Beskatning og valg av selskapsform

Hvordan er beskatningen på ulike selskapsformer? Skal du starte en virksomhet? advokat.no hjelper deg med en oversikt over valg av selskapsform og beskatning.

De fleste virksomheter som brukes idag er enten enmannsforetak, deltagerliknet selskap eller aksjeselskap. Når du skal starte eget firma er det i praksis en av disse tre du vil ende opp med. Det finnes flere ulike typer deltagerliknede selskaper som IS (indre selskap), DA (Delt ansvar), og ANS (ansvarlig selskap), men skattemessig behandles disse oftest likt.

Næringsinntekt og beskatning

I utgangspunktet beskattes næringsinntekt med omkring halvparten av det du tjener inn, uansett hvilken type selskap du velger. Valg av selskapsform har også betydning for endel andre viktige spørsmål. Hvem har risiko for firmaets gjeld, og hva med trygderettigheter og rettigheter som ansatt osv.

Direkte og indirekte beskatning

Skattesystemet består av direkte skatter og indirekte skatter. Inntektsskatten, formueskatten og arveavgift er direkte skatter, mens moms og særavgift (f.eks. bilavgift) er indirekte skatt.

Det er viktig å kjenne til begrepet alminnelig inntekt. I utgangspunktet er alminnelig inntekt det samme som virksomhetens overskudd, og firmaet beskattes for sitt overskudd. I tillegg til begrepet alminnelig inntekt som altså er selskapets nettoinntekt, er begrepet personinntekt. Personinntekt er en bruttoinntekt.

Nøytralitetsprinsippet

Det skal ikke ha noen skattemessig betydning hvilken selskapsform du velger. Likevel har valg av selskapsform betydning på mange måter.

Skatteloven § 5-30 sier «fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer og tjenester, realisasjon av andre formuesobjekter i virksomheten og avkastning av kapital i virksomheten».

Utgangspunktet er dermed salgsinntekter fra salg av varer og tjenester, salg av ting selskaper eier og kapitalinntekter. Alt som ikke er fritidssysler eller begrenset utleie av fast eiendom blir fort å anse som virksomhetsinntekter.

Vi har idag en skatteordning som bygger på skjermingsmetoden. Den er litt forskjellig etter hva slags selskap man har. Tanken er at kapitalavkastning skal skjermes slik at en eier ikke skattes hardere på å investerer i egen virksomhet enn ved å sette pengene i banken. Det ville vært urimelig om en eier som setter penger inn i egen bedrift skulle betale toppskatt og trygdeavgift av egne penger. Den kapitalavkastningen som går ut over skjermingen blir derimot beskattet like hardt som andre arbeidsinntekter. Den inntekten som blir skjermet får bare 28% skatt (alm. inntekt).

Det å drive næring er noe annet enn å være ansatt. Er du ansatt et sted, så gjelder arbeidsmiljøloven med alle de rettighetene som følger av denne. På den annen side er det arbeidsgiver som bestemmer hva du skal gjøre og hvordan du skal gjøre det. Det avgjørende er om du kan sies å drive for egen regning og egen risiko. Særlig kan det være vanskelige grensedragninger ved personer i frie næringer.

Endre selskapsform – realisasjon – beskatning

Hvis du ønsker å endre selskapsform skal dette i utgangspunktet anses som realisasjon. I praksis er det ikke slik. Det er svært mange muligheter til å endre selskapsform uten at det utløser skatt. Dette er praktisk hvis du har drevet et enkeltmannsforetak og ønsker å gå over til et AS.

Derimot er det ikke like enkelt å gå andre veien fra et AS til et deltagerliknet selskap eller et enmannsforetak. Derimot kan du ofte bruke reglene om skattefri fisjon og skattefri fusjon ved selskaper. Normalt er dette greit hvis selskapet overdrar alle sine eiendeler og forpliktelser. Det skal foreligge skattemessig kontinuitet. Fisjon betyr å dele opp selskapet i flere selskaper, mens fusjon er å slå sammen flere selskaper til et.

Holdingselskap og konsern

Når vi hadde delingsmodellen ble det opprettet mange holdningselskaper og disse eksisterer fortsatt idag. Mange har dermed et selskap som eier driftsselskapet. Hvis holdningselskapet eier mer enn 90% av datterselskapet, anses det å være et konsern. Fordelen er da at driftsselskapet kan overføre konsernbidrag til morselskapet eller overføre eiendeler mellom selskapene uten beskatning. Konsernbidrag kan da gis i stedet for utbytte fra driftsselskapet.

Enkeltmanssforetag

Et enkeltpersonsforetak er ikke et eget skattesubjekt. Det betyr i praksis at du som privatperson ikke kan lage avtaler med ditt eget enkeltmannsforetak f.eks. om utleie av lokaler osv. Du kan heller ikke selge noe fra deg selv til ditt enkeltmannsforetak. Enkeltmannsforetaket skal bruke eierens navn i Brønnøysund på foretaket. All inntekt i enkeltmannsforetaket blir tilordnet eieren. Det betyr at alt du tjener inn til enkeltmansforetaket ditt blir lagt på din selvangivelse. Din lommebok er foretakets lommebok. Det å drive virksomheten sin gjennom et enkeltmannsforetak innebærer også en stor risiko fordi du er ansvarlig med alt du eier for all gjeld. advokat.no sin erfaring er at mange ikke forstår at de personlig er ansvarlig for all moms og skatt som hører til enkeltmannsforetaket. Det kan bli store summer og blir ikke borte selv om enkeltmannsforetaket legges ned.

Deltagerliknet selskap og beskatning

Et deltagerliknet selskap er heller ikke et eget skattesubjekt. Deltagerne i selskapet blir beskattet for sin andel i selskapet. Det følger av skattelovens § 10-41 at deltagerne skal skatte av en andel av selskapets overskudd eller underskudd. Det betyr at du først må finne ut om selskapet som sådan har hatt overskudd eller underskudd. Selskapet skal derfor først vurderes som om det var en egen skattyter eller et eget skattesubjekt. Deretter skal inntekten tilordnes deltageren. Det blir dermed en vurdering i to ledd.

I tillegg heter det at deltagerne skal beskattes av alt de mottar fra selskapet. Deltagerne skatter både av sin andel av overskuddet og for det de har fått utbetalt fra selskapet. Dette er omtrent som ved aksjeselskaper der du både skatter av det du har mottatt i lønn og av det du får i aksjeutbytte. Dette kalles i skatteloven for deltagerlikning. Selskapet får fradrags som skjerming av det som blir utbetalt til deltagerne.

I et deltagerliknet selskap kan det både være personer og selskaper. Selskaper slipper skatt på det de mottar fra det deltagerliknende selskapet, men de betaler isteden skatt når pengene deles ut videre fra selskapet igjen. Personene i selskapet vil også som regel få utbetalt arbeidsgodtgjørelse. Dette er særskilt godtgjørelse for arbeid og en kostnad i selskapet på samme måte som lønn er en kostnad i et ansettelsesforhold. Denne arbeidsgodtgjørelsen skal inngå i personinntekten til deltageren. Det skal betales 11 % trygdeavgift av denne arbeidsgodtgjørelsen. Lønnstagere betaler på sin side 7,8 % trygdeavgift av sin lønn.

Arbeidsgodtgjørelse

Den arbeidsgodtgjørelsen du mottar fra selskapet skal anses som en fordeling av overskudd. Arbeidsgodtgjørelsen beskattes som personinntekt. Det betyr at du betaler trygdeavgift på 11% samt toppskatt. Toppskatt henger sammen med hvor mye du tar ut. I 2012 er grensen for toppskatt 490 000,- for trinn 1 på 9 %. Tar du ut mindre enn 490 000,- blir det ingen toppskatt. Tar du ut mer enn 796 400,- kommer du over i trinn 2 og da er toppskatten 12 %. I nystartede selskaper og i selskaper som har begrenset inntjening (under 490 000,-), vil skatten maksimalt være 28% pluss 11% trygdeavgift eller tilsammen 39%. Også ansatte som mottar lønn vil måtte betale toppskatt.

Det som er viktig å få med seg er at det er forskjellig skatt på såkalt særskilt arbeidsgodtgjørelse og på utdeling fra selskapet.
Finansdepartementet sier:

«Godtgjørelse etter selskapsloven § 2-26 første ledd og andel av overskudd i deltakerlignet selskap skattlegges på forskjellig måte. Godtgjørelsen er personinntekt etter skatteloven § 12-2 f, og er dermed beregningsgrunnlag for toppskatt og trygdeavgift. Personlig deltakers andel av overskudd i deltakerlignet selskap skal derimot skattlegges etter deltakermodellen, noe som innebærer flat satsstruktur med en effektiv skattesats på 48,16 pst. for uskjermet del av overskuddet. Disse forskjellene i beskatningen av særskilt godtgjørelse og overskuddsandel, kan gi opphav til tilpasninger for å spare skatt.»

Noen stor forskjell i beskatningen er det imidlertid ikke snakk om. I den grad du er under grensen for toppskatt, kan det være fornuftig å tilpasse seg slik at pengene tas ut som arbeidsgodtgjørelse.

Aksjeselskap og beskatning

I et aksjeselskap har ingen av de som eier noe som helst ansvar for selskapets gjeld. Dette er en viktig grunn til at mange velger å starte egen virksomhet som aksjeselskap. For aksjeselskaper følger skatten aksjonærmodellen. For deltagerliknede selskaper het modellen deltagermodellen. Her skal skjerming beregnes for hver aksje. Aksjonærene skatter både av utbytte fra selskapet og for gevinst ved salg av aksjene. Utbytte er det som vedtas som utbytte på generalforsamlingen.

Har du spørsmål angående beskatning og selskap – kontakt advokat.no!

Kontakt oss:
Telefon: 22 82 84 40 eller post@advokat.no