Tag: boligkjøp

Kvinnen fremsatte et erstatningskrav mot en eiendomsmegler etter hun hadde lagt inn bud med finansieringsforbehold. Dette fordi hun mente at det var eiendomsmeglerens uforsvarlige håndtering av saken som medførte at hun ble dømt til å betale erstatning til selgeren av eiendommen.

Privat visning

Etter oppfordring fra megler var hun på en privat visning i leiligheten før hun la inn budet. Det var selgerens sønn som holdt visningen. I samtalen mellom ham og kvinnen under visningen, nevnte selgers sønn en pris som var det hans mor måtte ha for å selge leiligheten. Hun oppsøkte megleren dagen etter og fylte ut skriftlig standard budskjema på hans kontor. Budet var lik prisforlangende, 790 000,-. Det var ingen andre budgivere.  Det ble deretter inngått skriftlig kjøpekontrakt.

Ble saksøkt – gikk til motkrav

Kvinnen fikk ikke finansiering på plass til overtakelsesdatoen, og leiligheten ble ikke overtatt av henne. Selgeren gjennomført så et dekningssalg og fremsatte et erstatningskrav overfor henne. Da kvinnen motsatte seg å betale slik erstatning, ble hun saksøkt, og tapte både i tingretten og lagmannsretten. Hun engasjerte så en advokat med sikte på å holde eiendomsmegleren ansvarlig for tapet hun led. Kvinnen hevdet at budet ble gitt med et finansieringsforbehold, og at megleren rotet bort budet og feilaktig fortalte henne at det ikke var nødvendig å innta forbeholdet i kjøpekontrakten.

Da det ikke lyktes partene å komme frem til en utenrettslig løsning ble saken brakt inn for Oslo tingrett. Osloadvokatene viste til at det er saksøker som i utgangspunktet har bevisbyrden for det faktum som påberopes til støtte for det fremsatte kravet, men argumenterte for at reglene om omvendt bevisbyrde burde benyttes. Osloadvokatene viste i den forbindelse til at eiendomsmegleren er en profesjonell aktør, som har erkjent å ha mistet det inngitte budet. Dette fikk han rettens medhold i.

Hadde tatt et finansieringsforbehold

Det ble ført en rekke bevis som underbygget klientens forklaring om at hun ikke hadde fått finansiering da budet ble inngitt, samt at hun hadde fått en klar oppfordring fra banken om å ta et finansieringsforbehold. Tingretten kom derfor til motsatt resultat av det lagmannsretten la til grunn da saken mellom henne og selgeren av boligen ble behandlet, og la til grunn at hun hadde tatt et finanseringsforbehold.

Det er imidlertid en juridisk kjensgjerning at et finansieringsforbehold normalt skal anses bortfalt dersom det ikke inntas i kjøpekontrakten. Det var derfor sentralt å få belyst hva som fant sted under kontraktsigneringen. Det er på det rene at kvinnen var alene med megler da kontrakten ble underskrevet. Retten viser til at megleren under Osloadvokatenes krysseksaminasjon ikke klarte å svare generelt på hva konsekvensen ville bli dersom et bud med finansieringsforbehold var akseptert, men dette ikke ble gjentatt i kontrakten. Han svarte først at kontrakten med forbeholdet i budet da vil gjelde. Men deretter sa han at han ikke visste. Retten uttaler at meglerens svar på dette i retten støttet kvinnens versjon om hva som ble sagt i kontraktsmøtet. Etter dette mener retten at den etterfølgende kontrakten uten finansieringsforbehold ikke sannsynliggjør at budet ble inngitt uten forbehold.

Megler ble dømt til å betale

Etter en samlet vurdering av bevisene sammenholdt med rettens innledende bemerkninger om tvilsrisiko og meglerens troverdighet knyttet til dette salget, mener retten det må legges til grunn som mest sannsynlig at det ble inngitt bud med finansieringsforbehold.

Retten mente videre at megleren har opptrådt erstatningsbetingende ved ikke å sørge for å videreføre forbeholdet i kontrakten. Han hadde opptrådt i strid med det som kunne forventes av ham som eiendomsmegler overfor kjøper i forbindelse med salgsoppdraget.

Etter dette ble megleren, og hans forsikringsselskap, dømt til å betale totalt 800 000,- til kvinnen.