Forskjellen på arbeidstaker og oppdragstaker

Hvorvidt man er en arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker har betydning for hvilke rettigheter og plikter arbeidstakeren og arbeidsgiveren har.

Skillet mellom arbeidstaker og oppdragstaker

At man arbeider som selvstendig oppdragstaker innebærer at man mot vederlag utfører arbeid for en annen uten å være ansatt. Som selvstendig oppdragstaker står man derfor friere til å bestemme når og hvilke oppdrag man skal påta seg, sammenlignet med når man er ansatt et sted. I motsetning til arbeidstakere reguleres en selvstendig oppdragstakers ansettelsesforhold gjennom en oppdragsavtale. Det betyr at hvorvidt du er å anse som en arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker har betydning for hvilke rettigheter og plikter som gjelder.

Hvorfor er det viktig å skille mellom arbeidstaker og oppdragstaker?

Skillet mellom arbeidstaker og oppdragstaker er viktig for å identifisere hvilke rettighet og plikter som gjelder. Kort sagt har en arbeidstaker langt flere rettigheter enn en oppdragstaker.

Sondringen mellom arbeidstaker og oppdragstaker er viktig å kjenne til for deg som arbeidsgiver, idet det vil kunne få betydning for spørsmål om:

• midlertidig arbeidsavtale
• oppsigelsesvern
• sykepenger
• arbeidsgiveravgift
• merverdiavgift
• skattetrekk
• feriepenger
• yrkesskadeforsikring

Hvordan skille mellom arbeidstaker og oppdragstaker?

Det er viktig å være klar over at avtalens formelle innhold ikke er avgjørende for hva slags avtaleforhold man står overfor. Dette betyr at dersom virksomhetens medarbeidere formelt håndteres som selvstendig oppdragstakere i situasjoner hvor de i realiteten er å anse som arbeidstakere, risikerer virksomheten en rekke uforutsette krav i ettertid.

Det finnes ingen lovregler som direkte klargjør når man står overfor den ene eller andre kontraktstypen. Det har imidlertid i rettspraksis utviklet seg en rekke momenter som er relevante ved vurderingen. Momenter som taler for at det foreligger et arbeidstakerforhold er at vedkommende plikter å underordne seg arbeidsgivers ledelse og kontroll, at arbeidsgiveren har risikoen for produksjonsresultatet, at vederlag gis i form av lønn og er uavhengig av produksjonsresultatet, at det beregnes feriepenger og foretas skattetrekk i vederlag og at det er avtalt gjensidig oppsigelsesfrist.

Momenter som taler for at det foreligger et oppdragsforhold er at arbeidet skjer under egen ledelse og kontroll, arbeidsresultatet er på eget ansvar, anskaffelse, bekostning og vedlikehold av arbeidsutstyr skjer for egen regning, arbeidstiden styres på egenhand og at det må betales merverdiavgift for tjenesten.

Hvilken tilknytningsform bør man velge?

Vår erfaring er at tilknytningsformene i arbeidslivet og hvilken man bør velge er noe mange virksomheter syns er vanskelig. Har man ikke orden på disse tingene, kan man først og fremst bli pålagt å ansette den aktuelle arbeidstakeren fast. Videre kan Arbeidstilsynet pålegge virksomheten overtredelsesgebyr. De ulike tilknytningsformene er også omfattet av ulik skatte- og avgiftsbehandling. En endring i tilknytningsforholdet er derfor egnet til å påvirke både arbeidsgiveravgift, pensjonsopptjening, merverdiavgift og skatt. Pålegg om opprydding i tilknytningsformene er også egnet til å utløse tilleggsavgifter overfor skatte- og avgiftsmyndighetene. Det anbefales derfor å gjøre grundige vurderinger rundt hvilken tilknytningsform man skal velge.