Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Tag: samvær

Hvordan foregår mekling i en foreldretvist?

Posted on by a2n_adm

Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål i relasjon til barnet som foreldrene må ta stilling til. Hvem av foreldrene skal barnet bo fast hos? Skal foreldreansvaret være delt? Hvor stort skal omfanget av samvær være og hvordan skal dette praktiseres?

Utgangspunktet er at foreldrene har avtalefrihet ved avgjørelsen av disse spørsmålene. Det kan imidlertid være vanskelig for foreldrene å komme til enighet. I slike tilfeller må foreldrene dra på mekling hos et familievernkontor.

Hvem skal møte til mekling?

Det følger av barnelova § 51 at foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det reises sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og om samvær for domstolene.

Hva skjer under mekling?

Formålet med meklingen er å få foreldrene til å komme frem til en skriftlig avtale om foreldreansvaret, barnets faste bosted og om samvær. Mekleren vil lytte til foreldrene, og fortelle hvilke løsninger foreldrene kan velge mellom. Mekleren skal også formidle hva som antas å være til barnets beste ut fra blant annet barnets alder. Dersom barnet er fylt 7 år eller er i stand til å danne seg egne synspunkt er det viktig at barnet i forbindelse med meklingen får informasjon og mulighet til å si sin mening før avgjørelse blir tatt.

Hva hvis det ikke oppnås enighet under mekling?

Dersom det ikke oppnås enighet mellom foreldrene under meklingen vil foreldrene få en meklingsattest. Neste skritt vil deretter være å føre saken inn for domstolene. Det må da sendes inn en stevning, hvor meklingsattesten må fremlegges. Foreldretvister bringes inn for tingretten som første instans.

 

Dette må du tenke på når du skriver samværsavtale

Posted on by a2n_adm

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan skrive en samværsavtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt.

Samværsavtale nødvendig for god gjennomføring

Vår erfaring er at skriftlige og detaljerte samværsavtaler ofte er nødvendig for en god gjennomføring av samværsretten. Skriftlige avtaler vil ofte være mer gjennomtenkte enn muntlige, og man unngår diskusjoner om hva som egentlig ble avtalt. Det er også viktig å regulere alle problemstillinger som  kan oppstå i forbindelse med gjennomføringen av samværsretten. Denne artikkelen vil peke på noen av disse.

Hva bør en samværsavtale inneholde?

Hovedformålet ved utarbeidelsen av en samværsavtale, bør være å finne frem til den beste løsningen for barnet. Det er altså barnets behov som må være det overordnede synspunktet ved fastleggelsen av  samværets innhold og omfang.

Det er viktig at samværsavtalen regulerer problemstillinger som typisk vil oppstå ved gjennomføringen av samværsretten. Typiske problemstillinger kan være:

  • Samvær i ferier
  • Samvær i ukedager og helger
  • Fødselsdager og helligdager
  • Hvem skal hente og bringe barnet?
  • Kan en av foreldrene flytte?
  • Hvordan fordeles reiseutgiftene i forbindelse med samvær?

Så detaljert som mulig

Samværsavtalen bør som nevnt være så detaljert som mulig, og således regulere flest mulige problemstillinger. Dette vil medføre større stabilitet for barnet, og bedre forutberegnelighet for foreldrene.

Et spørsmål som ofte er gjenstand for konflikter, er hvem som skal hente og bringe barnet. Det er ofte praktisk at barnet hentes i barnehage, SFO ol., og da er det viktig å ha regulert dette i avtalen, og ikke minst gi beskjed til barnehage og SFO om hvem som skal hente barnet. Samvær i høytider og fødselsdager bør også reguleres i avtalen.

Det er også viktig å tenke på hva som skal skje med samværet hvis barnet blir sykt. Mulige løsninger er her å utsette samværet, eller at samværsforelderen kommer hjem til forelderen som har fast bosted. Det er viktig å finne frem til den beste løsningen for det konkrete barnet, og avtalefeste denne.

Utgifter ved samvær

Utgangspunktet er at den av foreldrene som har samvær dekker alle løpende utgifter, eksempelvis til mat, hygieneartikler, lek og fritid. Ofte vil også utgifter til reiser påløpe. Også her kan foreldrene fritt avtale den løsning som er best egnet for deres situasjon. Dersom foreldrene ikke avtaler noen utgiftsfordeling til reiseutgifter, er utgangspunktet at utgiftene skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres. Dersom en voksen må reise sammen med barnet, skal også denne utgiften fordeles.

Fylkesmannen eller domstolen kan fastsette en annen fordeling av reiseutgiftene dersom særlige grunner gjør det rimelig.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Barnet har rett til samvær med begge foreldre ved samlivsbrudd

Posted on by a2n_adm

Et samlivsbrudd fører ofte med seg mange spørsmål og problemer som må løses. Et grunnleggende spørsmål er hvilket samvær forelderen som ikke har fast bosted skal ha. I slike saker kan en løsning være god for noen, mens en annen vil passe bedre for andre. Denne artikkelen vil forsøke å gi noen råd ved avtale om samværsrett.

Barnets rett til samvær

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Begge foreldrene vil ha ansvar for at samværsretten blir oppfylt, og det er foreldrene som skal avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis.

Utgangspunktet er at det skal være samværsrett også i tilfeller hvor foreldrene aldri har bodd sammen etter at barnet ble født. Foreldrene må i slike tilfeller inngå avtale om hvordan samværet skal utøves.

Avtale

Foreldrene skal i utgangspunktet selv avtale omfanget av samværsretten på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på barnets mening, hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers.

Det avgjørende for retten til samvær er barnets beste. Vil samvær med den ene forelderen ikke være til barnets beste, skal samvær ikke fastsettes. I slike tilfeller kan det imidlertid fastsettes samvær med tilsyn. Det kan du lese mer om her.

“Vanlig samværsrett”

“Vanlig samvær” gir rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uken med overnatting annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-. vinter- og påskeferie. Svært mange avtaler “vanlig samvær”. Det er imidlertid viktig å huske at samværsavtalen skal baseres på en vurdering av behovene til det konkrete barnet. Den “vanlige samværsretten” vil med andre ord ikke være den optimale løsningen for alle.

Selv om det avtales “vanlig samværsrett”, er det mange spørsmål som kan oppstå. Det må eksempelvis avtales når barnet skal hentes og bringes tilbake, hvilke uker i sommerferien samværet skal finne sted mv.

Samvær under tilsyn – når er det aktuelt å innføre?

Posted on by a2n_adm

Etter barneloven § 43 tredje ledd kan det fastsettes samvær under tilsyn. Denne artikkelen vil redegjøre for hvilke tilsynsformer som finnes, og i hvilke situasjoner det kan være aktuelt.

Når er samvær under tilsyn aktuelt?

Samvær under tilsyn innebærer at en annen person er til stede under samværene. Det vil være aktuelt i foreldretvister der det er problemer eller påstander knyttet til vold, rus, psykiske lidelser, barnebortføring eller seksuelle overgrep. Samvær med tilsyn kan også være aktuelt i en overgangsperiode dersom barnet ikke kjenner samværsforelderen særlig godt. I slike tilfeller bør tilsynspersonen være en person barnet kjenner, og er trygg på.

Hvem kan være tilsynsperson?

Tilsynspersonen er ofte en person som foreldrene og barnet kjenner, eksempelvis en venn eller et familiemedlem. Hvor ingen slike personer er tilgjengelige, har domstolen i særlige tilfeller adgang til å pålegge det offentlige å oppnevne en tilsynsperson. Det vil da være Bufetat som oppnevner tilsynspersonen.

Ulike former

Det er innført to ulike former eller nivåer for samvær med tilsyn.

  • 1. Beskyttet tilsyn, der forelder/barn overvåkes under samværet. Hovedformålet er å beskytte barnet.
  • 2. Støttet tilsyn, der det er forsvarlig med mer fleksible løsninger. Hovedformålet er her å gi støtte til samværsforelderen.

Beskyttet tilsyn er altså den strengeste formen. Beskyttet tilsyn vil derfor være begrenset til tilfeller der det kun er aktuelt med et sterkt begrenset samvær, eksempelvis der det har vært problemer knyttet til vold, rus og psykiske lidelser. Omfanget og varigheten av tilsynssamværet skal fastsettes ut fra barnets behov og begrunnelsen for tilsynet.

Samværet kan imidlertid ikke overstige 16 timer per år. Et tilsynsår beregnes fra dato for første gjennomførte tilsynssamvær, og følger således ikke kalenderåret.

Barna fikk fast bosted hos mor da det ble stilt spørsmål om fars omsorgsevne

Posted on by a2n_adm

Kvinnen ble samboer med en mann i 2002 og giftet seg i 2003. De fikk to jenter sammen, men samlivet opphørte i 2007. Partene inngikk ved samlivsbruddet en avtale om at hver av barna skulle ha fast bosted sammen med en av foreldrene hver.

Likt samvær med begge foreldrene

Det ble videre bestemt at begge barna skulle ha 50% samvær med hver av foreldrene. Dette er en ganske vanlig ordning fordi begge foreldrene da kommer i skatteklasse to og får status som enslige foreldre. Dette har betydning i forhold til blant annet barnetrygden. Ordningen er dermed veldig økonomiske lønnsom. Imidlertid forutsetter ordningen at partene er gode til å samarbeide. Begge foreldrene bodde sammen utenfor Oslo, men mor flyttet i 2009 til Oslo, mens far ble boende der de hadde bodd sammen. Det var videre avtalt at begge barna skulle gå på skole i Oslo, og at far skulle hente dem på skolen.

Barnevernet ble kontaktet

Det hadde vært enkelte episoder hvor man hadde stilt spørsmål om fars omsorgsevne og barnevernet hadde vært kontaktet ved to anledninger. En gang av mor og en gang av en nabo. Barnevernet henla sakene begge ganger. I 2011 kom det frem at en ansatt ved barnas skole hadde sett far være litt hardhendt mot barna og sagt fra til rektor. Barnet fortalte senere at far hadde vært hardhendt ved flere anledninger. Barnevernet åpnet undersøkelsessak og fant ut at barnet hadde fått tegn på atferdsvansker og trengte stabilitet. Jenta som var født i 2003 og nå var 9 år hadde vist seksualisert adferd og snakket om sex og fyll. Barnevernet konkluderte med at det nok ville være best for jenta å bo sammen med sin mor.

Nektet å skrive under på ny avtale

Far aksepterte etter dette å begrense sitt samvær til 2 helger i måneden, men nektet å skrive under på en ny avtale. Den yngste av jentene hadde ikke lyst til å ha mye samvær med far og mor hadde heller ikke presset henne til det. Hun hadde derfor hatt ytterst få samvær med sin far.

På vegne av mor tok vi ut stevning i saken. Det ble gjort gjeldende at mor burde ha den daglige omsorgen for begge jentene. Det ble av retten oppnevnt en sakkyndig psykolog for å utrede saken.

Sakkyndiges råd

Det ble avholdt hovedforhandling i saken etter enkelte saksforberedende rettsmøter. Den sakkyndige rådet retten til å gi mor omsorg for barna. Den eldste datteren ble også hørt i saken. Hun hadde da opplyst at hun ville ha fast bosted hos sin far og ikke sammen med sin mor. I og med at barnet er nesten 10 år gammelt så skal det legges stor vekt på barnets eget ønske. Retten kom likevel etter en helhetsvurdering til at barna skulle bo fast sammen med mor.

Far fikk begrenset samvær

Når det gjaldt samvær måtte far før samværene kom i stand gå med på å søke råd hos barnevernet. Videre mente den sakkyndige at fars samvær burde begrenses til en overnatting, altså fra lørdag til søndag annenhver helg. Retten mente at datteren også måtte ha samtaler med barnevernet før samvær kom i stand. Retten mente derfor at det skulle ikke være noe samvær før dette var gjennomført. Far fikk også svært lite feriesamvær. Det ble satt til bare 2 dager i julen. Det ble videre sagt at samværene kunne trappes opp såfremt dette fungerte bra.

 

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring