Konkurranseklausuler og tolkningen av disse

Agder lagmannsrett foretok en tolkning av konkurranseklausuler inntatt i arbeidskontrakten. Spørsmålet var om arbeidstakeren hadde krav på lønn i karenstiden, selv om han mottok lønn fra ny arbeidsgiver.

Konkurranseklausuler med vederlag for karenstid

Arbeidstakeren og selskapet hadde inngått en avtale med følgende ordlyd:

“Arbeidstakeren er i 12 måneder etter oppsigelsestidens utløp (karenstiden), uberettiget til å være ansatt i, eller direkte eller indirekte yte tjenester til virksomheter som utøver konkurrerende virksomhet med Selskapet eller starte, drive eller delta i virksomhet som direkte eller indirekte konkurrerer med Selskapet. Dette gjelder imidlertid ikke hvis Arbeidstaker er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold.

Arbeidstaker skal få vederlag tilsvarende en mnd lønn som kompensasjon for hver hele måned karenstiden løper.”

Hva ble avtalt ved fratreden?

Det sentrale spørsmålet i saken var knyttet til hva som ble avtalt mellom partene i tilknytning til en eventuell fratreden.

Lagmannsretten bemerket at ordlyden i konkurranseklausulen ga opphav til to problemstillinger:

• Det første spørsmålet var hvorvidt det måtte innfortolkes en forutsetning for vederlagskravet at selskapet uttrykkelig gjorde konkurranseklausulen gjeldende overfor arbeidstakeren ved avslutningen av hans arbeidsforhold.
• Det andre spørsmålet var om og eventuelt i hvilken utstrekning et vederlagskrav forutsatte at arbeidstakeren ikke hadde annen inntekt i karensperioden.

Måtte konkurranseklausulen uttrykkelig gjøres gjeldende?

På spørsmålet om det måtte innfortolkes en forutsetning for vederlagskravet at selskapet uttrykkelig gjorde konkurranseklausulen gjeldende overfor arbeidstakeren, konkluderte lagmannsretten med at det ikke var tilstrekkelig holdepunkter for å innfortolke en slik forutsetning. Det kunne heller ikke legges til grunn at ordlyden kun åpnet for vederlag ved mangel på annet inntektsgivende arbeid.

Fradrag for inntekt fra ikke-konkurrerende virksomhet?

Det neste spørsmålet var hvorvidt arbeidstakeren skulle gis fullt vederlag i kompensasjon, dvs. vederlag tilsvarende 12 måneders lønn, selv om han også mottok inntekt fra den ikke-konkurrerende virksomheten han nå var ansatt i.

Til dette bemerket lagmannsretten:
“Lagmannsretten har kommet til at OneCo Contracting AS har sannsynliggjort at det var en forståelse mellom partene ved inngåelsen av ansettelsesavtalen at vederlag etter konkurranseklausulen tok sikte på å kompensere eventuell nedgang i arbeidstakerens inntekt i karensperioden, slik at inntekt fra ikke-konkurrerende virksomhet skulle komme til fradrag.”

Etter dette ble det gjort fradrag for arbeidstakerens inntekt i den nye virksomheten. Han ble likevel tilkjent kr 475.056,- i kompensasjon for den avtalte karenstiden, samtidig som han mottok lønn fra ny arbeidsgiver.