Osloadvokatene fikk kjent trygderetts avgjørelse om uføretrygd ugyldig – full seier
Ved hjelp av en av våre advokater, ble trygderettens tidligere avgjørelse om tilkjenning av uføretrygd kjent ugyldig. Det var uenighet mellom partene om når virkningstidspunktet var, og om når klienten oppfylte behandlingsvilkåret i folketrygdloven § 12-5. Klienten vant saken fult ut med hjelp fra Osloadvokatene og klienten fikk den uføretrygden han hadde krav på fra starten av.
Mann krevde uføretrygd grunnet kroniske smerter
Mannen i 40-årene hadde siden 18-års alderen vært plaget av ryggplager, samt kroniske smerter. Disse kroniske smertene var i hovedsak i rygg, skuldre og nakke. Mannen ble i 2004 operert for smertene i skulderen. Skulderen ble aldri bra igjen. Mannen ble i 2013 igjen operert, nå for prolaps. Operasjonen så ut til å være vellykket, men med tiden kom smertene tilbake igjen. I ettertid har mannen gjennomgått en rekke behandlinger av fysioterapi, egentrening og medikamentell behandling – uten ønsket effekt.
Fikk arbeidsavklaringspenger og sosialstønad fra NAV
I august 2014 ble mannen sykemeldt fra sin tidligere jobb som lagerarbeider, og mottok arbeidsavklaringpenger fra NAV frem til august 2018. Den 15. juni 2018 sendte mannen inn en søknad om uføretrygd til NAV. Få dager senere ettersendte fastlegen til mannen en legeerklæring som sa at klienten ble vurdert som ferdigbehandlet og var utredet til å være varig arbeidsufør. Fra august 2018 fikk mannen sosialstønad, da han ikke lenger hadde krav på arbeidsavklaringspenger mens NAV behandlet søknaden.
Søknaden om uføretrygd ble først avslått
18. juli 2018 avslo NAV kravet om uføretrygd. I begrunnelsen skriver de at hverken tiltaksvilkåret eller behandlingsvilkåret i folketrygdloven § 12-5 var oppfylt. NAV klageinstans stilte seg bak avgjørelsen, mannen anket avgjørelsen til Trygderetten.
NAV klageinstans opprettholdt først sin vurdering i oversendelsesbrev til Trygderetten 24. mai 2019, men omgjorde siden sitt eget vedtak. I omgjøringsvedtaket fra klageinstansen, fremgikk det at de nå mente at behandlingsvilkåret var oppfylt. Begrunnelsen var at de hadde mottatt ny dokumentasjon fra rehabiliteringsopphold (september 2019), smertepoliklinikken (oktober 2019) og erklæring fra spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering (juni 2020). Dokumentene var initiert og innhentet av NAV.
Ba Osloadvokatene om hjelp
Osloadvokatene gjorde gjeldene at behandlingsvilkåret var oppfylt på søknadstidspunktet i 2018. De la også til grunn at de nye tiltakene ikke var noe utredning eller behandlingstiltak i lovens forstand, det var hverken utredninger eller tiltak som tok til sikte på å bedre helsetilstand, arbeids- eller inntektsevnen. Det ble også vist til at NAV sin endelige beslutning om å godkjenne søknaden om uføretrygd, viser at fastlegens vurdering tilbake i 2018 var riktig. Osloadvokatene krevde at virkningstidspunktet måtte fastsettes til søknadstidspunktet eller senest til 1. desember 2018.
Den saksøkte part - Arbeids- og velferdsdirektoratet - la vekt på at folketrygdloven § 12-5 skulle forståes strengt, og at det var et krav om at all medisinsk utredning og behandling måtte være forsøkt. NAV sin rådgivende overlege mente også at det manglet en rekke tilgjengelige behandlinger og utredninger som kunne vært utslagsgivende.
Lagmannsretten mente at trygderettens avgjørelse var ugyldig
Utgangspunktet i vurderingen – som også lagmannsretten sa seg enig i – er at det skal tas utgangspunkt i den faktiske situasjonen ved vedtakstidspunktet. Senere bevisfakta kan vektlegges dersom de kan kaste lys over situasjonen på vedtakstidspunktet. Vilkåret i loven skal vurderes strengt og all medisinsk behandling og utredning må være uttømmende forsøkt. For at behandlingsvilkåret skal være oppfylt må det være klart at inntekts- og arbeidsevnen ikke bedres ved noen form for behandling. Det er ikke noe krav om at det foreligger en sannsynlighetsovervekt for at behandlingen gjør pasienten frisk eller øker arbeidsevnen til over 50 prosent. Det er tilstrekkelig at det foreligger en mulighet for at behandlingen vil bedre inntekstsevnen.
Lagmannsretten la vekt på at mannen allerede før søknadstidspunktet ble henvist til AHUS ortopedisk avdeling av sin fastlege for ytterligere undersøkelser og vurderinger. I rapporten sto det at det ikke var noe utredning eller behandling å tilby, annet enn det pasienten allerede hadde fått. Retten mente at utrednings og behandlingstiltakene som NAV initierte ikke førte til noe nytt eller annet enn det som allerede var utredet og konkludert med fra før avslaget i 2018.
"NAVs tiltak har etter omstendighetene mer preg av saksutredning og kontroll av søknadsopplysningene enn reelle hensiktsmessige tiltak for å bedre arbeidsevnen" - Lagmannsretten
Lagmannsretten konkluderte med at all hensiktsmessig utredning og behandling vare foretatt før søknadstidspunktet i 2018. Trygderettens kjennelse om at virkningstidspunktet var 1. desember 2020 var dermed ugyldig.