Ektefeller har adgang til å inngå avtale om formuesordningen. En slik avtale kalles ektepakt. For at en ektepakt skal være gyldig må ekteskapslovens formregler være overholdt. Ektepakter binder ikke bare ektefellene, men også arvingene.
Urimelig ektepakt?
En ektepakt som vil virke ”urimelig overfor en av partene” kan settes helt eller delvis ut av kraft, jf. ekteskapsloven § 46 annet ledd. Istedenfor å sette en urimelig ektepakt til side har domstolene adgang til å bestemme at den ektefellen som blir dårlig stilt har krav på å bli tilkjent et beløp fra den andre ektefellen, jf. ekteskapsloven § 46 andre ledd andre punktum.
Fikk medhold i at ektepakt var “urimelig”
I en sak som var oppe for Sør-Trøndelag tingrett var spørsmålet om en ektepakt kunne settes helt eller delvis til side som følge av at ektepakten var ”urimelig overfor en av partene”. I den aktuelle ektepakten var det inngått avtale om at ektefellene skulle ha fullstendig særeie. Senere var hele formuen til den ene ektefellen blitt overført til den andre. Et oppgjør i henhold til ektepakten ville lede til at den ene ektefellen ville bli stående på bar bakke, mens den andre ektefellen fikk 9 millioner.
Bakgrunnen for opprettelsen av ektepakten var at den ene ektefellen ønsket å gjøre sønnen arveløs. Ektefellen trodde ikke at skilsmisse ville komme til å bli aktuelt, og så derfor for seg at ektepakten bare ville få betydning ved hans død. Ett år etter opprettelsen av ektepakten krevde imidlertid den andre ektefellen skilsmisse.
Ektepakten måtte settes til side
Sør-Trøndelag tingrett uttalte at hvorvidt ektepakten var urimelig etter ekteskapsloven § 46 andre ledd berodde på en helhetsvurdering. I denne helhetsvurderingen ble det blant annet vektlagt at ektefellen som hadde opprettet ektepakten arbeidet som advokat. At han var den som ville bli dårlig stilt etter ektepakten burde han derfor ha forutsett. Dette talte mot å sette ektepakten til side.
At formålet med ektepakten var å omgå arvereglene talte også mot å sette ektepakten til side. At mannen hadde vært i en rettslig tvist med sin tidligere kone talte også mot lemping av ektepakten. På tross av dette kom tingretten frem til at ektepakten ville virke ”urimelig” overfor ektefellen, og at den dermed måtte settes til side. Resultatet av å gjøre ektepakten gjeldende fremstod etter rettens syn som så urettferdig at den måtte settes ut av kraft.
Dersom du har spørsmål vedrørende ektepakter, ta gjerne kontakt med oss. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.