Skilsmissefellen mange ikke kjenner til
Når ikke annet er avtalt, er utgangspunktet at alt man tjener under ekteskapet er felleseie. Det betyr at alt som hovedregel skal deles 50/50 ved en skilsmisse. Det er imidlertid en ting mange ikke kjenner til, og det er hva som skjer med ektefellenes gjeld. Gjeldsavleggelsen en av de mest krevende temaene å ta hånd om, og vi anbefaler derfor å bli bistått av en advokat som er ekspert på området.
Gjeldsavleggelsen
Utgangspunktet er at ektefellenes felleseiemidler skal deles likt mellom ektefellene. Før ektefellenes midler går til likedeling kan det imidlertid trekkes fra gjeld. Det er denne prosessen som kalles for gjeldsavleggelsen.
Formålet med gjeldsavleggelsen er å finne ut hvor store verdier som skal gå til likedeling. Ved gjeldsavleggelsen er det viktig å skille mellom den gjelden som ektefellene hefter for alene, og den gjelden de begge er ansvarlig for. Dette får betydning for om gjelden kan trekkes fra i felleseiemidler eller særeiemidler. Forskjellen på felleseie og særeie kan du lese mer om her.
Skillsmissefellen mange ikke kjenner til
Etter ekteskapsloven er utgangspunktet at en ektefelle ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen. I praksis vil imidlertid all gjeld påvirke begge ektefellene ved en skilsmisse, siden hver av dem kan trekke fra gjeld før midlene går til likedeling. Man kan dermed risikere at en betydelig del av felleseiemidlene blir spist opp av den andre ektefellens gjeld.
Et illustrerende eksempel kan være et ektepar som eier en gjeldsfri bolig som er verdt 4 millioner kroner. Ektefellene eier boligen 50/50, og har derfor verdier til 2 millioner kroner hver. Den ene ektefellen har imidlertid opparbeidet seg en gjeld på 1 million kroner, og har derfor i realiteten verdier til kun 1 million kroner som kan deles med ektefellen. Totalt har de dermed 3 millioner kroner som skal likedeles, noe som gir 1,5 millioner kroner hver.
I et slikt tilfelle blir den som har mye gjeld belønnet, og kommer bedre ut av det enn den som har lite eller ingen gjeld. Det er viktig å være klar over reglene om dette for å unngå ansvar for den andre ektefellens uansvarlige pengebruk.
Negativ formue
Har en av ektefellene gjeld som overstiger verdiene han eller hun sitter på, kan ikke den andre ektefellen belastes. Med andre ord kan man ikke trekke fra sin egen gjeld i den andres fellesverdier. Det vil si at dersom du har gjeld på 1,4 millioner, men verdier til 1 million kroner, sitter du igjen med en gjeld på 400 000 kr. Du har ingenting å dele med ektefellen din, men hvis ektefellen din er gjeldsfri og har verdier til 1 million kroner, må vedkommende dele halvparten av verdiene sine med deg. Du får dermed 500 000 kr i skilsmisseoppgjøret.
Hvilken gjeld kan det gjøres fradrag for?
Det er ikke all gjeld det kan gjøres fullt fradrag for i likedelingsmidlene. Gjeld som for eksempel en ektefelle har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter ekteskapsloven § 59 (skjevdeling), kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidler ikke er stor nok til å dekke gjelden. For studiegjeld og forbruksgjeld kan det bare gjøres fradrag for en forholdsmessig del. Du kan lese mer om hvilken gjeld det kan gjøre fradrag for her.
Slik sikrer du deg
Det finnes flere ulike måter å sikre seg mot at sin egen formue tappes for verdi på grunn av den andre ektefellens gjeld. Man kan for eksempel gjennom ektepakt enten avtale fullt eller delvis særeie. Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om skilsmisse. Våre advokater kan reglene og unntakene og vil gi deg råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.
