Hva er viktig å tenke på for arbeidsgivere som kan rammes av streik?

En streik har store konsekvenser både for arbeidsgiver og de ansatte. Videre påvirkes også ofte tredjeparter av en streik. I denne artikkelen vil du derfor få en oversikt over hva du som arbeidsgivere bør gjøre dersom du som rammes av en streik.

Streik

For arbeidsgivere kan en streik ha betydelige praktiske og økonomiske konsekvenser. Selv om de fleste tarifforhandlinger løses uten at det blir streik, er det viktig å være forberedt på den situasjon som eventuelt kan oppstå, slik at du som arbeidsgiver kan ta de nødvendige forhåndsregler.

I en streikesituasjon må du som arbeidsgiver håndtere den kapasitetsreduksjonen som oppstår. Det vil si at forsvarlig drift må sikres til tross for reduksjon i kapasitet som streiken medfører. Som arbeidsgiver bør du derfor vurdere hvilke områder/aktiviteter som kan rammes ved en streik, og om det er oppgaver som kan utsettes eller om det bør foretas omdisponeringer.

Hvem kan streike?

Streik innebærer at arbeidsgivers tilgang på arbeidstakere reduseres. Streik varsles ved en såkalt plassoppsigelse, som innebærer at arbeidsforholdene suspenderes. Det er bare de arbeidstakerne som det er varslet plassfratredelse for, som kan streike. Andre arbeidstakere, både organiserte og uorganiserte, plikter å arbeide som normalt, og kan settes til overtidsarbeid i vanlig omfang.

Råd til arbeidsgivere som kan rammes av streik

Vi anbefaler arbeidsgivere som ser at streik kan inntreffe i egen virksomhet å vurdere ett eller flere av disse grepene:

1. Utarbeide en oversikt over hva som må gjøres ved de ulike delene av forhandlingene som foregår, inkludert hvem som har ansvar for de ulike delene av virksomheten.
2. Etablere en beredskapsplan for mulig streik. Dette innebærer for eksempel å avklare intern organisering og ansvarsfordeling, analysere mulig streikeuttak, vurdere konsekvensene av en eventuell streik for virksomheten, identifisere ansatte med kritiske funksjoner og etablere interne informasjonsrutiner i forbindelse med forhandlingene. Videre bør det utarbeides en plan for hvilke funksjoner som kan videreføres i en streikesituasjon.
3. Etabler en oversikt over kontraktsparter som kan bli utsatt for streik og utarbeid en plan for hvordan de negative effektene av dette kan reduseres. Dette kan for eksempel gjøres ved å etablere en “back up”-relasjon til en annen leverandør av samme type tjeneste eller gjennomføre interne omprioriteringer.

Hva er “streikebryteri”?

Ved streik blir tilgangen på arbeidskraft redusert. Som arbeidsgiver har du imidlertid innenfor arbeidsgivers styringsrett mulighet for å fordele og omfordele oppgaver blant gjenværende ansatte og ellers legge om driften slik at den blir mest mulig rasjonell. Videre kan du som arbeidsgiver benytte overtidsarbeid, tilkalle ekstrahjelp, benytte frilansere eller leie inn arbeidstakere på vanlig måte. Ikke-streikende kan imidlertid ikke overta arbeidet til de streikende. Da kan det bli tale om streikebryterarbeid.

Dette betyr at det ikke er fritt frem å pålegge de som ikke streiker oppgaver som de streikende hadde. I en rekke tilfeller må imidlertid de som ikke streiker akseptere at det blir mer arbeid. Videre må oppgaver som blir utført av flere, kunne videreføres av de gjenværende. Arbeidsgivere vil også i stor grad kunne omdisponere ansatte for å fylle huller i turnusen som følge av streiken. Dersom du er usikker på reglene om streikebryteri bør du ta kontakt med oss. Vi kan reglene og unntakene, og vil sørge for at dine interesser blir ivaretatt.