Endringer i tvisteloven
Den 1. juli 2023 trådte det i kraft endringer i tvisteloven. Endringene innebærer blant annet at det skal gjennomføres rettsmekling når retten finner det hensiktsmessig, samt at lagmannsretten er gitt en utvidet adgang til å nekte anker fremmet. Endringene er gjort for å oppnå en mer effektiv rettspleie, aktiv saksstyring og en større grad av proporsjonalitet i prosessen.
Rettsmekling
Tidligere var det ikke adgang til å beslutte rettsmekling hvis en part motsatte seg dette. Endringene i tvisteloven har imidlertid gjort at mekling kan besluttes likevel, dersom retten mener saken egner seg til det. Dette vil legge til rette for at saker kan få en løsning på et tidligere tidspunkt, og bidra til å unngå ytterligere kostnader for partene og samfunnet.
Å akspetere rettsmekling vil virke positivt inn for spørsmålet om sakskostnader for retten. I tillegg vil den som vinner en sak, ha krav på å få sine sakskostnader dekket av motparten. Det lønner seg derfor å bli bistått av en dyktig advokat. Våre advokater har lang erfaring i tvistesaker, og sørger for at dine interesser blir godt ivaretatt.
Terskelen for å nekte anker til lagmannsretten senket
Lovendringen har gitt lagmannsretten en utvidet adgang til å nekte anker fremmet. Tidligere kunne lagmannsretten bare avvise en anke hvis det var “klart” at anken ikke ville føre frem. Dette vilkåret er nå endret til at det kreves “klar sannsynlighetsovervekt”. Det skal derfor mindre til for at lagmannsretten kan nekte å ta opp en sak, sammenlignet med tidligere praksis.
Våre advokater har god erfaring med anke saker slik at de blir tatt opp av lagmannsretten. Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat om din sak.
Den språklige endringen har redusert risikoen for store sakskostnader ved behandling av en sak i to instanser. Dette gjør forhåpentligvis at terskelen for å ta ut sak i første omgang blir lavere.
Andre relevante endringer
Det er også gjort andre relevante og praktisk viktige endringer i tvisteloven. Det er blant annet innført et nytt tredjeledd i tvisteloven § 3-8. Bestemmelsen innebærer at dersom en parts krav på sakskostnader klart overstiger det som synes nødvendig i saken, skal retten informere parten om muligheten til å be retten fastsette prosessfullmektigens godtgjørelse. Dette gjør at ordningen med dommerfastsatt salær, som i dag brukes sjeldent, blir mer synlig og kjent.
Videre har det blitt gjort endringer som begrenser muligheten til å føre bevis om politiets og påtalemyndighetens interne saksforberedelse i straffesaker. Som et utgangspunkt kan ikke slike bevis føres. Riksadvokaten kan imidlertid samtykke til at beviset føres, og domstolene kan bestemme at beviset skal føres hvis det anses som strengt nødvendig for å opplyse saken. Det er også innført nye bestemmelser om vitners beskyttelse i barnevernssaker. I barnevernssaker som involverer skjult adresse, kan retten nå beslutte at vitner ikke trenger å oppgi navn og andre personopplysninger åpent i retten når det kan avsløre den skjulte adressen.
For å bidra til en mer aktiv saksstyring under saksforberedelsen er det også gjort endringer i reglene om planmøte, småkravsprosess og behandlingen i forliksrådet.