Dersom du har vært utsatt for politietterforskning eller annen straffeforfølging fra staten, kan du ha krav på erstatning for ditt økonomiske tap. Du kan også ha krav på oppreisningserstatning for ikke-økonomiske belastninger du er påført.
Hva er urettmessig straffeforfølgelse?
En straffeforfølgelse starter når en person blir siktet for en straffbar handling. En person er siktet når påtalemyndighetene erklærer han eller hun for siktet, når forfølgningen mot han er innledet ved retten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller andre liknende forhold mot han. Er en person blitt utsatt for urettmessig straffeforfølgelse, har straffesaken blitt henlagt eller vedkommende frifunnet.
Du kan ha krav på erstatning for straffeforfølgelse
Frifinnelse eller henleggelse av en straffesak gir i utgangspunktet krav på erstatning fra det offentlige jf. straffeprosessloven § 444. En person som har vært utsatt for urettmessig straffeforfølgelse kan ha både krav på erstatning for sitt økonomiske tap og oppreisningserstatning for ikke-økonomiske belastninger. Fra dette utgangspunkt finnes det imidlertid unntak.
Unntak fra hovedregelen om krav på erstatning følger av straffeprosessloven § 446. Erstatningen kan settes ned eller falle bort dersom siktede uten rimelig grunn har benyttet sin rett til å nekte å forklare seg eller har motvirket opplysning av saken. Videre kan erstatningen settes ned eller falle bort dersom siktede har gitt foranledning til etterforskningstiltakene. Det betyr at siktede har utvist atferd som fører til mistanke. Bakgrunnen for dette er at den siktede i en slik situasjon anses for å være nærmest til å bære ansvar og risiko for straffeforfølgningen. Erstatningen kan også settes ned eller falle bort dersom siktede har latt være å begrense skadene av forfølgningen.
