Det er et viktig spørsmål i forholdet mellom ektefellene om den ene kan kreve alle opplysninger om den andres økonomi.
Rettsstillingen er på dette punkt regulert i ekteskapsloven § 39 første punktum: ektefellene har “plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling”, jf. ekteskapsloven § 39 første punktum.
Hvor langt går opplysningsplikten?
Selv om den ovennevnte formuleringen kan skape noe tvil om hvor langt opplysningsplikten går, er forutsetningen at den er generell, og at den skal sikre åpenhet mellom ektefellene knyttet til de økonomiske forhold. Bestemmelsen medfører at en ektefelle ikke kan nekte å svare på spørsmål om sin økonomi.
Det er imidlertid ikke slik at lovbestemmelsen i seg selv sikrer ektefellene innsikt i den andre ektefellens økonomi. Det kan jo tenkes at ektefellen likevel nekter å svare på spørsmål, eller at vedkommende ikke forteller hele sannheten.
Loven sikrer reell åpenhet på dette punkt ved at en rekke instanser er pålagt opplysningsplikt overfor ektefellen. Denne opplysningsplikten gjelder også for tide før ekteskapet ble inngått, i den grad det har betydning for å vurdere ektefellens aktuelle økonomi.
Hvilke opplysninger?
Det er flere opplysninger ektefellen har rett til innsyn i. For det første har ektefellen rett til opplysninger om eller kopi av “den felles eller den andre ektefelles selvangivelse eller ligning”, jf. ekteskapsloven § 39 annet punktum. Disse opplysningene vil normalt være tilstrekkelig får å få et korrekt bilde av ektefellens økonomiske situasjon.
