Advokaten forklarer: Erstatning for tapt barndom
Dersom du har vokst opp under skadelige forhold, hvor inngripen fra kommunen har uteblitt eller blitt utført mangelfullt, kan du kreve erstatning for tapt barndom. Dette gjelder uavhengig av om omsorgssvikten fant sted i fosterhjem, på institusjon eller hjemme.
Hva betyr tapt barndom?
Du vil ha krav på erstatning for tapt barndom når kommunen ikke har overholdt sine forpliktelser etter barnevernloven. For at du skal ha krav på erstatning må kommunen ved barneverntjenesten ha visst, eller burde visst om forholdene, samt at tiltak skulle ha vært iverksatt.
Hvilke krav stilles til kommunen?
Kommunen ved barneverntjenesten har et særlig ansvar overfor barn under 18 år. Det kommer frem av barnevernloven § 3-1 at kommunen skal “følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer”. Dette kalles kommunen aktivitetsplikt. Videre har kommunen et “spesielt ansvar for å forsøke å avdekke omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette”. Eksempler på tiltak som kan iverksettes er veiledning, dagtilbud, fosterhjem, plassering i institusjon eller omsorgssenter for mindreårige.
I vurderingen av hvilke tiltak som eventuel skal iverksettes er hensynet til barnets beste avgjørende jf. bvl. § 4-1.
Erstatning for tapt barndom
For at du skal ha krav på erstatning må du ha bli påført en fysisk eller psykisk skade som kommunen kjente eller burde ha kjent til. Kommunen må uaktsomt eller bevisst ha unnlatt å gripe inn, og skaden må ha påført deg et økonomisk tap, eller en varig og betydelig skade.
Det rettslige grunnlaget for erstatning er skadeerstatningsloven § 2-1. Vurderingsgrunnlaget vil være om kommunens behandling tilfredsstiller de krav som skadelidte, her barnet, med rimelighet kan stille til kommunen.
Foreldelse
Det er ingen absolutt grense for når slike saker foreldes. Foreldelsesfristen vil først begynne å løpe når man selv er klar over hva som har skjedd, at dette har ført til en skade og hvem som er ansvarlig for skaden. Dette er man som regel ikke klar over før i voksen alder. Det skal således mye til før en sak om skade på barn anses å være foreldet.
