Aksjonær personlig ansvarlig?

En av grunnene til at man oppretter et aksjeselskap er at man dermed ikke hefter personlig. Det betyr at man ikke mister det man eier privat hvis firmaet går dårlig.

Kan aksjonær være økonomisk ansvarlig?

Lovteksten er tung og vanskelig å forstå.
Ordlyden åpner for at hvem som helst skal kunne kreve at enhver aksjeeier som har vært uaktsom skal erstatte tap. Det er en vidtrekkende ordlyd.

Aksjeselskap med en aksjonær

I mindre aksjeselskaper vil det ofte bare være en aksjonær som eier alle aksjene. Han vil dermed både være styreformann, daglig leder og aksjonær. Går selskapet dårlig eller ikke klarer å gjøre opp for seg, vil det ofte skyldes at han på en eller annen måte har vært uaktsom. Tar man loven på ordet, blir hele ansvarsberegningen i små aksjeselskaper ingen realitet. Det blir da sjelden noe poeng å opprette et aksjeselskap.

Det som særlig er praktisk er ansvar ovenfor selskapets kreditorer. Det hjelper ikke å ha et aksjeselskap hvis kreditorene bare kan fremme sitt tap videre ovenfor aksjeeieren.

Du kan også bli ansvarlig selv om du ikke har beriket seg, såfremt du har vært uaktsom. Det er ikke noe krav om forsett eller grov uaktsomhet. En liten glipp i oppmerksomheten kan være tilstrekkelig til å utløse et stort erstatningsansvar slik at du mister alt du eier.

Aksjonær ble ansvarlig for ubetalt skatt

Det foreligger en dom fra Oslo tingrett der en aksjonær ble ansvarlig for skatt som selskapet ikke hadde betalt.

I dommen hadde et aksjeselskap solgt to eiendommer for 50 millioner kroner. Eiendommen ble solgt sammen med et erstatningskrav mot IF som gjaldt skader på eiendommen. Etter kjøpekontrakten fremgikk det at skjøtene skulle settes til et lavere beløp på grunn av at dette erstatningskravet var en del av salget. Det fremgikk at skjøtene tilsammen derfor bare skulle lyde på 25 millioner. Dermed ble det beregnet dokumentavgift av 25 millioner og ikke av 50 millioner. Selskapet nøyde seg også med å oppgi 25 millioner av kjøpesummen som skattepliktig gevinst.

Skattemyndighetene mente at selskapet hadde oppgitt for lav gevinst. Selskapene som solgte eiendommen hadde imidlertid blitt slettet for lenge siden når skattemyndighetene kom på banen. Det var ikke noe galt med avviklingen av selskapene – alle regler var fulgt.

Staten ga seg ikke og mente at aksjeeierne måtte være personlig ansvarlig for skattekravet. Staten mente at det var deres handlinger som hadde utløst skattekravet og at de dermed hadde vært uaktsomme. I og med at dette var et lite AS var det åpenbart at aksjonærene hadde vært med på alle transaksjonene selskapet hadde gjort. Men aksjonærene mente at det bare var selskapet som var ansvarlig som sådan.

Oslo tingrett ga Staten medhold. Aksjonærene ble personlig ansvarlig for skattebyrden. Aksjonærene hadde selvsagt ordnet med kontraktene og låneavtalene slik det er vanlig i små selskaper.

Dommen kan tyde på at aksjonærer i små aksjeselskaper bærer større risiko enn aksjonærer i større selskaper fordi de også jobber i selskapet. Selv lenge etter et aksjeselskap er slettet kan en aksjonær bli holdt ansvarlig.