Trekk i lønn og feriepenger

Det finnes en rekke lovbestemmelser som på ulike måter har til formål å verne om arbeidstakers lønnskrav.

Omstridt trekk i lønn

Konflikten kan oppstå på flere stadier. Det kan dreie seg om et omstridt trekk i lønn, dvs. at arbeidsgiver motregner et krav i arbeidstakers lønn.
Her beror rettstilstanden på arbeidsmiljøloven § 14-15 som oppstiller som hovedregel at slik motregning ikke kan finne sted.

Videre gir samme bestemmelse en uttømmende liste over unntak fra hovedregelen. Både for arbeidsgiver og arbeidstaker kan det være viktig å være klar over anvendelsesområdet for disse unntakene.

Arbeidsmiljøloven sier at arbeidsgiver i utgangspunktet ikke kan foreta trekk i ansattes lønn eller feriepenger. Selv om den ansatte skylder arbeidsgiveren penger, er det altså ikke slik at arbeidsgiver ubetinget kan foreta trekk.

Unntak for trekk i lønn og feriepenger

Loven hjemler trekk i en del tilfelle, bl.a. for pensjonsinnskudd og krav om underholdsbidrag. Videre kan arbeidsgiver foreta trekk i lønn eller feriepenger dersom dette er hjemlet i en skriftlig avtale, for eksempel en klausul i arbeidsavtalen om at for mye utbetalt lønn kan motregnes i neste periode.
Videre kan arbeidsgiver trekke lønn dersom slikt trekk er hjemlet i tariffavtale. Det samme gjelder krav mot den ansatte som følge av skade han har påført bedriften med vilje eller ved grov aktløshet.

Rettvirkninger for overtredelse av reglene for trekk i lønn

Rettsvirkningene for overtredelse av reglene om trekk i lønn kan være straff etter arbeidsmiljøloven § 19-1. Bestemmelsen kan få anvendelse også i de tilfeller der arbeidsgiver ikke har opptrådt forsettlig, men uaktsomt. Normal reaksjonsform vil være bot, jf. Rt. 1979 s. 665.

Det er ikke uvanlig at det er fastslått i arbeidsavtalen at arbeidsgiver kan foreta trekk i lønn for krav mot arbeidstaker. Dette fører tilsynelatende til at arbeidsgiver har fri trekkadgang for ethvert krav som skulle oppstå som følge av unntaket i arbeidsmiljøloven § 14-15 bokstav c (som omhandler skriftlig forhåndsavtale om trekk).

Det er imidlertid ikke endelig klarlagt hvor langt bestemmelsen rekker, særlig sett i lys av internasjonale rettskilder.  Det er derfor ikke gitt at arbeidsgiver har rett til å foreta trekk selv om et slikt vilkår er å finne i arbeidsavtalen. For både arbeidsgiver og arbeidstaker kan det være fornuftig å skaffe bistand i forbindelse med trekk i lønn både for å unngå konflikt og dersom konflikt har oppstått.

Arbeidsgiver utbetaler for mye eller for lite i lønn

En annen praktisk problemstilling er hva som skjer i de tilfeller arbeidsgiver utbetaler for mye eller for lite lønn. Da oppstår spørsmålet om tilbakebetalingsplikt.  I begge tilfeller beror løsningen på såkalt ulovfestet rett, dvs. at det ikke er en bestemmelse i lovgivningen som regulerer dette.

Det skal foretas en konkret avveining under hensyn til rimelighet. Denne vurderingen kan det være vanskelig å få oversikt over uten å gå nærmere inn på den rettspraksis som foreligger.

Det er imidlertid grunn til å merke seg at det på ingen måte er selvsagt at det er en tilbakebetalingsplikt selv om det er klart at den feilaktige utbetalingen ikke skulle ha funnet sted.

Sluttpakke

Når et arbeidsforhold avsluttes, kan det oppstå spørsmål om såkalt sluttpakke. En sluttpakke defineres gjerne som særlige ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker som kompensasjon for at arbeidstaker aksepterer avslutning av arbeidsforholdet.

Vederlaget vil normalt knyttes opp mot lønn for en bestemt periode. I et slikt tilfelle vil arbeidsgiver og arbeidstaker åpenbart ha motstridende interesser. Det kan også oppstå spørsmål om trekk i sluttpakke for krav som avdekkes i forbindelse med avslutning av arbeidsforholdet. Det er antatt at trekkforbudet i arbeidsmiljøloven § 14-15 får anvendelse på vederlag som gis i medhold av sluttpakke, men rettstilstanden er ikke fullt ut klar.

Avtaletolkning

En avtale kan bli inngått både muntlig og skriftlig, ved muntlige avtaler kan det oppstå bevismessige spørsmål om hva som er avtalt. Men også ved skriftlige avtaler kan det oppstå uenighet mellom partene om hva som er avtalt. Spørsmålet blir så hva er avtalt?

Objektive utsagn og subjektive forventninger ved avtaletolkning

Utgangspunktet er at du ved avtaletolkning legger til grunn det som objektivt fremgår av de utsagn som er nedfelt i avtalen eller de utsagn som er avgitt muntlig. Partene har som utgangspunkt selv risikoen for sine egne forutsetninger. Men subjektive forutsetninger og forventninger som har kommet til uttrykk før avtaleinngåelsen, kan få betydning for tolkning av avtalen. En forutsetning for dette er at forutsetningene var kjent for partene.

Dette innebærer at dersom utsagn eller opptreden fra en part var kjent for den andre parten, skal avtalen tolkes i samsvar med disse forutsetningene. Dette prinsipp forsterkes om den ene parten har innrettet seg etter den subjektive forutsetning, og den andre har utvist passivitet i forhold til den andres innrettelse som av den andre oppfattes å være innenfor avtalen.

Prinsipp om lojalitet

I avtaleretten har man også ett prinsipp om lojalitet som også kommer til uttrykk i avtaleloven. Dette går ut på at man skal opptre redelig og etter god forretningsskikk. I det tilfelle en part påtar seg å være ansvarlig for utarbeidelse av en avtale, må man lojalt utarbeide denne basert på partens forutsetninger.

I av avtale kan det også oppstå konflikt mellom flere vilkår på den måte at avtalen ikke lar seg gjennomføre slik som den er utformet. Ved tolkning av slike avtaler må man se tilbake på hva som var forutsetningene til partene og drøftelser før avtalen ble utarbeidet.

Kontraktsinngåelse i næring eller mellom profesjonelle aktører

Ved kontrakter i næring og mellom profesjonelle aktører må avtalen som utgangspunkt tolkes objektivt. Partene har i utgangspunktet selv risikoen for sin forståelse. Men subjektiv tolkning kan også i slike forhold legges til grunn, i de tilfeller det kan påvises at partene har hatt en felles forståelse som avviker fra en naturlig forståelse av kontrakten.

Ved tolkning av avtaler er det også vanlig å sette opp visse regler for hvordan en skal løse motstrid mellom ulike bestemmelser i kontrakt. Vedavtaletolkning bør det foretrekkes et tolkningsalternativ som ikke innebærer at avtalen er i strid med en annen avtale eller i strid med preseptorisk lov.

En avtale må søkes å tolkes slik at det ikke oppstår motstrid mellom ulike ledd i samme avtale, eller motstrid mellom flere avtaler inngått av de samme partene. Ved motstrid kan det være naturlig å tilpasse de ved tolking slik at avtalen får en rimelig balanse i motstriden, slik at begge partene får opprettholdt sin styrke. Sagt med andre ord må begge lempe tilsvarende på sin styrke.

Bindingstid i arbeidsforhold

Mange arbeidsgivere bruker mye tid og penger på opplæring av nye ansatte. Når da vedkommende etter kort tid sier opp fører det til tap for arbeidsgiver. Mange arbeidsgivere ønsker å sikre seg mot et slikt tap ved å inngå avtale om bindingstid.

Bindingstid vanlig ved utdannelse med lønn

Bindingstid er ganske vanlig i ansettelsesforhold der du får en utdannelse med lønn som f.eks. i forsvaret. Under plikttjeneste får du vanlig lønn. For eksempel er krigsskolen 4 år og deretter har du 4 års plikttjeneste etterpå.

Et annet eksempel er forskrift om aspirant i kriminalomsorgen § 31 der du har plikt til å gjøre tjeneste i et år etter fullført etatsutdanning. Etter statens persjonalhåndbok heter det at plikttjenesten normalt skal være dobbelt så lang som permisjonstiden. Hvis kontrakten brytes må man tilbakebetale utdanningsutgiftene.

Sak om bindingstid i Høyesterett

Høyesterett hadde i 2006 en sak om bindingstid til behandling.
Mekleren begynte i 1992 i firmaet Sem & Johansen Eiendomsmekling, først som visningsassistent og deretter som eiendomsmekler. Han fikk kun provisjonslønn. Satsen var 20% på egne oppdrag og senere 30%.

I oktober 1999 og januar 2000 ble det inngått to nye kontrakter der formålet var at megleren skulle kjøpe seg inn som aksjonær. Han skulle kjøpe 9,9% i hvert av selskapene for en rimelig pris. Megleren sto i 1998-2000 for nesten 50% av selskapenes inntekter og var dermed en nøkkelperson. Megleren mente at han dermed skulle ha mer i avlønning sett i forhold til hva han bidro med. Eventuelt ville han starte egen virksomhet. Etter å ha forhandlet endel, inngikk de en ny avtale i desember 2001 der megleren fikk kjøpe ytterligere 10,1 % av aksjene i hvert av selskapene til en gunstig pris. I avtalene ble det i pkt 6 tatt inn en klausul om bindingstid i selskapet. Klausulen lød:

Prøvetid på ny arbeidsplass

Også for arbeidstaker kan det være en fordel å avtale prøvetid. Dette gir en retrettmulighet dersom arbeidstakeren ikke opplever at arbeidsplassen er den rette for ham eller henne.

Avtale om prøvetid må inngås skriftlig

Kan prøvetid avtales ved ansettelse i midlertidig stillinger? Svaret her er ja.

Det følger direkte av lovens forarbeider i Ot.prp. nr. 50 (1993-94) s. 165. Selv om det i ettertid skulle vise seg at det ikke var adgang til å lage en midlertidig ansettelseskontrakt, vil klausulen om prøvetid fortsatt stå seg. advokat.no anbefaler at det blir tatt inn i alle kontrakter.

Oppsigelsesvern i prøvetid

Forskjell på oppsigelsesvernet i prøvetid og uten avtalt prøvetid? I begge tilfeller krever loven en saklig oppsigelsesgrunn. Likevel har Høyesterett uttrykkelig sagt at det skal mye mindre til før en grunn er saklig nok ved avtalt prøvetid enn utenfor prøvetid.

Høyesterett uttalte det på følgende måte:

Ble ulovlig oppsagt – fikk fast ansettelse etter fri rettshjelp hos Osloadvokatene

Muntlig arbeidsavtale

Arbeidsforholdet startet med at kvinnen ble tildelt en praksisplass i en kommunal barnehage. Etter endt praksis ble det inngått en muntlig avtale om at hun kunne fortsette arbeidet. Hun skulle være ringevikar, men arbeidet tilsvarte 80-100% stilling. Arbeidskontrakter skal alltid være skriftlige, men den muntlige avtalen kvinnen hadde inngått med barnehagen var bindende på lik linje med en skriftlig kontrakt.

Søkte på fast stilling

Hun hadde arbeidet i vikariatstillingen i over fem år da hun fikk beskjed av arbeidsgiver om at de ville lyse ut en fast stilling. Kvinnen søkte på stillingen, men til tross for sin erfaring og ansenitet ble søknaden møtt med avslag.

Muntlig oppsigelse

Kort tid senere fikk kvinnen beskjed om at arbeidsforholdet ville opphøre. Beskjeden var meddelt muntlig, og oppfylte dermed ikke lovens krav. Heller ikke det lovpålagte drøftelsesmøtet ble avholdt. Etter oppsigelsen ansatte barnehagen i stedet en ny vikar – uten tidligere erfaring fra barnehage.

Fikk fri rettshjelp

Kvinnen ble naturlig nok opprørt. Hun kontaktet Osloadvokatene. Hos Osloadvokatene fikk kvinnen fri rettshjelp og kunne dermed få advokatbistand av en av landets flinkeste arbeidsrettsadvokater – helt gratis.

Muntlige avtaler er like bindende som skriftlige

Høyesterett har i dommen inntatt i Rt. 1998 s. 946 (s. 958) uttalt at muntlige avtaler er bindende med mindre annet følger av lov, avtale eller er forutsatt mellom partene.

Utgangspunktet i norsk rett: muntlige avtaler er bindende

Utgangspunktet og hovedregelen i norsk rett er at det ikke gjelder noe formkrav ved inngåelse av avtaler. Avtale kan følgelig anses inngått når det foreligger klare partsutsagn eller andre forhold som underbygger at partene har ment å binde seg til et avtaleforhold, eller den ene part har handlet slik at medkontrahenten har rimelig grunn til å tro at avtale er inngått.

Når kreves skriftlighet?

Eksempel på avtaler som krever skriftlighet er kausjonsavtaler, jf. finansavtaleloven §§ 46 og 61 og avtale om tomtefeste, jf. tomtefesteloven § 5.

En konkret vurdering

Høyesterett har i flere avgjørelser ut fra en konkret vurdering lagt til grunn at partene blir bundet når de er blitt enige om alle vesentlige punkter i en avtale, selv om ikke alle forhold er avklart, og selv om ikke undertegnet avtale foreligger.

Bevisproblemer

En svakhet ved muntlige avtaler er imidlertid at slike avtaler bevismessig står svakt. Blir det uenighet om det er inngått muntlig avtale, og eventuelt hva avtalen omfatter, ender partene gjerne opp i en situasjon hvor man står ord mot ord. I slike tilfeller er det viktig å ha bevis på at det er inngått en muntlig avtale. Vitner eller dokumentasjon på avtale kan i slike tilfeller være helt avgjørende. Det er derfor å anbefale nedtegnelse av avtaler skriftlig, eller inngåelse av avtaler på en måte som gjør avtalen etterviselig.

Konkurranseklausuler og tolkningen av disse

Agder lagmannsrett foretok en tolkning av konkurranseklausuler inntatt i arbeidskontrakten. Spørsmålet var om arbeidstakeren hadde krav på lønn i karenstiden, selv om han mottok lønn fra ny arbeidsgiver.

Konkurranseklausuler med vederlag for karenstid

Arbeidstakeren og selskapet hadde inngått en avtale med følgende ordlyd:

“Arbeidstakeren er i 12 måneder etter oppsigelsestidens utløp (karenstiden), uberettiget til å være ansatt i, eller direkte eller indirekte yte tjenester til virksomheter som utøver konkurrerende virksomhet med Selskapet eller starte, drive eller delta i virksomhet som direkte eller indirekte konkurrerer med Selskapet. Dette gjelder imidlertid ikke hvis Arbeidstaker er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold.

Arbeidstaker skal få vederlag tilsvarende en mnd lønn som kompensasjon for hver hele måned karenstiden løper.”

Hva ble avtalt ved fratreden?

Det sentrale spørsmålet i saken var knyttet til hva som ble avtalt mellom partene i tilknytning til en eventuell fratreden.

Lagmannsretten bemerket at ordlyden i konkurranseklausulen ga opphav til to problemstillinger:

  • Det første spørsmålet var hvorvidt det måtte innfortolkes en forutsetning for vederlagskravet at selskapet uttrykkelig gjorde konkurranseklausulen gjeldende overfor arbeidstakeren ved avslutningen av hans arbeidsforhold.
  • Det andre spørsmålet var om og eventuelt i hvilken utstrekning et vederlagskrav forutsatte at arbeidstakeren ikke hadde annen inntekt i karensperioden.

Måtte konkurranseklausulen uttrykkelig gjøres gjeldende?

På spørsmålet om det måtte innfortolkes en forutsetning for vederlagskravet at selskapet uttrykkelig gjorde konkurranseklausulen gjeldende overfor arbeidstakeren, konkluderte lagmannsretten med at det ikke var tilstrekkelig holdepunkter for å innfortolke en slik forutsetning. Det kunne heller ikke legges til grunn at ordlyden kun åpnet for vederlag ved mangel på annet inntektsgivende arbeid.

Fradrag for inntekt fra ikke-konkurrerende virksomhet?

Det neste spørsmålet var hvorvidt arbeidstakeren skulle gis fullt vederlag i kompensasjon, dvs. vederlag tilsvarende 12 måneders lønn, selv om han også mottok inntekt fra den ikke-konkurrerende virksomheten han nå var ansatt i.

Til dette bemerket lagmannsretten:
“Lagmannsretten har kommet til at OneCo Contracting AS har sannsynliggjort at det var en forståelse mellom partene ved inngåelsen av ansettelsesavtalen at vederlag etter konkurranseklausulen tok sikte på å kompensere eventuell nedgang i arbeidstakerens inntekt i karensperioden, slik at inntekt fra ikke-konkurrerende virksomhet skulle komme til fradrag.”

Etter dette ble det gjort fradrag for arbeidstakerens inntekt i den nye virksomheten. Han ble likevel tilkjent kr 475.056,- i kompensasjon for den avtalte karenstiden, samtidig som han mottok lønn fra ny arbeidsgiver.

Hvilke regler gjelder ved innleie av arbeidskraft?

Virksomheter har i utgangspunktet adgang til å leie ut arbeidskraft, men adgangen til innleie av arbeidskraft er begrenset. Hovedregelen er at arbeidstakere skal ansettes fast, og uten tidsbegrensning. Det er likevel slik at en arbeidstaker lovlig kan ansettes midlertidig på bestemte vilkår. Arbeidsgiver kan også leie inn arbeidstakere for en begrenset periode fra bemanningsforetak.

Vikarbyråer

Et bemanningsforetak har til formål å drive utleie av arbeidskraft. De typiske bemanningsforetakene er de tradisjonelle “vikarbyråene”. Innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljølovens § 14-9 første ledd bokstav a til e. Dette kan du lese mer om her. Det er således adgang til å leie inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, med unntak for midlertidig ansettelse på generelt grunnlag. Innleie vil ofte kunne være et alternativ til midlertidig ansettelse i forbindelse med sesongmessige svingninger, uforutsette driftsstopper mv.

Krav om likebehandling

Arbeidsmiljøloven § 14-12a innebærer et krav om at innleide arbeidstakere skal behandles som om vedkommende var direkte ansatt hos innleier. Bestemmelsen knesetter således likebehandlingsprinsippet, hvor det oppstilles en rekke tiltak for å sikre at kravet om likebehandling etterleves.

Likebehandlingsprinsippet oppstiller krav om at bemanningsforetaket skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som han/hun ville hatt dersom arbeidstakeren var direkte ansatt i innleievirksomheten. I disse tilfellene vil det være naturlig å se hen til hva vedkommende ville fått ved en direkte midlertidig ansettelse i bedriften. Kravet til likebehandling medfører også at den innleide arbeidstakeren skal gis samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier, med mindre objektive grunner tilsier noe annet.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring