En veirett gir en særrett til å kunne bruke en vei over fremmed eiendom. Veiretten kan enten fås gjennom hevd eller ved stiftelse av en servitutt. Å ha en veirett gir deg retten til å ferdes på veien, dette betyr ikke at du automatisk har retten til å parkere. I noen tilfeller kan du ha retten til å kunne parkere på/langs veien. Slike retter kan ofte resultere i konflikt mellom naboer.
En veirett er en realservitutt som tilhører eiendommen. Det vil si at det ikke er deg som enkeltperson som har retten, men retten er knyttet til eiendommen. Ved å selge eiendommen vil en også miste retten til å kunne benytte deg av veien.
Når kan jeg ha lov til å parkere på veien når jeg har veirett?
For å kunne bestemme om en har retten til å parkere langs veien eller ikke må man foreta en tolkning av stiftelsesgrunnlaget. En veirett gir ikke automatisk retten til å kunne kjøre på veien, men gir en ferdelsrett. En veirett er en servitutt over fremmed eiendom. Det er denne servitutten som bestemmer hva en kan og hvem som kan benytte seg av veien. Står det i servitutten at en kan benytte veien etter eget ønske, vil du kunne parkere langs den – om det ikke er til særlig ulempe for grunneier.
I mange saker vil stiftelsesgrunnlaget være tvetydig og uklart. Ta derfor kontakt med en advokat for å være sikker på at du får de rettighetene du har krav på.
Det er også mulig å hevde retten til å parkere. Ved hevd kan en få rettigheter til å bruke veien, om man har brukt den i over 20 år og vært i god tro om at man kunne. Det er også et krav om at grunneieren må ha hatt mulighet eller grunn til å reagere. Om parkeringen ikke etterlater seg synlige spor i naturen, vil hevdstiden være på 50 år. Det betyr at om du har parkert bilen din langs veien, uten at det har skapt tydelige merker, må du ha brukt parkeringen som om den er din i over 50 år.
