Hvor går grensen for hva du må tåle av nabostøy?
Hvor går grensen for hva du må tåle av nabostøy, og hvilke rettigheter har du dersom denne grensen overskrides?
Tålegrensen mellom naboer
Naboloven § 2 setter opp en grense for hva en nabo må tåle. Tålegrensen mellom naboer er passert når naboen har påført en skade eller ulempe som er urimelig eller unødvendig. Det må foretas en helhetsvurdering av hvor grensen går i det konkrete tilfellet. Dersom tålegrensen overskrides kan du kreve at naboen stanser eller reduserer aktiviteten.
Du trenger ikke å være nærmeste nabo for å påberope deg naboloven § 2. Tålegrensen gjelder for alle beboere i nabolaget.
Urimelig eller unødvendig ulempe
For at støy skal være en urimelig eller unødvendig ulempe må problemet være av vedvarende karakter. Eksempler på slikt støy kan være regelmessig festing, musikk, bråk fra barn, bråk fra dyr, oppussing eller hagearbeid. Et sentralt moment i vurderingen av om ulempen er urimelig eller unødvendig er om det vil være teknisk og økonomisk mulig å begrense ulempen. En ulempe som enkelt og billig lar seg redusere vil lettere bli ansett som urimelig eller unødvendig.
Videre er nabolagets karakter et sentralt moment. Det skal vurderes om den ulempen du er påført er ventelig eller påregnelig for deg som nabo. Det skal her legges vekt på det området som boligen ligger i, og situasjonen da du bosatte deg der. Det vil for eksempel være mer ventelig med barnebråk eller nabostøy i tettbygde nabolag enn mer avsidesliggende gårdsbruk.
Det anbefales sterkt å varsle naboene dine om aktiviteter du vet vil lage støy. Nabovarsel har ofte en preventiv effekt. Det vil si at de fleste tolerer litt ekstra bråk når de vet om det på forhånd. Det er imidlertid viktig å huske på at de samme lovene og kravene gjelder selv om du har sendt ut nabovarsel. Du kan med andre ord ikke bråke så mye du vil, selv om du har varslet om det på forhånd.
Borettslag eller sameie
Hvis du bor i borettslag eller sameie er det borettslagsloven eller eierseksjonsloven som kommer til anvendelse. Disse har stort sett like regler som naboloven, og vurderingene er derfor stort sett de samme. Du må imidlertid forvente å høre mer til naboene i et leilighetskompleks enn i eneboliger eller rekkehus. Ofte har også borettslag og sameier bestemmelser i sine vedtekter som må respekteres. Dette kan for eksempel være at det skal være stille etter klokka 23:00 på hverdager.
Støy på søndager og helligdager
På søndager og helligdager gjelder lov om helligdagsfred. Loven oppstiller et forbud mot “utilbørlig larm” på helligdager og søndager, samt påske-, pinse- og julaften etter kl. 16. Utilbørlig larm vil si støy som er mer enn hva som er rett og rimelig, og rammer blant annet bruk av støyende hageredskaper.
