Nakkesleng og erstatning

Fått en skikkelig nakkesleng etter påkjørsel?

Nakkesleng kan være vanskelig å dokumentere eller vise til etter en trafikkulykke, men vi hjelper deg på veien. Kontakt oss og vi ser hvordan vi best kan hjelpe deg.

Utbredelse, skademekanisme og symptomer ved nakkesleng

Som nevnt oppstår nakkeskaden ved påkjørsel bakfra. Hodet får da en rask og kraftig vippebevegelse bakover, for deretter bli utsatt for en tilsvarende bevegelse fremover. Man antar at nakkeslengsymtomene oppstår som følge av en bløtdelsskade i området rundt de syv nakkevirvlene, i form av rifter i muskler, sener eller nerver som kommer i klem.

Erstatning etter nakkesleng

Nakkesleng er ikke objektivt konstaterbart ved røntgen eller MR-undersøkelse. Dette medfører at det ikke er lett å bevise at man faktisk har denne skaden. Når man krever erstatning fra forsikringsselskapet er det skadelidte som har bevisbyrden, det vil si at skadelidte må sannsynliggjøre at det bilulykken forårsaket en nakkeslengskade. Den medisinske vitenskapen kjenner imidlertid til hva som er det typiske skadeforløp og symptomer ved slike skader. Dersom man krever erstatning vil forsikringsselskapene og retten vurdere om skadelidtes skadeforløp og symptomer er forenlig med det som er typisk ved slike skader.

I Høyesteretts avgjørelser Ask (Rt. 2010 s. 1547) og Lie (Rt. 1998 s. 1577) er det oppstilt fire kriterier som må være oppfylt før en legger til grunn at det er årsakssammenheng mellom en ulykke og en nakkeslengskade.

• For det første må ulykken ha tilstrekkelig skadeevne. Man tenker her på at påkjørsel i mindre enn 10-15 km/t vanskelig kan sies å kunne medføre en varig nakkeslengskade. Ved krav om erstatning vil vilkåret kunne bevises ved skademelding, politirapport eller rekonstruksjon.

• For det andre må skadelidte ha opplevd akuttsymptomer. Det burde fremkomme av legejournal eller epikrise at skadelidte opplevde nakkesmerter i løpet av de første 2-3 dagene etter ulykken. Jo kraftigere skaden er, jo raskere vil smertene normalt realisere seg. Ved erstatningsoppgjør vil forsikringsselskapet innhente epikrise eller journal fra de første dagene etter ulykken.

• For det tredje må det foreligge brosymptomer fra den akutte fasen og frem til den kroniske fasen 1-2 år senere. Nakkeslengskader som er så alvorlige at de medfører permanente symptomer vil typisk medføre sammenhengende plager, altså at plagene ikke opphører i perioder, for så å eskalere igjen. For å sannsynliggjøre brosymptomer er det viktig at man jevnlig har vært hos legen grunnet nakkeplagene. Forsikringsselskapet vil hente inn journalen fra behandlingsstedene skadelidte benytter, og dersom det er lengre opphold mellom legebesøkene vil en få problemer med å få erstatning.

• Det fjerde kriteriet kalles forenlighetskriteriet. Her vil forsikringsselskapet spørre seg om sykdomsbildet ellers er forenlig med allmenn akseptert viten om nakkeslengskader. Det typiske for nakkeslengskader er at symptomene er kraftige de første dagene, for deretter å bli noe mindre plagsomme. Dersom plagene eskalerer i månedene eller årene etter skaden vil dette være uforenlig med det man vet om slike skader, og da vil forenlighetskriteriet ikke være oppfylt. En vil da ha vanskelig for å få erstatning for nakkeslengskaden.