Arvelater har i utgangspunktet frihet til å bestemme hvordan formuen og eiendelene skal fordels gjennom et testament. Testator er derimot ikke helt fri og loven setter begrensninger på hvordan testator kan fordele verdiene. I denne artikkelen går våre advokater gjennom hva pliktdelsarv er og hvordan pliktdelsarven legger begrensninger på arvelaterens testasjonsfrihet.
Har du livsarvinger kan du ikke fritt bestemme hvem som skal få arven etter deg. I denne artikkelen vil du få en oversikt over livsarvingenes pliktdelsarv.
Livsarvingenes pliktdelsarv er forbeholdt livsarvingene, som vil si barn og adoptivbarn. Dersom en livsarving er død, vil pliktdelsarven gå videre til dennes barn. Reglene om pliktdelsarv begrenser arvelaters muligheter for å prioritere andre enn han eller hennes barna, samt hindrer forferdelig mellom barna.
2/3 av formuen til avdøde er livsarvingenes pliktdelsarv. En livsarving vil likevel ikke ha krav på høyere pliktdelsarv enn femten ganger folketrygdens grunnbeløp (15 G). 15 G tilsvarer i mai 2022 kr. 1 672 155.
Beløpsgrensen på 15 G gjelder for hvert barns linje. Det betyr at dersom arvelaters barn er død, skal han eller hennes barn dele 15 G.
Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.
