Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Tag: særeie

Ektepakt kan settes ut av kraft dersom den ene parten kommer urimelig ut

Posted on by a2n_adm

Ektefeller har adgang til å inngå avtale om formuesordningen. En slik avtale kalles ektepakt. For at en ektepakt skal være gyldig må ekteskapslovens formregler være overholdt. Ektepakter binder ikke bare ektefellene, men også arvingene.

Urimelig ektepakt?

En ektepakt som vil virke ”urimelig overfor en av partene” kan settes helt eller delvis ut av kraft, jf. ekteskapsloven § 46 annet ledd. Istedenfor å sette en urimelig ektepakt til side har domstolene adgang til å bestemme at den ektefellen som blir dårlig stilt har krav på å bli tilkjent et beløp fra den andre ektefellen, jf. ekteskapsloven § 46 andre ledd andre punktum.

Fikk medhold i at ektepakt var “urimelig”

I en sak som var oppe for Sør-Trøndelag tingrett var spørsmålet om en ektepakt kunne settes helt eller delvis til side som følge av at ektepakten var ”urimelig overfor en av partene”. I den aktuelle ektepakten var det inngått avtale om at ektefellene skulle ha fullstendig særeie. Senere var hele formuen til den ene ektefellen blitt overført til den andre. Et oppgjør i henhold til ektepakten ville lede til at den ene ektefellen ville bli stående på bar bakke, mens den andre ektefellen fikk 9 millioner.

Bakgrunnen for opprettelsen av ektepakten var at den ene ektefellen ønsket å gjøre sønnen arveløs. Ektefellen trodde ikke at skilsmisse ville komme til å bli aktuelt, og så derfor for seg at ektepakten bare ville få betydning ved hans død. Ett år etter opprettelsen av ektepakten krevde imidlertid den andre ektefellen skilsmisse.

Ektepakten måtte settes til side

Sør-Trøndelag tingrett uttalte at hvorvidt ektepakten var urimelig etter ekteskapsloven § 46 andre ledd berodde på en helhetsvurdering. I denne helhetsvurderingen ble det blant annet vektlagt at ektefellen som hadde opprettet ektepakten arbeidet som advokat. At han var den som ville bli dårlig stilt etter ektepakten burde han derfor ha forutsett. Dette talte mot å sette ektepakten til side.

At formålet med ektepakten var å omgå arvereglene talte også mot å sette ektepakten til side. At mannen hadde vært i en rettslig tvist med sin tidligere kone talte også mot lemping av ektepakten. På tross av dette kom tingretten frem til at ektepakten ville virke ”urimelig” overfor ektefellen, og at den dermed måtte settes til side. Resultatet av å gjøre ektepakten gjeldende fremstod etter rettens syn som så urettferdig at den måtte settes ut av kraft.

Dersom du har spørsmål vedrørende ektepakter, ta gjerne kontakt med oss. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.

Skjevdeling ved skilsmisse – hva er det?

Posted on by a2n_adm

Ved opphør av et ekteskap har formuesordningen ektefellene velger ofte stor betydning for det økonomiske oppgjøret.

Felleseie og særeie

Det finnes to ulike typer formuesordninger, felleseie og særeie. Felleseie er den formuesordningen som inntrer automatisk ved inngåelsen av ekteskap. Felleseie innebærer at nettoformue skal deles likt mellom ektefellene på et skifte. Særeie innebærer derimot at formuen ikke skal deles, men at hver av ektefellene beholder sine egne eiendeler og hver sin gjeld. Det skjer med andre ord et oppgjør etter eiendomsgrensene. Ved deling av felleseiet er hovedregelen likedeling mellom ektefellene. Fra denne hovedregelen gjelder det imidlertid viktige unntak, som innebærer at ektefellene kan holde visse verdier utenfor delingsgrunnlaget. Ett viktig unntak er regelen om skjevdeling.

Regelen om skjevdeling

Regelen om skjevdeling er angitt i ekteskapslovens § 59. Bestemmelsen angir at skjevdelingskrav er betinget av at den ene ektefellen enten har hatt midler da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet midler ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. I tillegg kreves det at det finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til en eller flere av disse postene.

Skjevdelingskrav

Verdier en ektefelle kan holde utenfor delingsoppgjøret som følge av skjevdelingskrav kan være av stor økonomisk verdi. For eksempel vil en ektefelle som eide en bolig før ekteskapets inngåelse kunne holde hele verdien av boligen utenfor delingsoppjøret.

Det at formuen må kunne føres tilbake til midlene ektefellen hadde før ekteskapet ble inngått, mottatt arv eller gave leder noen ganger til bevisproblemer. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor de opprinnelige eiendelene er blitt byttet ut, eller midlene er blitt blandet med likedelingsmidler.

Skjevdelingsmidler

Kravet til at verdien av skjevdelingsmidlene må være i behold på skiftetidspunktet leder til at skjevdelingsmidler som er gått til forbruk ikke omfattes av regelen.

Det følger av rettspraksis at skjevdelingsmidler som er blitt benyttet til nedbetaling av gjeld kan danne grunnlag for skjevdelingskrav. Hvorvidt dette er tilfellet beror på hva slags type lån det dreier seg om. Dersom lånet finansierte kjøp av bolig vil det fremdeles være i behold, og skjevdelingsmidlene som er gått til nedbetaling av gjelden kan holdes utenfor skiftet. Hvor det derimot er tale om et forbrukslån, vil ikke nedbetalingen av dette med arvemidler gi grunnlag for skjevdeling.

Vet du forskjellen på felleseie og særeie?

Posted on by a2n_adm

Særeie og felleseie er betegnelser på formuesordningen mellom ektefeller. Begrepene har ingenting med eierforholdene mellom ektefellene å gjøre, men angir derimot om verdiene kan deles likt eller ikke ved ekteskapets opphør. Felleseie er den formuesordningen som inntrer automatisk ved inngåelsen av et ekteskap. For at særeie skal inntre kreves det derimot avtale.

Felleseie

Begrepet felleseie gir inntrykk av at alt ektefellene eier blir til sameie. Dette stemmer imidlertid ikke. Under ekteskapet råder hver av ektefellene over sitt, og er i realiteten eneeier av sin formue. Betydningen av at det er felleseie mellom ektefellene viser seg først ved ekteskapets opphør. Da innebærer felleseie at ektefellenes nettoformue skal likedeles. Ved en slik likedeling skal det først gjøres fradrag for hver av ektefellenes gjeld. Videre kan ektefellene ha skjevdelingskrav og forloddskrav etter ekteskapsloven § 59 og 61. Etter at det er gjort fradrag for disse postene skal det resterende deles likt mellom ektefellene.

Særeie

For at særeie skal være formuesordningen mellom ektefeller må det avtales i ektepakts form, eller det må være bestemt av giver eller arvelater jf. el. §§ 42 og 48. Særeie innebærer at ektefellene ved ekteskapets opphør tar hvert sitt. Delingen skjer altså etter eiendomsgrensene. Det kan både avtales fullstendig særeie og delvis særeie.

Bør du velge felleseie eller særeie?

Ved inngåelse av et ekteskap har ektefeller frihet til å velge hvilken formuesordning de vil ha. Friheten er imidlertid ikke fullstendig, idet formuesordningen må ligge innenfor de alternativer som ekteskapsloven angir. Ekteskapsloven angir mange ulike ordninger som kan avtales. For eksempel kan det avtales at det skal være fullstendig særeie eller delvis særeie. Ektefellene kan også inngå avtale om at skjevdelingsretten ikke skal gjelde.

Hvorvidt ektefeller velger å følge lovens normalordning om felleseie, eller inngå avtale om særeie har i utgangspunktet lite å si under samlivet. Betydningen av hvilken formuesordning som velges viser seg først ved et skifte.

Det kan ikke gis et generelt svar på hvilken formuesordning som bør velges av ektefeller. Forholdene varierer for mye til at dette er mulig. Det er derfor viktig at dere som ektefeller finner en ordning som passer for dere.

Uskifterett

Hvilken formuesordning som velges kan også få betydning for gjenlevende ektefelles uskifterett. At en ektefelle har uskifterett innebærer at gjenlevende ektefelle kan velge å utsette skifteoppgjøret til han eller hun selv faller fra. Uskifterett har i utgangspunktet bare ektefeller som har hatt felleseie som formuesordning.

Avtaler om formuesordningen kan gjelde store verdier, og det er ikke alltid så lett å se konsekvensene av en slik avtale. For å finne ordning som passer for dere kan det være gunstig å ta kontakt med advokat for juridisk bistand.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring