Styreleder dømt til fengsel og erstatningskrav på mange millioner
Nylig var en sak om straff- og erstatningsansvar for en styreleder oppe i Søndre Østfold tingrett. Styrelederen ble dømt til 10 måneders fengsel og til å betale 26 millioner kroner i erstatning til konkursboet.
Straffansvar og erstatningskrav
Dersom man ikke handler i samsvar med loven som styreleder eller styremedlem, risikerer man personlig erstatningsansvar og straffansvar. Det fremgår av straffeloven § 407 bokstav b at unnlatelse av å begjære konkurs er straffbart dersom næringsvirksomheten “klart går med tap, og skyldneren må innse at han ikke vil kunne gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid”.
For domfellelse må situasjonen være at vilkårene i bestemmelsen rent faktisk er overtrådt. I tillegg må tiltalte ha utvist den nødvendige skyld. Det vil si at han må ha handlet med kunnskap om at vilkårene var oppfylt, eller at de mest sannsynlig var det.
Forskjellen på straffansvar og erstatningsansvar
Det som skiller straffesakene fra erstatningssakene, er at skyldneren for straffansvar “må innse” at selskapet klart går med tap, og at han ikke vil kunne gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid. For erstatningsansvar er det tilstrekkelig at skyldneren “bør” innse det. Dette betyr at det er en lavere terskel for å bli idømt erstatningsansvar enn straffansvar. Det er imidlertid mange av de samme momentene som er relevante for når man kan ilegges ansvar. Dommen gir derfor et illustrerende eksempel på hvilke plikter du som styreleder og styremedlem har.
Styreleder dømt til fengsel og erstatningskrav
I dommen var den sentrale problemstillingen om tiltalte hadde et begrunnet håp om at virksomheten senere kunne komme på beina igjen. Momenter det ble lagt vekt på var om selskapet hadde en buffer de kunne ta av, sannsynligheten for og størrelsen på et eventuelt overskudd, om det måtte stiftes ny gjeld og hvilket tidsperspektiv en stod overfor.
I dommen ble det vist til at et styre er gitt et visst strategisk arbeidsrom. Når det er et realistisk håp om å redde selskapet fra konkurs, unngås ansvar så lenge selskapets ledelse arbeider lojalt og begjærer oppbud innen rimelig tid. Ledelsen må imidlertid være klar over selskapets økonomiske situasjon og ha iverksatt en redningsaksjon, for å tilkjennes et slikt arbeidsrom.
I den konkrete saken hadde styrelederen vært klar over den økonomiske situasjonen. Den tiltalte hadde imidlertid ikke et begrunnet håp om at virksomheten senere kunne komme på beina igjen. Han burde derfor begjært oppbud, noe han ikke gjorde. Styrelederen ble derfor idømt fengselsstraff og erstatningsansvar.
Alle som sitter i et styre kan og bør ha styreansvarsforsikring. En slik forsikring dekker det personlige erstatningsansvaret man kan komme i.
Hva kan man lære av dommen?
For styremedlemmer er lærdommen at så lenge styret opptrer aktsomt, unngår man ansvar. For å unngå ansvar er det viktig at styret gjennomfører jevnlige styremøter, hvor det skrives utfyllende protokoller. Av protokollene skal blant annet styrets vurderinger og beslutninger fremgå, samt om noen har stemt mot et forslag. Videre er det viktig å sette seg inn i pliktene et styremedlem og styreleder har i medhold av aksjeloven.
Særlig i enestyrer må det også vurderes om det er behov for ytterligere kompetanse inn i styret. Videre må et styre lytte til sin revisor og løpende regnskapsrapportering. Hvis selskapet går dårlig over tid må det iverksettes en dokumentert redningsaksjon. Dersom det ikke er berettiget håp om å få selskapet på beina igjen, må det begjæres oppbud.
