil om at B har ytt et betydelig bidrag for familien i form av oppfølging av barna og ivaretakelse av den «daglige driften» av familien A/B. Hun har hatt eneansvaret for barna i de periodene A har vært borte fra hjemmet i forbindelse med arbeidet.»
Det ble på denne bakgrunn konkludert med at mannen verken hadde rett til vederlagskrav eller en høyere eierandel i boligen.

Har du spørsmål om vederlagskrav etter endt samboerskap? 

Kontakt Osloadvokatene
Ved advokat Kristoffer Dalvang

epost:dalvang@advokat.no eller på telefon 922 65 960

Relaterte saker:

Ektefellers underholdsplikt
Urimelig ektepakt