For at en nerveskade etter operasjon skal kunne kvalifiseres som en erstatningsrelevant skade må den har blitt voldt under en operasjon eller annen helsemessig aktivitet. Tidlig i desember 2022 kom det en ny dom fra Høyesterett, der de tok stilling til vurderingen, altså hva skal til for å få erstatning etter en nerveskade etter operasjon. En nerveskade etter en operasjon kvalifiseres som en pasientskade.
Ny dom fra Høyesterett
Saken handlet om en kvinne som fikk en nerveskade etter en operasjonen som førte til kroniske smerter og hun søkte dermed om erstatning. Kvinnen jobbet, før operasjonen, som kantinemedarbeider og rengjører, og hadde i flere år vært plaget av urininkontinens. Det å være plaget av urinkontinens vil si å være plaget av må urinlekasjoer. Den 18. mars 2014 ble kvinnen slyngeoperert på et sykehus. Hun har fra januar 2019 vært 60 prosent uføretrygd, og jobber nå bare 40 prosent, med tilrettelegging.
Loven dommen tok utgangspunkt i var Pasientskadeloven § 2 tredje ledd.
Pasientskadeloven § 2 tredje ledd
Det står i Pasientskadeloven § 2 tredje ledd at en kan få erstatning når pasientskaden er særlig stor eller særlig uventet. Det er også vesentlig at skaden ligger utenfor det som en pasient må tåle, eller akseptere. Og om det er gitt tilstrekkelig med informasjon om komplikasjoner og annet. Pasientskaden må også komme fra operasjonen og kan ikke være et resultat av den tidligere skaden/sykdommen.
Den konkrete vurderingen av nerveskaden
Vurderingen i dommen gikk ut på om nerveskaden var utenfor det kvinnen kunne forvente å tåle. Høyesterett sa at dette måtte sees i sammenheng med skadens størrelse, og hvor uventet den var. Det må også sees til hvor nødvendig operasjonen var. For operasjonen hadde kvinnen muligheten til å jobb, men var sterkt plaget av urinkontinensen. Dette gjorde at Høyesterett sa at behovet for operasjonen var moderat. De påpeker at det ville vært noe annet om det var en alvorlig skade eller om operasjonen måtte gjennomføres for å redde et liv. Da ville det kunne være forventet at pasienten tålte mer plagsomme ettervirkninger.
Høyesterett til avgjørelse valgt å legge vekt på den veiledende grensen på 35% medisinsk invaliditet. Den medisinske invaliditeten tar utgangspunkt i en vurdering fra en lege eller annen spesialist. Kvinnen var vurdert til 30% medisinsk invalid, og høyesterett mente dette ikke lå helt uvesentlig unna 35%. Dette ble brukt som et argument mot at kvinnen skulle få erstatning. Det kan sies at det fremover vil bli lagt mer vekt på den veiledende grensen, nå som også høyesterett har brukt den aktivt i sin vurdering. Nervesmerter er heller ikke en ukjent ettervirkning som følge av en slyngeoperasjon mot urinkontinens, og det er forventet at ca. 15% kan oppleve slike ettervirkninger.
Dommen var enstemmig, høyesterett var enig i sin uttalelse om at nerveskaden ikke, samlet sett, var nok for å få erstatning.
Ta kontakt
Har du en lignende sak, ta kontakt! Vi vil hjelpe deg med din sak. Ved andre tilfeller enn i denne dommen kan det være aktuelt med erstatning. Ta kontakt og hør med en av våre dyktige advokater, så kan du være sikker på at du får den riktige vurderingen av akkurat din sak.