Lurer du på når du kan få og når du ikke får fri rettshjelp?

Fri rettshjelp kan som hovedregel kun gis dersom saken er av stor betydning for søkers velferd. Om saken er særlig alvorlig kan du få fri rettshjelp uavhengig av din økonomiske situasjon. Slike alvorlige saker kan være tvangsvedtakssaker, straffesaker eller utlendingssaker. I andre saker stilles det økonomiske vilkår for retten til fri rettshjelp. Dette vil være saker om arbeidsforhold, bolig, barn, trygd, erstatning og ekteskap. Du kan i slike saker kun få fri rettshjelp dersom du ligger under formues- og inntektsgrensene.

Ikke kun avhengig av din økonomi

Det er ikke slik at du kan få fri rettshjelp i en hver sak dersom du har dårlig økonomi. Du får som regel fri rettshjelp kun i de nevnte sakstypene. Bare unntaksvis kan fri rettshjelp gis i andre typer saker. Saken må etter en objektiv vurdering av kompetent organ anses å være av stor personlig og velferdsmessig betydning for deg. Saken må berøre deg personlig i særlig sterk grad. Det er ikke tilstrekkelig at du selv mener å ha et problem av stor personlig og velferdsmessig betydning. Saken må mer allment antas å berøre folk personlig i særlig sterk grad. Rene bagatellsaker kan som regel ikke danne grunnlag for fri rettshjelp. Men om det omtvistede er av stor økonomisk verdi, kan fri rettshjelp gis selv om saken har bagatellmessig preg.

Må søkes løst uten rettsak

Rettshjelploven skal ikke bidra til at det blir ført unødvendige rettssaker. Loven har subsidiær karakter, hvilket betyr at du først må undersøke om du kan få dekket rettshjelp på andre måter. Dette vil typisk være gjennom privat rettshjelpsforsikring (for eksempel knyttet til en innboforsikring). Det gis som regel ikke fri rettshjelp hvis det er rimelig at partene kan komme til enighet gjennom et forlik. Det gis heller ikke fri rettshjelp dersom søker tydeligvis ikke har gjort sitt for å få saken løst uten rettssak. For at rettsapparatet ikke skal bli unødig belastet er det opprettet bransjeorganisasjoner og andre organer som skal ta hånd om disse konflikttypene. Mindre saker kan tas til forliksrådet. Dette er billigere og raskere enn å føre saken for en domstol.

Fri rettshjelp kun når advokat er nødvendig

Fri rettshjelp gis som hovedregel kun dersom det anses nødvendig med advokatbistand i saken. Du får normalt ikke fri advokatbistand dersom motparten din stiller uten advokat og dere anses som like sterke parter. Slike saker kan være enklere tvangsfullbyrdelsessaker og farskapssaker hvor retten treffer avgjørelse uten hovedforhandling. Men vurderingen av retten til fri rettshjelp vil bero på sakens omfang og vanskelighetsgrad.

Videre følger ulike konflikttyper hvor det som regel ikke gis fri rettshjelp.

Saker mellom nære slektninger eller naboer

Det innvilges normalt ikke fri sakførsel i saker som bærer klart preg av å bunne i høyt konfliktnivå, krangel, kverulering eller ren sjikane. Dette gjelder i særlig grad hvor søker har reist gjentatte og hyppige søksmål i saken. Saker som gjelder krangel mellom nære slektninger, naboer eller andre blir som regel avslått under henvisning til at det er mest naturlig at partene kommer til en minnelig ordning uten rettssak.

Dersom saken skyldes uaktsomhet fra søkers side

Hvis saken skyldes forhold som søker selv har ansvaret for, blir søknaden ofte avslått med den begrunnelse at det vil være urimelig å gi fri sakførsel. Dette gjelder for eksempel hvor søkeren blir utsatt for erstatningssøksmål på grunn av egen grov uaktsomhet eller forsett.

Saker i forbindelse med næringsvirksomhet

I saker i forbindelse med forretningsforhold og næringsvirksomhet føres det en meget streng praksis. I slik virksomhet vil det regelmessig oppstå behov for juridisk bistand. Men utgifter til slik bistand må anses som en naturlig og påregnelig omkostning ved virksomheten. Det er derfor ikke rimelig at det offentlige yter støtte til bistand i slike saker.

Tvister rundt kjøp og salg

Det gis som regel ikke bistand dersom tvisten gjelder kjøp og salg. I slike tilfeller anses søkeren å ha akseptert en risiko ved å inngå en kjøpsavtale.

Gjeldssaker

Det gis som regel heller ikke bistand til saker om gjeld. Normalt skal en søknad om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven kunne gjennomføres uten advokatbistand.

Tvister om pengekrav

I tvister om pengekrav gis det som regel ikke bistand. Men dette vil være avhengig av kravets størrelse og opprinnelse og søkerens økonomiske situasjon. Det gis som hovedregel ikke fri sakførsel dersom det omtvistede beløp er mindre enn omkostningene ved å bringe saken inn for domstolene.

Husleiesaker

I husleiesaker om depositum og annet som primært dreier seg om pengekrav gis det normalt ikke fri rettshjelp. Men dersom du står i reell fare for i miste den boligen du bebor vil saken objektivt sett berøre deg i særlig sterk grad. I praksis er det lagt til grunn at det kan innvilges en stykkpris på 5 timer fritt rettsråd i slike saker.

Skattesaker

Det gis som regel ikke bistand i skattesaker. Disse sakene vil regelmessig objektivt sett ikke berøre søker i så sterk grad at det er rimelig med støtte fra det offentlige. Det er i slike saker vid adgang til administrativ overprøving av vedtak som gjelder ligningen.

Saker om eiendommers grenser og servitutter

Det føres en restriktiv praksis med hensyn til bistand i saker som gjelder faste eiendommers grenser eller servitutter. Dette gjelder særlig hvor saken springer ut av forretningsforhold. Det avgjørende er om saken anses som privat eller forretningsmessig. Også i odelssaker har det vært ført en streng praksis når det gjelder rettshjelp til odelsløseren. Den som løser en eiendom på odel, må alltid stille et beløp til disposisjon, og utgiftene i forbindelse med odelssaken må anses påregnelige.

Arvesaker

Det føres også en meget restriktiv praksis med hensyn til bistand i navnesaker og i arvesaker. I arvesaker er det naturlig at søker selv dekker utgifter til advokat. Dette gjelder særlig dersom det er på det rene at vedkommende vil motta arv. Domstolens behandling vil for øvrig normalt være tilstrekkelig for å få løst problemene i en arvesak slik at det ikke anses rimelig at det offentlige yter bistand i arvesaker som behandles av domstolen. Unntak kan gjøres i tilfeller hvor en arving nærmest har vært utsatt for et overgrep. Arvens størrelse vil i slike tilfelle være av stor betydning for om fri sakførsel skal innvilges eller ikke. Hvis det er tvilsomt om søker vil motta arv, kan det være rimelig å gi fri sakførsel. I slike tilfelle bør det tas uttrykkelig forbehold om at refusjonskrav vil bli gjort gjeldende dersom søkeren mottar arv.

Familiegjenforeningssaker

I saker om familiegjenforening anses det normalt ikke nødvendig med advokatbistand, idet det som hovedregel skal søkes om gjenforening fra hjemlandet og vedkommende norske ambassade eller utenriksstasjon vil kunne gi nødvendig veiledning. I de tilfellene der det er anledning til å søke fra Norge, vil Utlendingsdirektoratet kunne yte den veiledning og bistand som måtte være nødvendig.

Oppholds- eller arbeidstillatelse

I saker om oppholdstillatelse og/eller arbeidstillatelse føres det også en restriktiv praksis, idet det normalt ikke anses som nødvendig med advokatbistand. At saken er av stor betydning for den enkelte, vil i seg selv ikke være tilstrekkelig til at søknaden om rettshjelp innvilges.

Utvisning som følge av straffbare forhold

Etter utlendingsloven faller utvisning som følge av straffbare forhold utenfor dekningsområdet til rettshjelploven. Det vil i disse sakene variere hvor sterkt saken objektivt sett berører vedkommende utlending, bl.a. avhengig av hvilken hjemmel som benyttes for utvisningen. Dersom den som skal utvises har spesielt sterk tilknytning til landet, kan det unntaksvis gis fritt rettsråd.

Private injuriesaker

Det føres en meget restriktiv praksis for så vidt gjelder fri rettshjelp til saksøkeren i private injuriesaker/private straffesaker. Slike saker anses ikke å berøre søker personlig i tilstrekkelig stor grad. For saksøkte kan det stille seg noe annerledes, men også her føres det en meget streng praksis.

Beslag av førerkort

I saker om inndragning og beslag av førerkort etter vegtrafikkloven skal det føres en meget restriktiv praksis med hensyn til å innvilge fritt rettsråd, idet det normalt ikke vil være nødvendig med advokatbistand i denne typen saker. Blir saken brakt inn for retten, gjelder reglene om forsvareroppnevning i straffeprosessloven.

Dersom de økonomiske vilkårene ikke er oppfylt

Den klare hovedregel er at du ikke har rett til fri rettshjelp dersom de økonomiske vilkårene ikke er oppfylt. Dersom din økonomi overstiger inntekts- og formuesgrensen blir du ansett å ha tilstrekkelige ressurser til selv å dekke utgifter til advokat. Det kan imidlertid gjøres unntak fra dette i spesielle tilfeller. Dette er når utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til din økonomiske situasjon. Det avgjørende er forholdet mellom din inntekten og kostnadene. Dette er en snever unntaksregel som sjelden kommer til anvendelse. Den klare hovedregel er at de økonomiske grensene gjelder absolutt.

Sjekk om du er innenfor vilkårene

Kontakt oss:
Telefon: 22 82 84 40 eller post@advokat.no