Far ønsket at mor skulle stå for all kjøring i forbindelse med samvær

Far gikk til sak fordi han blant annet mente at barna skulle bo fast hos han og at mor burde stå for all kjøring i forbindelse med samvær. Mor opplevde situasjonen som vanskelig og tok kontakt med oss for bistand. Saken endte med at partene inngikk rettsforlik, hvor det blant annet ble bestemt at barna skulle fortsette å bo hos mor.

Kjøring i forbindelse med samvær

Far gikk til sak fordi han blant annet mente at mor burde stå for all kjøring i forbindelse med samvær. Dette er et tema som svært sjeldent er omtvistet i foreldretvister. Hovedregelen er at foreldrene selv kan avtale hvem som skal hente og bringe barnet til samvær, og hvor barnet skal hentes og bringes. Et eksempel kan være i barnehagen eller på skolen. Er de ikke blitt enige om noe annet, er det samværsforelderen som i utgangspunktet skal hente og bringe barnet. Dersom barnet reiser på egenhånd er utgangspunktet at reisekostnader fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntekten deres. Foreldrene står imidlertid fritt til å avtale en annen løsning.

Andre krav

Far stilte også en del andre unormale krav. Han krevde for eksempel at mor skulle flytte tilbake til hans bostedskommune, at barna skulle bo fast hos han, samt at de skulle ha delt foreldreansvar. Fars stevning var utarbeidet uten bistand fra advokat og kravene hans ga lite mening. Mor opplevde situasjonen som ganske uholdbar, og syns det var vanskelig å samarbeide med far. Mor tok dermed kontakt med oss for bistand.

Inngikk rettsforlik

I tilsvaret til stevningen argumenterte advokaten for at barna fortsatt burde bo hos mor, og ha samvær med far annenhver helg. Dette var også slik den tidligere samværsordningen hadde vært. Videre burde foreldrene bytte på å hente og levere barna ved samvær.

Partene ble innkalt til et saksforberedende rettsmøte for å få oversikt over tvistepunktene i saken, samt ta stilling til hvordan saken best kan gripes an. I det saksforberedende møte var det en sakkyndig til stede. I barnesaker pleier retten å oppnevne en sakkyndig etter barneloven § 61 nr 1. Sakkyndiges oppfatning av en sak veier svært tungt i barnesaker. Dette bidrar ofte til at partene blir mer klar over hvor god eller dårlig deres sak er, noe som igjen kan øke villigheten til å inngå forlik.

Saken endte med at det ble inngått rettsforlik. Rettsforliket var i samsvar med moren og vår advokats påstand. Saken viser at to parter som i utgangspunktet kan stå svært langt fra hverandre kan komme til enighet.