Dette skjer med økonomien når man kommer på sykehjem

Eldrebølgen kommer mot oss i full fart, og vi kan forvente at behovet for sykehjemsplasser blir større fremover. Helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunene myndighet til å kreve at beboerne betaler en egenandel for langtidsopphold. Men hvordan beregnes dette? Har verdien på boligen, penger på sparekonto eller annen formue noe å si for egenandelens størrelse?

Egenandel for langtidsopphold

Etter helse- og omsorgstjenesteloven har kommunene myndighet til å kreve at beboere betaler en egenandel for sykehjemsopphold. Regler om beregning av egenandel for sykehjemsopphold finner vi i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Av forskriften fremgår det at egenandelen ikke skal overstige de reelle oppholdsutgiftene. Kommunen skal altså ikke tjene penger på å drive sykehjem.

Egenandelen vurderes individuelt, og varierer derfor fra person til person. Kommunen kan kreve inntil 75 % av beboerens inntekter som ikke overstiger folketrygdens grunnbeløp etter at et fribeløp er trukket fra (for tiden 9400 kroner per år). Av inntekter som overstiger folketrygdens grunnbeløp kan kommunen kreve en egenandel på inntil 85 % av sykehjembeboerens inntekt. Skatt og andre fradrag skal trekkes ut før egenandelen beregnes.

Sykehjembeboerens inntekt

Med inntekter regnes alle løpende inntekter. Dette innebærer at alt av pensjons-, arbeids-, nærings-, leie- og renteinntekter omfattes av inntektsbegrepet. Det samme gjelder for andre løpende trygdeytelser og annen avkastning av formue.

Sykehjembeboerens formue har ingenting å si for beregningen av vederlaget. Selve bankinnskuddet, verdien av huset, leiligheten, hytta og aksjene har altså ikke betydning for egenandelens størrelse.

Gaver og generasjonsskifte

Salg av sykehjembeboerens bolig har heller ikke noe å si for egenandelens størrelse. Dette gjelder også om boligen blir solgt med gevinst. Dersom salgssummen settes inn på en konto eller investeres i for eksempel aksjer, vil imidlertid kommunen kunne kreve vederlag med inntil 85 % av innskuddsrentene og/eller aksjeutbyttet.

Ettersom kommunen kan kreve vederlag med inntil 85 % av leieinntekter, er utleie av sykehjembeboerens hus eller leilighet sjeldent et lønnsomt alternativ til salg, i hvert fall ikke hvis man inkluderer utgifter til drift og vedlikehold. Dette er årsaken til at en del hus og leiligheter, som det ikke er utsikter til at sykehjembeboeren kan flytte tilbake til, blir stående tomme.

Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre et generasjonsskifte eller en gaveoverføring. Dette innebærer å overføre boligen, eller salgssummen etter et salg, til barn og barnebarn. Om sykehjembeboeren har aksjer i et familieselskap eller andre næringsinteresser, kan det være fornuftig å gjennomføre et generasjonsskifte. Regelverket om vederlag for sykehjemsopphold er altså ikke til hinder for at sykehjemsbeboeren overfører verdier til barn eller barnebarn.

Hva er samlet sett den beste løsningen?

Selv om gaveoverføringer og generasjonsskifte kan være løsningen på boligsalg og overgang til sykehjem, kan det også by på andre konsekvenser, som for eksempel skattemessig. Videre er det lett å glemme at overføring av fast eiendom ofte vil utløse dokumentavgift. Generasjonsskifter i selskapsforhold reiser også en rekke spørsmål, alt fra spørsmål om aksjonæravtaler til formuesskatt. Sitter sykehjemsbeboeren i uskiftet bo etter sin avdøde ektefelle, må også forholdet til arvelovens regler avklares. Før man setter i gang med større disposisjoner, i håp om å redusere egenandelens størrelse, er det derfor fornuftig å utrede hva som samlet sett er den mest fornuftige løsningen.

Ta grep før det er for sent. Vurder fremtidsfullmakt

I mange tilfeller utvikles det demens og andre alderdomsplager. Ofte er det nettop kognitiv svikt som er hovedårsaken til at eldre mennesker ikke lenger kan bli boende hjemme. Dersom den kognitive svikten har kommet så langt at den eldre ikke lenger er i stand til å ta hånd om seg selv eller sine økonomiske konsekvenser, kan det være for sent å ta grep. I slike tilfeller vil riktignok Statsforvalteren oppnevne en verge for sykehjembeboeren. Dette vil imidlertid vanskeliggjøre situasjonen. Vergen kan for eksempel ikke, uten samtykke fra Statsforvalteren, dele ut gaver med en verdi som overstiger skikk og bruk. Det anbefales derfor å ta grep før det er for sent.

I mange tilfeller kan det være vanskelig å ta opp praten om hva som skal skje når en nær relasjon er på vei til å bli pleietrengende. Et godt alternativ i en slik situasjon er fremtidsfullmakt. I en fremtidsfullmakt kan man bestemme hvem som skal ta var på sine økonomiske og personlige interesser når man selv ikke lenger er i stand til det. Fremtidsfullmakten må opprettes mens fullmaktgiveren enda er tilregnelig, og det gjelder strenge formregler for hvordan en fremtidsfullmakt skal opprettes. Vi kan reglene om fremtidsfullmakt, og hjelper deg slik at dette blir gjort riktig.