Arv av pensjon
Hva skjer med oppspart pensjon når du dør? Med noen pensjonsordninger arver de etterlatte opp til flere millioner.
Pensjon
Pensjon kommer i hovedsak fra tre kilder: Folketrygden, pensjon gjennom arbeidsforhold og eventuell privat sparing. Hva som skjer med pensjonen din ved dødsfall avhenger av hvilken type pensjon det er tale om.
Pensjonsordninger som arves er egen pensjonskonto, pensjonskapitalbevis og egen sparing, som for eksempel IPS. Pensjonsordninger som ikke arves er NAV/folketrygd, ytelsespensjon/Statens pensjonskasse, avtalefestet pensjon og fripolise.
Pensjon gjennom arbeidsforhold
De to vanligste pensjonsordningene gjennom arbeidsforhold er ytelsespensjon og innskuddspensjon. Ytelsespensjon har man hvis man jobber i offentlig sektor, mens innskuddspensjon er det klart vanligste for ansatte i privat næringsliv.
Dersom den avdøde har hatt ytelsespensjon, er det ingen som arver denne. Ektefellen kan ha krav på ektefellepensjon, eller barna kan ha krav på barnepensjon, men dette avhenger av en rekke ulike faktorer og utgjør normalt mindre beløp. For innskuddspensjon er det annerledes. Hvis man ikke skulle få glede av innskuddspensjonen selv, vil den gå i arv. Gjennom et langt arbeidsliv kan dette bli mange millioner.
Minimumssatsen for innskuddspensjon er 2 prosent av lønnen. Den maksimale satsen er 7 prosent av lønnen opp til 7,1 G, og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G. For en person med lønn på over 1,42 millioner kroner og maksimale sparesatser, vil det settes av over 200.000 kroner i pensjonssparing årlig. For en person med en lønn på 700.000 kroner i året og den laveste sparesatsen, er det snakk om 14.000 kroner i pensjonssparing årlig.
Hvem arver?
Ved dødsfall der pensjonen ikke er utbetalt, er det barn under 21 år, ektefelle, registrerte partner eller samboer som får utbetalt den oppsparte pensjonen. Har den avdøde barn under 21 år, har disse krav på å få utbetalt 1 G i året frem til de fyller 21 år.
Hvis det er mer igjen av pensjonen etter at barna har fått det de har krav på, skal ektefellen, samboeren eller den registrerte partneren få utbetalt resten. Det skal som hovedregel skje utbetalinger over en periode på 10 år. Det gjøres imidlertid unntak fra dette dersom beløpet som skal utbetales er så lite at det utgjør mindre enn 20 prosent av 1 G årlig. Da kan utbetalingsperioden kortes ned slik at det årlige beløpet blir på rundt 0,2 G til det er tomt. Er det hverken barn under 21 år eller ektefelle, registrert partner eller samboer, går beløpet som en engangsutbetaling til dødsboet.
For at samboer skal ha krav på pensjon, må man ha vært samboere og levd sammen i et ekteskapslignende forhold uavbrutt de siste 5 årene.
Sett deg inn i reglene
Mange glemmer pensjonssparingen når viktige økonomiske beslutninger skal tas. Eksempler kan være når testamentet skal skrives, når det skal besluttes om den gjenlevende ektefellen kan sitte i uskiftet bo, eller når formuen skal fordeles ved en skilsmisse. Vi ser at mange ville tenkt annerledes hvis de hadde visst hvordan pensjonssparing fordeles etter dødsfall. Vi anbefaler deg derfor å sette deg inn i hvilke regler som gjelder for din pensjonsordning.
