En 21 år gammel mann fra Pakistan fikk innvilget tillatelse til å bo i Norge etter en seks år lang prosess. Mannen søkte i 2002, 14 år gammel, om familiegjenforening med sin far i Norge.
Far fikk foreldrerett
Foreldrene var skilt og moren bodde i Pakistan. For å få opphold er det et krav om at moren samtykker til dette. Dette gjorde hun, men Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) mente likevel at det heftet så stor usikkerhet ved samtykket at dette ikke ble akseptert. Faren gikk deretter til sak ved en pakistansk domstol og fikk tilkjent foreldreretten alene. Det var da ikke lenger et vilkår at moren måtte samtykke. Det ble fremmet en omgjøringsanmodning til UNE. Gutten var da nylig fylt 17 år. UNE behandlet imidlertid ikke anmodningen før et par uker før gutten fylte 18 år.
Fylte 18 år
Anmodningen ble avslått, men saken ble sendt tilbake til UDI til ny førsteinstansbehandling. Siden utlendingsloven har en regel om at det er svært mye vanskeligere for barn over 18 år å få familiegjenforening med sine foreldre i Norge, var det viktig at søknaden med all relevant informasjon var kommet til UDI før 18 års dagen. For å være på den sikre siden dro moren til den norske ambassaden i Islamabad og ga sitt uforbeholdne samtykke til at gutten kunne bo hos faren i Norge.
Søknaden ble avslått
På tross av alt dette avslo UDI søknaden 5 dager etter at han fylte 18 år, under henvisning til at det ikke var fremsatt søknad på riktig skjema påført bilde. Dette vedtaket ble også påklaget og samtidig ble det sendt inn nytt søknadsskjema som tilfredsstilte alle vilkår etter utlendingsforskriften. Denne søknaden ble imidlertid avslått da den var fremsatt etter 18-årsdagen. Avslaget ble opprettholdt av UNE i juni 08.
Forlik ga gutten rett til familiegjenforening
Osloadvokatene mente at saksbehandlingen i forbindelse med at gutten fylte 18 år bar preg av manglende veiledning, og trolig også feil lovtolkning.
