Ved gjensidig testament kan ektefeller og samboere beskytte den parten som lever lengst.
Hva er et gjensidig testament?
Et gjensidig testament er et testament der to eller flere testatorer, som oftest ektefeller eller samboere, gir hverandre gjensidige fordeler. Gjensidig testament opprettes for å sikre den som lever lengst. Testamentet kan omfatte enten hele eller deler av arven.
Som regel inneholder et gjensidig testement bare en primærdisposisjon. Det er en disposisjon som sier hva lengstlevende skal motta av den parten som dør først. Det er imidlertid ikke uvanlig at testamentet også inneholder disposisjoner som gjelder situasjonen etter lengstlevendes død. Dette kalles for sekundærdisposisjoner. Sekundærarvingers arverett vil ofte være usikker, ettersom partenes formue ofte blandes sammen. Det kan være vanskelig å identifisere formue, eierforhold og gjeld. Sekundærdisposisjoner egner seg derfor best på gjenstander som klokker og kunstverk, samt eiendom uten gjeld.
Formkrav
Det er de samme formkravene som gjelder for gjensidige testamenter som for vanlige testamenter. Vilkårene fremgår av arveloven § 42. Du kan lese mer om hvordan du oppretter et testament her.
Hvorfor opprette gjensidig testament?
Gjensidig testament er særlig aktuelt for samboere. Det som følge av at samboere med felles barn bare arver 4 G av hverandre, mens barnløse samboere ikke har arverett etter hverandre.
For ektefeller har gjensidige testamenter mistet noe av sin betydning. Det som følge av at retten til uskifte normalt gir tilstrekkelig beskyttelse for den gjenlevende. I noen tilfeller er det imidlertid fortsatt aktuelt med gjensidige testamenter. En ektefelle som sitter i uskifte vil måtte tåle enkelte begrensninger i forhold til rådigheten av midlene. For gjensidige testamenter vil gjenlevende ektefelle sin rådighet reguleres direkte av testamentet. Normalt settes det ingen begrensninger for gjenlevende ektefelle, men i enkelte tilfeller kan dette være ønskelig for å sikre sekundærarvingene.
